fbpx Helsesykepleiere får undervisningspakke om ulovlig deling av nakenbilder Hopp til hovedinnhold

Helsesykepleiere får undervisnings­pakke om ulovlig deling av nakenbilder

bildet viser ei ung jente med mobil
SJELDNERE ENN MANGE TROR: Kripos foreslår å la elevene gjette hvor mange som har sendt et nakenbilde av seg selv i løpet av det siste året. Det er nemlig ikke slik at «alle gjør det». Det er kun en av ti, ifølge de siste tallene fra Barn og Medier 2020. (Foto: Aleksandr Davydov, Mostphotos)

Politiet har sett mange saker der ungdom sender et nakenbilde til noen de stoler på, men så spres bildet likevel videre. Nå kan barn ned i tiårsalderen lære om temaet ved hjelp av helsesykepleierne og undervisningsopplegg fra Kripos.

I høst lanserte Kripos en ny versjon av undervisningsopplegget «Delbart?», som skal gi barn og ungdom mer kunnskap om ulovlig deling av seksualiserte nakenbilder.

Målsettingen er å lære barn å ta gode digitale valg, slik at de vet hva som er lov og ikke lov, men også hva som er greit og ikke.

– Opplegget innbyr til diskusjon og refleksjon, og samtidig har vi sett eksempler på at barn tar kontakt med helsesykepleiere, lærere eller andre voksenpersoner de stoler på, og forteller om noe de har opplevd etter å ha vært gjennom undervisningen, skriver Jonas Fabritius Christoffersen hos Kripos til Sykepleien.

Kripos er politiets nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet. 

Hva som er greit og ikke

Fra før finnes en versjon som kun politiet underviser i, gjerne med helsesykepleiere til stede. Den tar for seg lovverket og hva som er straffbart. Den nye utgaven er tilrettelagt for dem som jobber med barn og unge og handler mer om refleksjon rundt hva som er greit og ikke. Denne versjonen kan altså holdes av helsesykepleiere alene.

Målgruppen er også utvidet. Tidligere var det bare for ungdomstrinnet, men nå skal også elever på mellomtrinnet på barneskolen lære seg å ta gode digitale valg, og få opplæring i hva som er greit og ikke greit med å ta, ha og dele seksualiserte bilder og videoer.

Dette er «Delbart?»
  • Undervisningsopplegget «Delbart?» ble først lansert i 2019.
  • Hovedmålgruppen er ungdom i alderen 13–16 år og deres foreldre og foresatte.
  • Politiet fikk tilbakemeldinger om behov for å bruke undervisningsopplegget også for 5.–7.-klassinger. Det er derfor laget en versjon av undervisningsopplegget som er tilpasset disse barna. Her er det mindre vekt på hva som er straffbart, og det legges til rette for at andre enn politiet kan undervise.
  • Helsesykepleiere får tilgang til undervisningsmateriellet under avsnittet «Råd og undervisningsmateriell» her.

– Helt klart behov for det

– Det er veldig bra at Kripos lager dette, og det er helt klart behov for det. De har masse kompetanse på området, og jeg tenker det er bra at det kommer noe som blir likt over hele landet, sier Ann Karin Swang, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere NSF.

Hun kjenner ikke til helsesykepleiere som har brukt denne undervisningspakken, men tenker at det er et opplegg de helt fint kan «kjøre». Hun er også glad for at de kan nå de yngre barna med dette temaet.

– Det er svært viktig at denne informasjonen kommer lenger ned i alder. Ungdomsskolen er for seint. De må starte tidligere. Egentlig synes jeg de bør starte før mellomtrinnet også, men dette er i alle fall en begynnelse. Det kan heller gjentas på ungdomsskolen, ikke starte der.

Ann Karin Swang, faggruppeleder, helsesykepleier
MÅ STARTE TIDLIG: Ann Karin Swang, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere NSF, er glad for at undervisningsopplegget er tilpasset de yngre barna. – Ungdomsskolealder er for seint, sier hun. Foto: Privat

Fra første klasse

Ann Karin Swang ser at mange barn er på sosiale medier lenge før aldersgrensen, som pleier er å være 13 år. Ofte godkjenner foreldre at de deltar på sosiale medier helt nede i 8–9-årsalderen.

– De som ikke gjør det, faller ofte utenfor en del av det sosiale på skolen og i klassen. Dette er ikke et argument for at barn eller voksne skal bryte anbefalt aldersgrense, men vi må forholde oss til deres virkelighet. Og de trenger å få informasjon om konsekvenser da. Ikke alle foresatte er like mye «på».

– Når vil du ha temaet om hva som er delbart inn i skolen, da?

– Mange barn får smarttelefoner, ipader og annet allerede ved skolestart. Med andre ord tenker jeg dette bør inn fra første klasse, med tilpasset opplegg for alder. Noen skoler er såkalte «ipadskoler». Det er fullt mulig å ta bilder av hverandre og sende på nettbrett også. Temaer som omhandler hva som er delbart, har ingen nedre aldersgrense, men jeg tenker at politiet blir veldig voldsomt for de aller yngste.

Film, spørsmål og veileder

Hanne Andreassen jobber som forebygger hos Kripos og har vært med å utvikle undervisningsopplegget. Hun forteller at det består av en film med innbakte spørsmål, slik at helsesykepleier eller den som viser filmen, kan pause for diskusjon underveis. Det følger også med en veileder for den som skal undervise.

– Filmen tar 18 minutter, men det er opp til den som underviser, hvor lang tid man vil sette av til diskusjon og om man vil dele opp i mindre grupper eller basere seg på plenumsdiskusjon, sier hun.

– Skal man kjøre samme opplegget igjen på ungdomsskolen?

– Vi tenker at tematikken må gjentas. Det glemmes fort hvis man bare hører om det én gang som tiåring. Det bør kanskje ikke være akkurat samme opplegg, men samtidig gjør det ikke noe med gjentakelse, slik at man får det med seg. Det kan også være en idé å ta en runde på foreldremøter om dette temaet. Ikke alle foreldre vet hvor grensene for hva som er straffbart går, sier Andreassen.

Hjelp til å svare

Som del av undervisningsopplegget er det også utviklet svarbilder og gif-er som kan hjelpe barn og unge med å håndtere uønskede nakenbilder og henvendelser om å sende slike bilder og filmer. Her er en variant:

bildet viser del av undervisningsopplegget Delbart

– Må være systematisk og gjennomtenkt

Selv om Ann Karin Swang applauderer undervisningsopplegget, skulle hun ønske det var et kompetansesenter for helsesykepleiertjenesten som sikret kvalitet og systematikk i innføringen av ulike undervisningsopplegg.

– Det er viktig at det ikke lages tusenvis av undervisningsopplegg som forventes gjennomført av oss. Dette må være systematisk og gjennomtenkt. Kanskje Kripos kunne samarbeidet med praksisfeltet skolehelsetjenesten, slik at dette kunne tilpasses undervisning som skjer på barneskolen i forhold til pubertet, foreslår Swang.

– Vi er jo styrt av de oppdragene vi får, men det er en god idé, repliserer Andreassen.

– Hadde vår tjeneste hatt et kompetansesenter, kunne et slikt samarbeid vært satt i gang, og slik kunne vi fått et opplegg som var tilpasset vår tjeneste og inkludert i våre allerede lovpålagte oppgaver ute i skolene, sier Swang.

De færreste deler nakenbilder av seg selv

I oktober kom de siste tallene fra Barn og Medier 2020, der omtrent 4000 barn og unge mellom 9 og 18 år har blitt spurt om sine medievaner. Nesten 1900 av dem mellom 13 og 18 år ble spurt om deling av nakenbilder.

  • 12 prosent av 13–18-åringene har delt nakenbilde av seg selv det siste året.
  • Sammenliknet med 2018 har andelen 13–14-åringer som har delt nakenbilde av seg selv, ligget stabilt på 6 prosent. 15–16-åringer som har delt nakenbilde av seg selv, har sunket fra 16 til 10 prosent. Mens andelen 17–18-åringer som har gjort det, økte fra 17 til 20 prosent.
  • 46 prosent av 13–18-åringene har blitt spurt om å sende eller dele et nakenbilde av seg selv. Andelen øker med alder, og er størst blant jentene. 42 prosent av dem som ble spurt om å sende eller dele et nakenbilde, ble spurt av en ukjent på nettet.
  • 12 prosent har i løpet av det siste året sendt eller delt et nakenbilde av seg selv, og 13 prosent av dem som har gjort dette, har fått betalt for det.
  • Fire av ti 13–18-åringer har selv fått tilsendt nakenbilder av andre. Andelen øker med alder og er høyest blant jentene. Av dem som har fått tilsendt nakenbilder, fikk 40 prosent bildene fra en ukjent på nettet.

Kilde: Medietilsynet – Barn og medier 2020

Økning i seksuallovbrudd

– Filmen handler om Kajsa som får et nakenbilde av seg selv spredt på nettet. Helsesykepleiere er gjerne kvinner. Hvordan skal dere få med gutta på diskusjonene?

– Det kunne like gjerne vært Kristian 13 år filmen handlet om, fordi dette skjer gutter, også. Men det er jo gutter med i filmen, og vi prøver å få dem med i refleksjonene med spørsmålene som stilles underveis, sier Andreassen hos Kripos.

I begynnelsen er dessuten Kajsa med på å spre en film med en gutt som er ufrivillig filmet, for her er det mange aspekter rundt det å sende, dele, ha og be om bilder som er behandlet.

– Har det vært en økning i straffesaker om dette temaet?

– Vi ser en økning i antall seksuallovbrudd generelt, og i seksualiserte bilder av barn. Men straffesaksstatistikken skiller ikke på om bildene er lastet ned fra nettet, eller om de er sendt fra noen, så her vet vi ikke sikkert om det er en økning. Konfliktrådene har imidlertid meldt om en økning i saker som angår deling av nakenbilder.

Dette sier straffeloven
  • Det er ikke lov å sende seksualiserte bilder til noen under 16 år, eller noen eldre som ikke har gitt samtykke til det.
  • Det er som utgangspunkt straffbart å ta, ha eller dele nakenbilder eller film av noen som er under 18 år.
  • Unntaksvis kan straffen falle bort dersom gutten/jenta har et nakenbilde av noen som synes det er greit at vedkommende har bildet (for eksempel kjæresten), gitt at de er omtrent like i alder og utvikling, og den som blir avbildet, er mellom 16 og 18 år. Det er uansett forbudt å dele bildet videre.

Kilde: politiet.no/delbart

Dickpics og slutshaming bør inn i seksual­undervisningen

Lepper som suger på en tommel gjennom mobilen
JENTER VS. GUTTER: Jenter risikerer å bli «slutshamet» dersom bildene av dem deles og spres. Gutter derimot kan komme styrket ut av slike situasjoner ved at de får «kred» og status.  Foto: Mostphotos

Smarttelefonen har blitt et vanlig hjelpemiddel for å utforske og dyrke egen seksualitet. Ofte går det bra, men av og til ikke. Helsesøstre bør bidra med kunnskap for å oppnå trygg seksualitet på nett. 

Dickpics

Dickpics er bilder av penis, gjerne erigert, som sendes til andre som en «gave», en invitasjon eller bare for å se hva som skjer (9).

Slutshaming

Slutshaming handler om å påføre jenter skam som en sanksjon for å ha brutt normer knyttet til utseende eller seksualitet (8).

De fleste har i dag et nært og kjært forhold til smarttelefonen sin, og mye tyder på at kommunikasjonen formes av denne konstante tilgangen på nett og sosiale medier. Vi er født med et ønske om tilknytning, og dette er en sterk drivkraft for å søke etter og være sammen med andre. Sosiale medier er konstruert slik at det spiller på dette behovet og gir en illusjon av å være sammen (1).

Sosiale medier lar oss dele alt fra politiske holdninger til mer banale ting som for eksempel bilder av hva man har på tallerkenen. Vi befinner oss i en tid der vi vurderer hverandre ut fra likes, venner og kommentarer. Unge skaper ikke bare profiler men også identiteter gjennom sosiale medier. En viktig del av ungdomstiden handler om å danne sin egen identitet. Dette skjer gjennom en sosial og relasjonell prosess, hvor unge sammenlikner seg med hverandre og forstår seg selv ut ifra menneskene rundt og gjeldende ungdomskultur (2).

Identitet på nett

Forskning viser at unge bruker internett og sosiale medier til å presentere seg selv, få tilbakemeldinger og kommunisere med andre som en del av identitetsutviklingen (3). Profilene de unge oppretter på nett, stemmer gjerne overens med aktuelle trender i kulturen og forventninger fra venner på hva som er innafor og ikke. Det finnes altså ikke et klart skille mellom identitetsdannelse online og offline.

Ungdomstid handler også om seksualitet, og nettet har blitt en vanlig arena for seksuell utforskning og utprøving av seksuelle grenser. Vennskap og flørt gjennom apper og nettsider, kan oppleves like sterkt som i mer tradisjonelle former. Mange opplever at terskelen for å dele og kommunisere er lavere på nett enn ansikt til ansikt (4). Her kan man finne en potensiell partner og dele intime sider av seg selv gjennom tekst, bilder og video. Og anonymt om ønskelig.

Nettet har blitt den største og mest tilgjengelige arenaen for utforskning av egen seksualitet.

Ved å flytte flørt og sex over på en skjerm, har avsenderen muligheten til å redigere og fremstille egen seksualitet. Dette gir mange en etterlengtet kontroll over hvordan man fremstår seksuelt (5). Nettet har blitt den største og mest tilgjengelige arenaen for utforskning av egen seksualitet, også for barn og unge. Dette gjør at yngre mennesker nå står overfor valg som før kom senere i livet (6). Seksualitet og etablering av identitet på nett har flere positive sider, men kan også få alvorlige konsekvenser.

Ser ikke konsekvensene

Et risikomoment er tenåringshjernen i seg selv. Den er, som mange påpeker, under utvikling, noe som gjør det er vanskelig å planlegge fremover og se konsekvensen av egne handlinger. Mange er ikke modne nok til å filtrere informasjonen de får, og kan derfor tråkke over grenser de normalt ikke ville ha gjort. Dette kan skyldes en kombinasjon av spenningssøken og mangel på impulskontroll (7). Unge har rett og slett dårligere forutsetninger for å se konsekvenser enn voksne. 

I en rapport fra Barneombudet forteller unge at de tror at noe av grunnen til at seksuelle krenkelser skjer i så utbredt grad på nett handler om at man ikke møter hverandre ansikt til ansikt. Det kan ifølge ungdommene gjøre at det hele føles mer uvirkelig og på den måten senke terskelen for å krenke andre (8). Nettet gir oss mulighet til å ha relasjoner uten nødvendigvis å ha noe av det som er det viktige med forhold i det virkelige liv, nemlig forpliktelser og trygghet (4).

Tar større risiko

Muligheten for å være anonym på nett skaper en illusjon om avstand mellom sender og mottaker og kan gjøre at det er lettere å presentere egen seksualitet. Men det kan også føre til at egne og andres grenser blir utydelige, noe som igjen kan bidra til å senke terskelen for å true eller presse noen (9).

I tillegg til at man kan være anonym, kan digital seksualitet lokke en til å slippe seg mer løs. For eksempel innbyr bilder som forsvinner på Snapchat, til å sende bilder man ellers ikke ville ha delt på Facebook. Denne flyktigheten fører ofte til at man tar større risiko (1). Å vise seg naken på en skjerm i noen sekunder, sammenliknet med det å møte opp naken på en date, er to vidt forskjellige ting. Vi oppfører oss altså annerledes mot andre på nett enn i virkeligheten, og vi er mer forsiktig med hva vi sier og viser når vi står ansikt til ansikt med noen (9).

Med en skjerm mellom seg og mottaker kan det være enklere å kle av seg, men også enklere å krenke andre.

Smarttelefonens naturlige plassering i hånda og den umiddelbare tilgjengeligheten gjør at seksuelle impulser kan leves ut, nesten i samme øyeblikk som de kommer inn. Kanskje rekker man ikke å tenke helt igjennom situasjonen. I tillegg forsvinner underliggende kroppsspråk og visuelle signaler i skjermoverføringen. Noe som kan gjøre etiske vurderinger og følelsen av empati mer utilgjengelig. Med en skjerm mellom seg og mottaker kan det være enklere å kle av seg, men også enklere å krenke andre (9).

Digital dømmekraft

Både erfaring, forskning og rapporter tilsier at kunnskap om seksuelle krenkelser er mangelfull hos ungdom (7, 8, 10). Mange unge er usikre på om hvor egen grenser går og hva som regnes som voldtekt. Dette ser vi gjennom medieoppslag og spørsmål rundt gråsonesex og sovevoldtekter. Unge lurer på hva som forventes av dem som seksuelle partnere. Barn og unge som sliter med å identifisere og ivareta egne grenser i virkeligheten vil naturlig nok møte dette problemet også på nett.

En del av dette handler om manglende bevissthet og at de unge ikke har nok kunnskap. Flere av spørsmålene om temaet som blir sendt inn til Ung.no sin spørretjeneste for ungdom på nett, handler om nettopp dette. Er det lov? Kan jeg anmelde? (11).

Barneombudets rapport (8) peker på at unge har dårlig kunnskap om hva som er lov og ikke lov når det gjelder seksuelle krenkelser. Mange unge forteller at de ikke vet hvor grensene går og at de heller ikke er sikre på straffenivået. En undersøkelse av Norsk senter for informasjonssikring viser også at flere unge ikke vet at deling uten samtykke kan være et lovbrudd. Mange tenker at det å sende bilder er vanlig og at når noe først er delt så må du regne med at det spres videre (10).

Føler press

Deling av bilder uten samtykke er bare én del av det man betegner som seksuelle krenkelser på nett og det virker til å være like vanlig blant jenter og gutter. Det er bekymringsfullt og tankevekkende at litt under én av tre jenter føler seg presset til å sende nakenbilder, mens knapt noen gutter føler seg presset. Isoleres 16-åringene i undersøkelsen, kommer det frem at hele 40 prosent av jentene som hadde sendt nakenbilder følte at de ble presset til å gjøre det (12).

Unge forteller om utpressing i form av trusler om å publisere eller sende bilder videre dersom de ikke sender flere bilder eller betaler en viss sum. Noen forteller om falske profiler, hvor man blir lurt til å sende innhold fordi de tror at mottakeren er noen andre, gjerne noen de har tillit til eller følelser for. Bilder og videoer på avveie blir også brukt som middel for å bevisst mobbe og krenke andre. Alt dette er straffbare handlinger som oppleves som krenkede av offeret (8, 11).

Tillit til mottaker, gruppepress og det å prøve ut grenser oppgis som årsaker til at de likevel sendte innholdet.

En av aktørene som skal øke folks digitale kompetanse samt gi råd og veiledning på nett, er Slettmeg.no. Nettstedet får mange henvendelser fra unge som har fått bilder og videoer av seg selv spredt på nett. Slettmeg.no forteller at mange føler seg dumme, fortvilte, skamfulle og rettsløse etter å ha delt eller fått delt egen intimitet på denne måten. Flere oppgir at de innerst inne visste at de ikke burde gjøre det. Tillit til mottaker, gruppepress og det å prøve ut grenser oppgis som årsaker til at de likevel sendte innholdet (13).

Kjønnsforskjellen

Det er en forskjell mellom jenter og gutter. Et eksempel på dette er det fascinerende fenomenet «dickpics». Her sender gutter og menn bilder av sin erigerte penis til mottakere av begge kjønn som ikke har bedt om det. Dette oppleves som krenkende av mange, på lik linje med den bukseløse blotteren i trenchcoat. Her er det en klar kjønnsforskjell, og jeg har så langt ikke lest eller hørt om gutter eller menn som har fått tilsendt uønskede vulvabilder.

Det er ingen tvil om at gutter også blir utsatt for seksuelle krenkelser på nett, men det er hovedsakelig gutter som presser, maser og krenker andre på nett. Og det er en overvekt av jenter som føler seg maset på, presset, og krenket (14).

Tradisjonelt har informasjon og holdningskampanjer rettet seg mot avsenderne av intime bilder, hvor unge oppfordres til å tenke seg om før de kler av seg eller sender bilder til noen (15). Dette er med på å stramme inn de moralske grensene for hva som regnes som høvelig oppførsel blant, hovedsakelig, jenter.

Skyldspørsmål

Selv om verden har gått fremover, tenker mange på kvinnelig seksualitet som noe rent som må beskyttes mot farene på nett. Dette er med å plassere ansvaret hos offeret og med dette rettferdiggjøre offerklandring eller «slutshaming» om du vil. Hvor tanken om at skylden ligger hos den som kler av seg, fremfor dem som deler og sprer det (16). 

Gutter derimot kan komme styrket ut av en slik situasjon ved at de kan få «kred» og status (17). Mannlig seksualitet fremstilles ofte som en pågående og aggressiv urkraft som manifesteres i en guttekultur hvor idealet er å være sterk og tåle, i tillegg til å være målbevisst og tydelig på egne ønsker. I tillegg skal ikke gutta vise svakhet ved å fortelle om det som er vanskelig og be om hjelp (9). Det er naturlig å tenke at dette hever terskelen for mange gutter til å si ifra dersom de blir utsatt for noe (8).

Må med i undervisningen

Forskjellen mellom kjønnene må inn i seksualundervisningen for å bevisstgjøre de unge på kvinnelig og mannlig seksualitet, og de ulike forventninger som stilles til gutter og jenter, også på nett. Vi må snakke om hvem som begår de mest alvorlige krenkelsene og hvilke sanksjoner som rammer hvem når intime bilder eller videoer blir spredt.

Barneombudet peker på at unge selv ønsker kunnskap om lover, regler og konsekvenser knyttet til nettbruk.

Det kan få fatale konsekvenser om dårligere evne til å vurdere konsekvenser og manglende kunnskap om hva som er lov og ikke lov på nett, kombineres med lett tilgjengelig teknologi og ubegrensede muligheter for kommunikasjon (18). Heldigvis er det naturlig å tenke at god kjennskap til lovverket, og kunnskap om egne og andres grenser, vil virke forebyggende.

Barneombudet (8) peker på at unge selv ønsker kunnskap om lover, regler og konsekvenser knyttet til nettbruk. De understreker at alle har en stor jobb å gjøre for å endre holdninger, opplyse og hjelpe dem som trenger det – fra barnehagestadiet til videregående skole. Undervisningen må også være bevisst kjønnsforskjellene, både for å skape forståelse og for få til gode refleksjoner rundt temaet.

Referanser

1.    Velten JC, Arif R, Moehring D. Managing Disclosure through Social Media: How Snapchat is Shaking Boundaries of Privacy Perceptions. The Journal of Social Media in Society. 2017;6(1):220–50.

2.    Erikson EH. Identity, youth and crisis. London: Faber & Faber; 1968.

3.    Mascheroni G, Vincent J, Jimenez E. «Girls are addicted to likes so they post semi-naked selfies»: Peer mediation, normativity and the construction of identity online. Cyberpsychology: Journal of psychosocial research on cyberspace. 2015;9(1).

4.    Kofoed J, Larsen MC. A snap of intimacy: Photo-sharing practices among young people on social media. 2016.

5.    Bianchi D, Morelli M, Baiocco R, Chirumbolo A. Sexting as the mirror on the wall: Body-esteem attribution, media models, and objectified-body consciousness. Journal of Adolescence. 2017;61(Supplement C):164–72.

6.    Korenis P, Billick SB. Forensic implications: adolescent sexting and cyberbullying. Psychiatr Q. 2014;85(1):97–101.

7.    Livingstone S, Smith PK. Annual research review: Harms experienced by child users of online and mobile technologies: The nature, prevalence and management of sexual and aggressive risks in the digital age. J Child Psychol Psychiatry. 2014;55(6):635–54.

8.    Barneombudet. Alle kjenner noen som har opplevd det: Samtaler med ungdom om seksuelle krenkelser – 2018. Tilgjengelig fra: http://barneombudet.no/wp-content/uploads/2018/02/Barneombudets-rapport-om-seksuelle-krenkelser-enkeltsider-pdf-lowres.pdf (nedlastet 18.05.18).

9.    Hainer C. Menn viser fram pikken sin. Oslo: Cappelen Damm; 2018.

10.    NorSIS Nsfi. Trusler og trender 2017–2018. Tilgjengelig fra: https://norsis.no/wp-content/uploads/2017/12/tt17-18_web_endelig_v2.pdf (nedlastet 18.05.18).

11.    Ung.no. Tilgjengelig fra: http://www.ung.no/ (nedlastet 18.05.18).

12.    Medietilsynet. Barn & medier 2016: 9–16-åringers bruk og opplevelser av medier. Fredrikstad; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2016_barnogmedier.pdf (nedlastet 18.05.18).

13.    Slettmeg.no. Årsrapport 2015 [27. november 2016]. Tilgjengelig fra: https://slettmeg.no/wp-content/uploads/sites/3/2016/05/Slettmeg-no-%C3%A5rsrapport-2015-digital.pdf (nedlastet 06.06.18).

14.    Lee M, Crofts T. Gender, Pressure, Coercion and Pleasure: Untangling motivations for sexting between young people. The british journal of criminology. 2015;55(3):454–73.

15.    Ahern NR, Mechling B. Sexting: Serious problems for youth. J Psychosoc Nurs Ment Health Serv. 2013;51(7):22–30.

16.    Breen M, Schultz M, Jordahl J. F-ordet: 155 grunner til å være feminist. Oslo: Forl. manifest; 2015.

17.    Ringrose J, Harvey L, Gill R, Livingstone S. Teen girls, sexual double standards and ‘sexting’: Gendered value in digital image exchange. Feminist Theory. 2013;14(3):305–23.

18.    Jensen FE. Tenåringshjernen: hjerneforskerens overlevelsesguide til livet med ungdom. Oslo: Pax; 2017.