fbpx Håper å starte vaksineringen tidlig neste år: – Vi jobber som gale Hopp til hovedinnhold

Håper å starte vaksineringen tidlig neste år – Vi jobber som gale

PÅ VEI: Det er de norske kommunene og sykehusene som skal stå for selve vaksineringen, som blir gratis. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Norske helsemyndigheter jobber på spreng for å planlegge massevaksineringen når covid-19-vaksinene er klare. Hvilke personer som skal få vaksinen først og sist, avgjøres av politikerne i midten av desember.

– Vi er nærmere 100 mennesker som jobber som gale nå, for å gjøre alt dette klart. Sånn at vi kommer raskt i gang og ikke mister noe tid når vaksinene kommer til landet, sier overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.

– Planleggingen er ekstremt krevende, fordi mye ennå er ukjent. Det ene er hvilke vaksiner vi får, og hvilke egenskaper de har. Det andre er når de kommer, og hvor mange doser vi får i første omgang, sier Aavitsland.

De lovende vaksinenyhetene gjør at regjeringen håper å starte vaksinering mot covid-19 i Norge i starten av neste år. Det sa statsminister Erna Solberg (H) på en pressekonferanse onsdag.

Vaksinerekkefølgen

Rekkefølgen skal bestemmes av regjeringen i desember. Folkehelseinstituttets ekspertutvalg har allerede foreslått at risikogrupper, helsepersonell og andre i kritiske samfunnsfunksjoner bør stå først i køen.

– Det forventes at den endelige anbefalingen vil bli ferdig i løpet av den første halvdelen av desember, sier Jasper Littman, Fagdirektør i FHI, til Sykepleien. 

I infografikken under ser du hvordan andre land vurderer å vaksinere befolkningen.

Tre vaksiner er nå til godkjenning hos Det europeiske legemiddelkontoret (EMA). En godkjenning hos EMA betyr at vaksinene også blir godkjent av Legemiddelverket i Norge.

– De tre vaksinene er inne til såkalt «rolling review». Det er en ordning der man vurderer dataene fra studiene etter hvert som firmaene sender dem inn, for å spare tid, sier overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket til NTB.

Venter på mer data

Produsentene av de tre vaksinene har alle offentliggjort lovende resultater fra de store fase-3, av studiene med rundt 30 000 deltakere. Firmaene hevder at vaksinene gir fra 70 til 95 prosent beskyttelse mot covid-19-sykdom, og at det ikke funnet alvorlige bivirkninger.

– Men vi kan ikke godkjenne vaksiner på grunnlag av pressemeldinger. Nå må selskapene levere dokumentasjonen de har til EMA, sånn at ekspertene der kan vurdere om dokumentasjonen holder, sier Hortemo.

Han håper de første firmaene leverer disse datapakkene til EMA i løpet av desember.

VENTER PÅ DOKUMENTASJON: Sigurd Hortemo er overlege og medisinsk rådgiver i Statens legemiddelverk. Foto: Vidar Ruud / NTB

– Hvis alt går på skinner, kan en betinget godkjenning være klar 3–4 uker senere. EMA vurderer om effekt og sikkerhet er godt dokumentert, og om selve produksjonen av vaksinen er forsvarlig. Det er avgjørende at denne vurderingen blir gjort ordentlig – uavhengig av politiske ønsker og uavhengig av hvilke vaksiner EU har avtaler om å kjøpe inn, sier han.

Det norske legemiddelverket deltar i vurderingen av dokumentasjonen gjennom sitt samarbeid med EMA. Hortemo understreker at det ikke er noen automatikk i at vaksinene blir godkjent.

– Men det er store legemiddelselskapER som står bak, så det er grunn til å tro at dokumentasjonen holder.

Sendes til hele landet

Hvis alt går bra med godkjenningen, kan de første vaksinene altså være klare til levering i løpet av januar. Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som kjøper inn vaksinene på vegne av regjeringen.

– Vi distribuerer videre til kommunene og til sykehusene, som gjør selve vaksineringen. Dette skal være både gratis og frivillig for dem som blir vaksinert, sier Aavitsland.

Kommunene har lang erfaring med vaksinering av befolkningen gjennom de årlige influensavaksinene. Hvordan det organiseres, kan variere litt.

– Noen kommuner vil kanskje samarbeide med fastlegene om vaksineringen, mens andre kanskje vil gjøre det i egne lokaler, sier Aavitsland.

De første vaksineleveransene vil trolig være små, og det vil derfor være streng prioritering på hvem som blir vaksinert først.

– Overveldende innsats

To av de tre vaksinene som nå er til EU-godkjenning, er såkalte mRNA-vaksiner, som må lagres på svært lav temperatur. Dette har Norge forberedt seg på.

Det er første gang mRNA-vaksiner brukes på denne måten hos mennesker.

– Det vi ser nå, er resultatet av en imponerende vitenskapelig innsats fra både kommersielle aktører og akademia. Fra man kartla virusets arvestoff tidlig i 2020, og til man allerede nå har flere aktuelle vaksinekandidater. Det tror jeg ingen hadde sett for seg, sier Hortemo.

– Det er helt unikt at det har gått så raskt. Vanligvis tar utvikling av nye vaksiner flere år, sier overlegen.

– Jeg er bekymret for logistikken rundt massevaksineringen

bildet viser helsesykepleierleder Ann Karin Swang
GEDIGEN JOBB: – Selve stikket tar bare noen sekunder, men vi er bekymret for alt som må gjøres både før og etter det. Det underkommuniseres at det er en gedigen jobb kommunene står overfor, sier Ann Karin Swang, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere, NSF. Foto: Hallgeir Vågenes / NTB

– Massevaksinasjon mot covid-19 kan ikke sammenliknes med vaksinasjonen mot svineinfluensaen i 2009. Dette blir mye mer omfattende siden vi står midt i en pandemi, sier helsesykepleierleder Ann Karin Swang.

– Det underkommuniseres at det er en gedigen jobb kommunene står overfor med tanke på massevaksineringen mot covid-19, sier Ann Karin Swang, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Sammen med forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen har hun akkurat levert inn NSFs innspill til den nye veilederen for koronavaksinasjonsprogrammet. Den er under utarbeidelse hos Folkehelseinstituttet (FHI) og skal oversendes Helse- og omsorgsdepartementet for vurdering 15. november. Den beskriver hvordan kommuner og helseforetak skal gjennomføre selve vaksineringen mot korona.

– Det sammenliknes med sesonginfluensavaksinering og også med vaksineringen i 2009 mot svineinfluensa. Vi har ALDRI gjort noe som er i nærheten av dette! Selve stikket tar bare noen sekunder, men vi er bekymret for alt som må gjøres både før og etter det, sier Swang.

Mange spørsmål

I høringssvaret stiller NSF en rekke spørsmål til forslagene i veilederen.

– Min største innvending er at det virker som om man ikke har tatt inn over seg at massevaksinasjon mot covid-19 ikke kan sammenliknes med vaksinasjonen mot svineinfluensaen i 2009. Dette blir mye mer omfattende, siden vi står midt i en pandemi.

– Hva tenker du på?

– Logistikken blir mye mer komplisert. Det er snakk om flere ulike vaksiner. Alle blir det sannsynligvis anbefalt å sette to doser av, med et visst antall uker mellom. Det er krevende å holde styr på hvem som har fått hva, når de fikk det og når de skal ha neste dose. Det skal sikres at alle får dose nummer to, og det må være samme typen vaksine.

– Vi må tenke smittevern hele veien, både av vaksinatører og dem som skal vaksineres. Og hvem sørger for smittevernutstyr? Skal de ha det med selv, eller får de det hos kommunen? Det krever også mye folk til å passe på at smittevernhensyn blir tatt. Det må holdes orden på køer, på venterom og på hvem som er «ferdigventet».

Registrere bivirkninger og informere på 200 språk

Swang fortsetter å ramse opp:

– Hvem kartlegger helsetilstanden til dem som skal vaksineres? Vanligvis gjør den som vaksinerer det. Det kan ta lang tid å gå gjennom skjemaet med alle kartleggingsspørsmålene. Vi må blant annet sjekke om de føler seg friske, om de går eller har gått på antibiotika eller kreftmedisiner, og sjekke om de har allergier mot noen av innholdsstoffene i vaksinene. 

bildet viser et kontrollskjema for vaksinering
KONTROLLSKJEMA: Mange spørsmål må besvares før vaksinen kan settes. Her er et kartleggingsskjema fra Oslo universitetssykehus, Ullevål, under svineinfluensavaksineringen i 2009. Foto: Olav Olsen / NTB

– Det er en ny og ukjent vaksine, hvor det er viktig å få beskjed om bivirkninger folk opplever. Hvem skal ta imot, registrere og sende videre informasjon om eventuelle bivirkninger? Hvordan skal alt dette informeres om på 200 språk?

– Vaksinene må lagres på riktig temperatur, det holder ikke med vanlige kjøleskap, man må ha medisinske kjøleskap som er temperatursikre. Og hvordan skal vaksinene distribueres sikkert utover hele landet og til alle øysamfunnene vestover og nordover? Hvem betaler for transportkostnadene og kjøp av kjøleskap og så videre?

Kompensasjon

Ann Karin Swang har andre bekymringer rundt vaksineringen også:

I mars, da helsesykepleiere ble omdisponert over natta, var det ikke på plass ordentlige arbeids- og lønnsavtaler for helsesykepleierne som ble satt til å vaksinere. 

– De fikk ingen kompensasjon for å gå fra arbeid på dagtid og over til turnusarbeid. Denne gangen har NSF bedt om at disse avtalene kommer på plass før det hele rulles i gang, sier hun.

Nedlagt og redusert tjeneste

– Jeg er også bekymret over at store deler av helsestasjon- og skolehelsetjenesten vil kunne bli lagt ned eller redusert i flere måneder mens vaksinasjonen pågår. Mange snakker om at vi vil være ferdig til våren. Nei, det vil vi ikke. Det er da det begynner!

Swang hevder vi nå har ett til to kull med barn og unge som ikke får sine helserettigheter oppfylt. 

– Både to- og fireårskontroller er det stort etterslep på, og de unge som sliter, har fått det verre. Det har blitt veldig mye selvskading og selvmordstanker blant dem denne høsten. Mellom september og oktober sa det bare poff, og så eksploderte henvendelsene til helsesykepleierne med forespørsler om samtaler. Vi har ikke sett enden på dette ennå, og konsekvensene av at de ikke får noen å snakke med, vil vi først kunne se etter lang tid.

Vil koordinere massevaksinasjonen

NSF foreslår at helsesykepleiere vil kunne være de som koordinerer arbeidet med massevaksinasjonen i kommunene.

bildet viser to helsesykepleiere som vaksinerer i 2009
EKSPERTER: NSF mener helsesykepleiere bør ha koordinatoransvaret for massevaksineringen i kommunene siden de fra før har spesialkompetanse på vaksiner og smittevern, og så kan de lære opp annet helsepersonell til å vaksinere. Her forbereder helsesykepleierne Kari Marte Føinum (t.v.) og Merete Svenneby svineinfluensasprøyter på Tøyensenteret i Oslo i 2009. Foto: Heiko Junge / NTB

– Tenker dere at andre skal stå for selve vaksineringen?

– Det må i hvert fall rekrutteres mange flere til som kan vaksinere. Vi har spesialkompetanse i vaksiner og smittevern, så vi må nok stå for opplæringsarbeidet her. Men det å bestille og holde i logistikken kan vi fra før. Det vil derfor være naturlig at kommunene setter oss til å besørge det. De er avhengige av den hjelpen vi kan gi der.

I innspillet skriver NSF: «Tilgang på vaksinatører vil bli svært utfordrende. Det kan ikke baseres på frivillighet, at helsepersonell melder seg, da «ingen» har ledig kapasitet i sine ordinære stillinger. Den lange tidshorisonten for dette arbeidet gjør at vi ikke kan basere oss på at helsepersonell skal gjøre disse oppgavene i tillegg til ordinært arbeid.»

Veien videre

– Jeg synes det er merkelig at helsesykepleierne ikke har fått være med på å utarbeide denne veilederen, men at vi først får komme med innspill i runde to, når forslagene ligger på bordet. Det er mange helsesykepleiere som har skoene på der ute og som hadde kunnet komme med nyttige opplysninger til en slik veileder, hvis de bare hadde fått muligheten, sier Swang.

Hun regner med at NSF nå får svar på sine innspill fra FHI og at de kanskje tar et møte for å diskutere punktene med NSF.

– Jeg forventer i hvert fall at innspillene blir tatt til etterretning, sier hun.

– Mye vi ennå ikke vet

Seniorrådgiver Kjersti Margrethe Rydland hos avdeling for smittevern og vaksine hos FHI sier at skrivet de har sendt ut for å få innspill, er et utkast til førsteversjon av veilederen.

– Det er imidlertid mye vi ikke vet ennå om vaksiner og tilgang, og av den grunn er det også en del praktiske hensyn som er vanskelig å beskrive og veilede om foreløpig. Denne veilederen skal legges ut som en nettpublikasjon for å kunne oppdatere fortløpende og lenke til aktuell ny informasjon hos både FHI og andre aktører, sier hun.

– Vil dere ta innspillene fra NSF til etterretning?

– Vi har ikke lest gjennom NSFs innspill ennå og kan derfor ikke kommentere dem. Vi har fått mange innspill og kommentarer som vi nå skal gå gjennom samlet og vurdere hvordan vi best kan ta hensyn til i veilederen. Første versjon blir oversendt Helse- og omsorgsdepartementet 15. november, og vi vil fortsette dialogen med aktuelle aktører i påfølgende versjoner, sier Rydland.