fbpx Forhandlingsbrudd i staten: – Det ble dessverre umulig Hopp til hovedinnhold

Forhandlingsbrudd i staten: – Det ble dessverre umulig

UMULIG: – Vi har vært svært tydelige på at det hadde vært særlig velkomment med en forhandlingsløsning i år, men det ble dessverre umulig, sier Guro Elisabeth Lind, forhandlingsleder i Unio. Hun er leder i Forskerforbundet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Unio, LO Stat, YS Stat og Akademikerne brøt mandag ettermiddag forhandlingene med staten om årets hovedoppgjør. Oppgjøret går nå til mekling 23. september. – Staten var urokkelig, sier Guro Elisabeth Lind, forhandlingsleder i Unio.

Koronapandemien hadde på forhånd ført til moderate forventninger til hovedoppgjøret, der partene forhandler om de økonomiske rammene og lønns- og arbeidsvilkårene i tariffavtalen for statsansatte.

Oppgjøret startet 1. september og skulle etter planen vare til midnatt 15. september. Arbeidstakerorganisasjonene valgte likevel å bryte tidlig som følge av at de mener at staten, representert i forhandlingene av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, er urimelige når de ikke er villige til å gå med på noen ytterligere økte tillegg.

Angår rundt 2000 sykepleiere

Lønnsoppgjøret i staten omfatter rundt 2000 sykepleiere, hovedsakelig ansatte på høyskoler og universiteter. 

– Staten var urokkelig og ikke villig til å gå inn i reelle forhandlinger, sier forhandlingsleder i Unio, Guro Elisabeth Lind.

Lind er leder i Forskerforbundet.

Vi har vært svært tydelige på at det hadde vært særlig velkomment med en forhandlingsløsning i år, men det ble dessverre umulig. Man finner ikke en forhandlingsløsning uten først å ha reelle forhandlinger, sier Lind på Unios nettside.

Unio er Norsk Sykepleierforbunds hovedorganisasjon.

Mener ansatte får tilstrekkelig lønnsvekst

Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener på sin side at kombinasjonen av fjorårets lønnstillegg, lønnsøkninger som følge av nyansettelser og nye pensjonsbestemmelser, vil gi en årslønnsvekst på 1,7 prosent – som er i tråd med resultatet fra frontfaget, opplyser departementet i en pressemelding.

– Staten mener fjorårets oppgjør har spist opp muligheten for et tillegg i år. Det er vi uenig i, understreker leder i LO Stat, Egil André Aas i en pressemelding.

– Vi var villige til å finne en løsning hvor vi tar hensyn til den spesielle situasjonen i landet. Men vi møtte en motpart som åpenbart hadde bestemt seg på forhånd, sier han.

Frykter konsekvenser for arbeidsplasser

Også de andre arbeidsgiverorganisasjonene er kritisk til at staten ikke har endret standpunkt gjennom de to ukene forhandlingene har pågått.

– Når staten avviser alle våre økonomiske krav, har vi ikke noe annet valg enn å bryte forhandlingene. Staten må innta en helt annen holdning når vi møtes i mekling 23. september, sier leder for YS Stat, Pål Arnesen, i en pressemelding.

Akademikerne understreker at mangelen på statlig velvilje kan få negative konsekvenser når det kommer til rekruttering, utvikling og organisasjonenes mulighet til å holde på kompetente ansatte.

– Det er overraskende og skuffende at staten nekter å åpne reelle forhandlinger om forbedringer i avtalen, sier forhandlingsleder i Akademikerne stat, Anders Kvam.

Meklingsfrist i oktober

Meklingen hos Riksmekleren starter 23. september, og fristen går ut ved midnatt 14. oktober.

Fakta om oppgjørene i offentlig sektor
  • 1. september: Oppgjøret i staten startet. Her forhandler hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne med arbeidsgiverne i staten, representert ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
  • 3. september: Kommuneoppgjøret startet.
  • 14. september: Hovedsammenslutningene brøt forhandlingene med staten.
  • 15. september: Forhandlingsfrist i stat- og kommuneoppgjørene.
  • 23. september: Meklingsstart for oppgjøret i staten hos Riksmekleren.
  • Midnatt natt til 15. oktober: Meklingsfrist for oppgjøret i staten.
  • Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det er mulig å forhandle om flere ting enn lønn, som for eksempel arbeidstid, velferdspermisjoner, tillegg m.m.
Les også:

Lønnsoppgjøret: «1,7 prosent vil ikke bidra til å redusere sykepleier­mangelen»

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
LØNNSFORHANDLINGENE STARTER: Mange NSF-ledere (avbildet på veggen) har forsøkt før henne: Nå er det Lill Sverresdatter Larsens tur til å få motparten til å forstå hvorfor akkurat sykepleierne fortjener høyere lønn. Foto: Marit Fonn

– Jeg forventer at arbeidsgiver og myndigheter er sitt ansvar bevisst for hva som skal til for å sikre befolkningen nøkkelpersonell i fremtiden, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen. 25. august starter lønnsoppgjøret i sykehusene.

Etter nesten et døgn med mekling på overtid, ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige, like før klokken 23 fredag 21. august.

Partene ble enige om dette:

  • En økonomisk ramme som gir en lønnsvekst på 1,7 prosent.
  • Med en anslått prisvekst på 1,4 prosent gir det en reallønnsvekst på 0,3 prosent.
  • Et generelt tillegg på 50 øre timen, minstelønnssatsene økes, og det skal forhandles lokalt der det er rom for det.

Industrien gir retning for hva sykepleierne vil få

Lønnsoppgjørets såkalte frontfag i privat sektor er retningsgivende for lønnsoppgjøret i offentlig sektor.

– Hva syns du om dette resultatet i frontfaget?

– Vi respekterer alle resultatene partene blir enige om. Vårt mandat er å forhandle for sykepleierne, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Et resultat innenfor 1,7 prosent vil ikke bidra

Tirsdag 25. august starter lønnsoppgjøret i Spekter-området, altså for sykepleiere i sykehusene.

– Resultatet mellom Norsk Industri og Fellesforbundet er førende også for sykepleiernes lønn?

– Ifølge Holdenutvalget gir frontfagsmodellen mulighet for å prioritere grupper. Et resultat innenfor 1,7 prosent vil ikke bidra til å redusere sykepleiermangelen, sier Larsen.

Les om rapporten fra Holden-utvalget: Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi

Forventer sykepleierne for mye?

– Du har sagt at du ikke utelukker streik, og at koronapandemien viser at sykepleiere må prioriteres. Kan det ha ført til at sykepleierne forventer for mye av lønnsoppgjøret i år?

– Med den mangelen på sykepleiere vi har – 6000 i år, og forventet 30–40 000 i løpet av 10–15 år – forventer jeg at arbeidsgiver og myndigheter er sitt ansvar bevisst for hva som skal til for å sikre befolkningen nøkkelpersonell i fremtiden, sier NSF-lederen.

Hun legger til:

– Lønn er et sånt virkemiddel. Og det virker kjapt.

– Hvordan vet du det?

– Forskning viser at lønn rekrutterer og beholder, sier Larsen og viser til en Nova-rapport fra 2016.

 Les om Nova-rapporten: Underbemanning er selvforsterkende

Ikke bare lønn 

– Forventer du nå at Spekter skal prioritere sykepleiere fremfor andre?

– Kravet tar vi med motparten via Unio, sier NSF-lederen.

Unio er NSFs hovedorganisasjon, og kravene skal leveres fredag 28. august.

– Om ikke tariffoppgjøret kan løse situasjonen med sykepleiermangel, så må det lages andre planer, der arbeidsgiver, vi og myndighetene kan se på hvordan vi kan beholde livsnødvendig kompetanse i helsetjenesten, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Det handler ikke bare om lønn i år. Årets lønnsoppgjør er et såkalt hovedoppgjør. Det vil si at det forhandles om hele avtaleverket.

Larsen vil ikke trekke frem noe spesielt om det, men viser til at kravene vil bli levert førstkommende fredag, 28. august.

Les om NSFs langsiktige strategi: Vil ha 650 000 i minste=lønn for erfarne spesial=sykepleiere

Slik er fristene for lønnsoppgjørene som omfatter NSF:
  • Forhandlingene i Spekter-området starter for Norsk Sykepleierforbunds del 25. august med de innledende forhandlingene, og deretter blir videre fremdrift avtalt.
  • I KS starter forhandlingene 3. september. Frist for avslutning av forhandlingene er 15. september.
  • Forhandlingene for Oslo kommune vil stort sett være koordinert i forhold til KS-oppgjøret. Oppstart er ikke avklart ennå.
  • I det statlige tariffområdet er det avtalt forhandlingsoppstart 1. september. Frist for avslutning er 15. september.
  • I Virke/HUK-området (helse, utdanning og kultur) er det planlagt forhandlingsstart 10.–12. november.
  • Tidspunktet for tariffoppgjøret mellom KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter er så langt ikke avklart.
  • Tidspunktet for tariffoppgjøret mellom NHO og NSF er så langt ikke avklart.

Kilde: Norsk Sykepleierforbund