fbpx Sykepleierutdanningene er overbooket med 56 prosent Hopp til hovedinnhold

Sykepleierutdanningene er overbooket med 56 prosent

Bildene viser studenter fra Høgskolen i Oslo
FRAFALL: Studiestedene overbooker for å være sikre på å få fylt opp plassene på sykepleierstudiene. I tillegg dropper 17 prosent ut av studiet underveis. (Illustrasjonsfoto) Foto: Stig M. Weston

I år har over 8000 studenter fått tilbud om plass på sykepleierutdanning, selv om det kun er planlagt for 5151 plasser. Årsaken er at mange ikke møter opp ved studiestart.

I disse dager starter flere tusen fremtidige sykepleiere sin utdanning. Tallene fra Samordna opptak, viser utdanningene har opprettet 5150 studieplasser forbeholdt sykepleierstudenter. Samtidig har utdanningene tilbudt studieplass til 8012 studenter. Det er en overbooking på 56 prosent.

Små studiesteder med få studenter kan fort få en høy overbooking fordi tallene er små, men ser vi på de største utdanningen overbooker Oslomet med 90 prosent og Drammen 63 prosent.

– Urovekkende høye tall

– Hva tenker NSF Student om at utdanningene overbooker?

– Dette er bekymringsverdige tall. At det er et gjennomsnitt på 56 prosent overhopptak av landets studieplasser på sykepleierutdanningen, er ikke noe vi ser på som positivt, dessverre. Det vil naturligvis være lokale forskjeller, men tallene er urovekkende høye, sier NSFs studentleder Edel Marlèn Taraldsen.

I tabellen under kan du se hvor mange studieplasser din skole har planlagt for, og hvor mange studenter de har gitt studietilbud til i år.
(Artikkelen fortsetter under tabellen)

Mange møter ikke opp

Ifølge Samordna opptaks tall og statistikk er det vanlig at utdanningene overbooker. Hvor mye de overbooker, bestemmes ut fra tidligere erfaringer med hvor mange av studentene som får tilbud om plass, som faktisk møter opp når studiet starter. Ser vi på Oslomet, ga de i 2019 tilbud til 918 studenter. 511 møtte opp første studiedag.

– Har NSF Student forståelse for det?

– Vi har forståelse for det, for vi ser problemstillingen, sier Taraldsen. 

Studentlederen mener likevel at utdanningenes praksis med en slik overbooking er en risiokofylt startegi.

– Det er ikke en selvfølge at det hvert år er mange som lar være å møte til studiestart. Dersom det plutselig skulle vise seg at alle møtte til studiestart, hadde ikke skolen hatt kapasitet eller finansiering til å følge opp disse studentene. Det ville vært et stort problem med tanke på sluttkompetansen, sier hun.

Studentlederen er med andre ord bekymret for at dersom alle som har fått plass, faktisk møter, så vil studiestedene få store problemer med å ivareta studentene.

Dette gjelder lokaler, men også med hensyn til å skaffe nok praksisplasser.

Underfinansiert

Taraldsen mener sykepleierutdanningen allerede er underfinansiert i dag.

– Vi kan ikke risikere at disse midlene ikke blir brukt optimalt, sier hun.

– Så hva bør utdanningene gjøre?

– Et konkret tiltak for å forhindre overhopptak kan være at det kommer klarere informasjon om viktigheten av å takke nei til studieplass dersom man vet at man ikke kan møte opp. 

Hun mener det er nødvendig for at studentene skal forstå konsekvensene ved et eventuelt overopptak.

– Når det kommer til oppfølging, er det ikke bare den fysiske kapasiteten som skaper utfordringer, som for eksempel størrelse på klasserom, men også praksisplasser. Dette har vært, og er fremdeles, en stor bekymring, sier hun og legger til:

– Praksisstudier er en stor del av utdanningen. Vi vet at enkelte praksisplasser allerede i dag ikke er egnet verken for å ta imot studenter, eller oppfyller kravet til at studenten får oppfylt sine gitte læringsutbytter.

I tabellen under kan du se hvor mange av dem som fikk tilbud om plass, som faktisk møtte opp til studiestart ved de forskjellige utdanningene i 2018 og i 2019. Tallene for 2020 er ikke klare før til neste år.
(Artikkelen fortsetter under tabellen)

Over 17 prosent faller fra

Tall fra Database for høyere utdanning viser at av de sykepleierstudentene som møter opp, er det over 17 prosent som faller fra underveis.

Også her er det store forskjeller mellom studiestedene. Tallene er fra opptaket i 2016 og viser frafall frem til 2019. Oslomet har et frafall på litt over 23 prosent, og Drammen har høyest frafall med over 27 prosent. I den andre enden av skalaen finner vi Bergen og Agder.

Frafallet burde vært null

– Mener NSF Student at en frafallsprosent på 17 er for høyt?

– Ja, det er for høyt.

– Hva burde den ligge på?

– For å kunne utdanne mange nok sykepleiere raskt nok, men også uten at det går på bekostning av utdanningens kvalitet, burde frafallsprosenten være på null, sier Taraldsen.

Men hun forstår at det er vanskelig å få til med dagens finansiering av sykepleierutdanningen, og dagens utdanningsforløp.

Vil ha mer samarbeid og gode praksisplasser

Så hva mener NSF Student skolene burde gjøre for å få ned frafallet? Studentlederen har flere forslag:

– Skolene kan samhandle for å øke kvaliteten på utdanningen og lære av hverandre for å få dette til. Men dette kan de ikke gjøre alene. Myndighetene spiller en stor rolle i dette arbeidet.

Taraldsen mener det viktigste er å sikre flere trygge, relevante og kvalitetssikrede praksisplasser.

– Dette kan ikke skolene ordne på egen hånd. Her må samarbeidet mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet styrkes.

Studentlederen mener at det at sykepleierutdanningen er delt mellom to departementer, ofte fører til utfordringer for å få til en best mulig utdanning.

Edel Marlèn Taraldsen.
Foto: NSF/Kristin Henriksen

– I tillegg må undervisningen være oppdatert og relevant for arbeidslivet. Det er lokale forskjeller for hvordan kvaliteten på undervisningen er. Vi i NSF Student tror imidlertid at kvaliteten på utdanningen ville øke dersom vi hadde fått økt finansieringen, sier Taraldsen (bilde over).

Tabellen under viser at det er store forskjeller på frafallsprosenten ved de forskjellige studiestedene fra opptaket i 2019 og ut 2019. (Artikkelen fortsetter under tabellen)

4000 fullfører sykepleierstudiet

I år har altså utdanningene tilbudt litt over 8 000 studenter plass. Men hvor mange av dem som faktisk møter opp, fullfører?

Tall fra database for statistikk om høyere utdanning (DSB), ble det i 2019 uteksaminert litt over 4000 sykepleiere. Tallene for 2020 er ikke tilgjengelige enda. (se tabell under)

Høyest opptakskrav i Tromsø

Tromsø sentrum
HØYE KRAV: For å studere sykepleie i Tromsø, kreves det 56,6 konkurransepoeng ved hovedopptaket i år. Det er høyest i landet. Studiet har derimot en stor kvote for søkere med nordnorsk tilknytning der kravene er noe lavere. Foto: Mostphotos

Tallene fra Samordna opptak 2020 ble nylig offentliggjort. Her kan du se hvilke studiesteder som har de høyeste opptakskravene i år.

I disse dager får 7600 søkere tilbud om studieplass på en sykepleierutdanning i Norge.

Selv om det legges rundt 400 flere plasser på bordet sammenliknet med fjoråret, er det mange som ikke kommer gjennom nåløyet. Sykepleie er et svært populært studie, og antallet søkere har økt med nærmere seks prosent sammenliknet med i fjor.

Tøffest i Tromsø

I år som i fjor er det sykepleierstudiet i Tromsø som har de høyeste poengkravene til nye studenter. Her må du nå ha 56,6 konkurransepoeng for å komme inn på hovedopptaket ifølge tall fra Samordna opptak.

Dette gjelder dog kun søkere som ikke faller inn under studiets kvote for personer med nordnorsk tilknytning, en kvote som er satt til 80 prosent for helsefaglige profesjonsstudier. Opptakskravene for ordinær nordnorsk kvote er i år 49,6 konkurransepoeng.

LES OGSÅ: Over 400 flere studieplasser på sykepleierutdanningen

Studiet hører inn under Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, og det gjør også sykepleierstudiet i Hammerfest, som befinner seg i andre enden av listen. Her kreves det i år kun 39,5 konkurransepoeng for å sikre seg plass.

I tabellen nedenfor kan du se opptakskravene for de ulike studiestedene rundt om i landet, og også hvor mange som er satt på venteliste etter hovedopptaket.

Artikkelen fortsetter under tabellen.


 

Rekordmange søkere

Totalt får snaut 108 000 søkere tilbud om studieplass ved årets hovedopptak i Samorda opptak. 

Dette utgjør en økning på 8,7 prosent fra i fjor, og siden det er langt flere som søker, har den prosentvise andelen søkere som får tilbud, gått noe ned.

Av de kvalifiserte søkerne har 79,6 prosent fått tilbud om studieplass i 2020. Til sammenlikning var prosentandelen i 2019 på 82,1.

LES OGSÅ: Vanskeligere å komme inn på sykepleierstudiet

– Det er rekordmange søkere i årets opptak.

Det bekrefter Terje Mørland, avdelingsdirektør for utdanningstjenester i Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) via en pressemelding.

Totalt har rundt 150 000 søkt om studieplass gjennom Samordna opptak i år. Ifølge Mørland bidrar søkermengden til hardere konkurranse på mange områder.

– Samtidig tilbyr lærestedene stadig flere studieplasser og aldri før har så mange fått tilbud om studieplass.

Koronaeffekt

Direktør i Unit, Roar Olsen, mener koronakrisen kan ha hatt en effekt på det rekordhøye antallet søkere i år.

– Mye av økningen kan nok knyttes til situasjonen med koronavirus, som skaper usikkerhet i arbeidsmarkedet og rundt mulighetene for å studere i utlandet, kommenterte Olsen allerede i april, da søkertallene først ble presentert.

Mer overbooking

I 2019 svarte 65,4 prosent av søkerne ja til tilbudet de hadde fått om studieplass, mens 57,1 prosent ble registrert som møtt ved studiestart.

Siden frafallet er såpass stort, gir utdanningsinstitusjonen gjerne tilbud til langt flere enn de har kapasitet til å ta inn. Denne formen for overbooking har ifølge Samordna opptak økt fra 69,1 prosent i fjor til 77,1 prosent i år.

Studiene med flest søkere

Dette er utdanningsområdene som flest søkere hadde som førstevalg i 2020. Planlagt antall studieplasser innenfor området er i parentes.

  • Økonomi, administrasjon, ledelse: 19 381 (8071)
  • Samfunnsfag, psykologi: 19 294 (6349)
  • Helsefag – sykepleie: 13 563 (5150)
  • Juridiske fag, rettsvitenskap, politiutdanning: 7642 (1893)
  • Informasjonsteknologi og informatikk: 7136 (2518)
  • Språk, litteratur: 5618 (3210)
  • Teknologi – sivilingeniør: 5411 (2451)
  • Teknologi – ingeniør: 5401 (3585)
  • Historie, religion, idéfag, filosofi, arkeologi: 4558 (3244)
  • Mediefag, journalist, bokbransjefag, bibliotekar, film og TV: 4523 (3244)
Kilde: Samordna opptak, Kunnskapsdepartementet