fbpx Unio moderer lønnskravene – «for tidlig», sier NSF Hopp til hovedinnhold

Unio moderer lønns­kravene – «for tidlig», sier NSF

Bildet viser Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i NSF
HAR IKKE BESTEMT SEG: – Forhandlingene er ikke før til høsten, og vi ser positive tendenser i økonomien sammenliknet med for bare noen uker siden. Det er for tidlig å si noe mer i den usikre økonomiske situasjonen vi er i, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Norsk Sykepleierforbund

– De uttalelsene som kom i NRK i dag, fra Unios forhandlingssjef, må han svare for selv. Det sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

NRK meldte i onsdag om at Unio moderer sine lønnskrav. Unio er en hovedorganisasjon som representerer sykepleierne under lønnsforhandlinger.

Onsdag gikk forhandlingssjefen i Unio, Klemet Rønning-Aaby, ut i mediene og sa at organisasjonen har senket sine lønnskrav.

– Det er ikke noen tvil om at forutsetningene i statsbudsjettet, da det ble vedtatt i fjor, var en lønnsvekst på 3,6 prosent. Det lå inne i alle lønnsbudsjetter i offentlig sektor, sier Rønning-Aaby til NRK.

Etter revidert nasjonalbudsjett er forutsetningene en lønnsvekst på 1,5 prosent.

Rønning-Aaby vil ikke si noe konkret om hvor mye Unio vil redusere sine krav. Han sier til NRK at de nå jobber med saken.

Lønnskrav kommer til høsten

Sykepleierne har imidlertid høye forventninger til lønnsoppgjøret som starter til høsten.

– Er NSF enig med Unio om å moderere lønnskravene?

– De uttalelsene som kom i NRK i dag, fra Unios forhandlingssjef, må han svare for selv. Først når våre krav er vedtatt over sommeren, går vi inn i diskusjoner i de ulike forhandlingsutvalgene i Unio på vanlig måte, sier NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen.

Hun understreker at NSF ikke er ferdige med kravprosessen i forbundet.

– Forhandlingene er ikke før til høsten, og vi ser positive tendenser i økonomien sammenliknet med for bare noen uker siden. Det er for tidlig å si noe mer i den usikre økonomiske situasjonen vi er i, sier Larsen.

– Hva vil dere kreve?

– Det skal forbundsstyret beslutte etter sommeren, sier Larsen.

Sinte sykepleiere

– Noen sykepleiere ble kanskje sinte da de hørte at Unio moderer sine lønnskrav. Hva vil du si til dem?

– Jeg synes myndighetene og arbeidsgivere skal merke seg den ekstraordinære innsatsen sykepleierne har gjort i månedene som ligger bak oss, og innsatsen de er klare til å påta seg i den uvisse tiden som ligger foran oss, sier Larsen og fortsetter:

– Når de har merket seg dette, skal de ta ansvar for bevilgninger til helsesektoren og fordelinger som gjør at vi som samfunn sikres sykepleiere ved kriser og normalsituasjon.

Larsen sier lønn ikke er den eneste løsningen, men det er en nøkkel til å rekruttere og beholde sykepleiere.

Økonomien er endret

– Har dere hatt noen møter med Unio rundt dette?

– Tariffoppgjøret har vært tema både i Unios styre og forhandlingsutvalgene. Vi har blitt enige om en ny kravfrist etter sommeren, nettopp fordi situasjonen er endret og økonomien uviss, sier Larsen.

Larsen er fullstendig klar over at Norge står i en annen økonomisk virkelighet enn nå enn før pandemien.

– Men det er samtidig viktig for meg å si at sykepleiermangelen er den samme, og utfordringene med å skaffe nok og riktig kompetanse i helse- og omsorgstjenestene er blitt – om mulig – enda tydeligere, sier hun.

Hun mener sykepleiernes lønns- og arbeidsvilkår er en avgjørende brikke for å løse dette.

– Jeg forventer at myndigheter og arbeidsgivere nå for alvor tar dette inn over seg. Det er et langsiktig arbeid, som krever at myndighetene må være villig til å ta i bruk mange virkemidler, sier forbundslederen.

Les også:

Utelukker ikke streik til høsten

Bildet viser NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen
MANER IKKE: – Jeg maner ikke til streik. Det er det virkemiddelet vi har i ethvert tariffoppgjør, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. (Foto: Kristin Henriksen)

Hvis høstens lønnsøkning til sykepleierne går i null eller minus, ser ikke NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen bort fra at det kan bli streik.

Det er NRK som har snakket med Norsk Sykepleierforbunds (NSF) leder, Lill Sverresdatter Larsen, etter at revidert nasjonalbudsjett har nedjustert den forventede lønnsveksten fra 3,6 prosent til 1,5 prosent.

– Det innebærer et null- eller i verste fall et minusoppgjør for våre medlemmer. Det aksepterer vi ikke. Vi forventer et tariffoppgjør som gjenspeiler den kritiske samfunnsfunksjonen og det ansvaret og den kompetansen som sykepleiere har, sier hun til NRK.

Nulloppgjør

Sykepleien kontakter NSF-lederen for å få litt mer detaljer.

– Hvordan kan en lønnsvekst på 1,5 prosent innebære et nulloppgjør eller minusoppgjør?

Når man ser på lønnsveksten for 2020, vil man også ta med den effekten lønnsoppgjøret 2019 har inn i inneværende år. Fordi tilleggene i 2019 ble gitt litt ut i året, slik at man for eksempel bare fikk tilleggene i åtte måneder i fjor, så vil man ha glede av de samme tilleggene i tolv måneder i år.

– Dette er det vi kaller overheng, og som gir en effekt uten at vi forhandler det påfølgende året. Så når vi snakker om nulloppgjør, så snakker vi om at det ikke gis nye friske midler til fordeling i dette oppgjøret.

– Viktig at sykepleierne nå blir anerkjent

Sykepleierne har blitt applaudert denne våren, for sin innsats under koronakrisen.

– Bør den takknemligheten folket viser, gjenspeiles i lønnsoppgjøret?

Ja, jeg tenker at det er et uttrykk for hvor viktig befolkningen ser at sykepleieryrket er for samfunnet. Det er viktig at sykepleierne nå blir anerkjent for sin kompetanse og for den viktige jobben de gjør.

– Jeg tror de fleste nå ser hvor avhengige vi som samfunn er av et godt helsevesen med tilstrekkelige ressurser både av utstyr og kvalifisert personell for å kunne gi befolkningen nødvendig helsehjelp både under normale forhold og i kriser slik som nå. Tilstrekkelig kapasitet i helsesektoren er helt essensielt for å unngå en ny nedstengning av samfunnet.

– Jeg maner ikke til streik

Larsen utelukker ikke streik som et virkemiddel fra NSF i lønnsforhandlingene.

– Når vil det bli snakk om det, i så fall? Og hvor lenge ser du for deg at den kan vare?

Jeg maner ikke til streik. Det er det virkemiddelet vi har i ethvert tariffoppgjør. Først skal det forhandles. Blir vi ikke enige, må vi uansett gjennom en mekling og det blir ikke før utpå høsten.

– Hvilke andre arbeidskonflikter kan det eventuelt bli snakk om?

I Norge har vi kun streikerett knyttet til lønnsoppgjørene.

Sammenliknet med lærerne

Gjennomsnittsårslønnen for en heltidsansatt sykepleier er drøyt 544 000 kroner, mens en grunnskolelærer tjener i overkant av 555 000 kroner. Det viser det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørenes foreløpige rapport fra februar i år.

Grunnskolelærerne har to år lengre høyere utdanning enn sykepleiere, men tjener bare 11 000 mer i gjennomsnitt i året. Er det egentlig grunn til å klage så høyt da?

Gruppen «grunnskolelærere» omfatter de med både 3-, 4- og 5-årig lærerutdanning. Når man snakker om månedslønn i teknisk beregningsutvalg, omfatter det både grunnlønn og faste og variable tillegg. Variable tillegg er som kjent ubekvemstillegg som skal være en kompensasjon for den ulempen sykepleiere har ved å jobbe dag, kveld, natt og helg. Tallene er dermed ikke helt sammenliknbare.

Frontfagene forhandler 3. august

Forhandlingene er utsatt til 3. august mellom Norsk industri og Fellesforbundet. Når de er ferdige har KS sagt at de kan starte.

– Men hva med de andre: Spekter, Oslo, Virke, NHO og Staten?

 – Man vil som alltid avvente lønnsoppgjøret i frontfaget, og så blir det avtalt oppstartsdatoer i de ulike tariffområdene, sier Larsen.