Bruk av kartleggingsverktøy har positiv innvirkning på jobbtilfredsheten

Anita Sletner er sykepleier og jobber på Fredrikstad korttidssenter. Forskningsartikkelen «Opplæring i systematisk observasjon (ALERT) i kommunehelse­tjenesten og betydningen for jobbtilfredshet» er basert på hennes masteroppgave ved Oslomet. Her bekreftes hva hun hadde erfart i praksis.

– Det er ingen tvil om at det er positivt å få opplæring i observasjonsverktøy, sier hun.

Sletner har bakgrunn som ALERT- og ProACT-instruktør. Hun deltok i pilotprosjektet «På Alerten» i Fredrikstad kommune i 2013. Her var observasjonsverktøyet innført som et tiltak for å heve kompetansen til helsearbeiderne. I masteroppgaven konkluderte Sletner med at de opplevde ALERT som et nyttig tiltak for å heve kompetansen.

Systematisk kartlegging

– Å kartlegge systematisk er essensen i det hele. Vi bruker algoritmen ABCDE når vi kartlegger, sier Sletner.

– Det er en grunn for at vi må starte på A, sier hun.

Hun forteller at det viktigste er å undersøke om pasienten puster, eller om noe blokkerer luftveiene. Ikke før dette er avklart, kan man undersøke hvordan ventilasjonene er i lungene.

– Å kunne systematikken og å gjøre alle observasjonene i riktig rekkefølge er viktig. Må tiltak iverksettes, må det gjøres før man går videre til neste steg, forklarer hun.

– Metoden setter seg i ryggraden med erfaring, sier Sletner.

Observasjonsverktøy

ALERT-konseptet er i liten grad i bruk i Norge nå, men er erstattet med ProACT, som er et liknende lisensbelagt konsept.

– ProACT tar i større grad kommunehelsetjenestens utfordringer i betraktning, sier Sletner.

Konseptene er nesten like i bruk.

ProACT-konseptet legger blant annet større vekt på praktiske øvelser. ABCDE-algoritmen er tillagt en F, videre omsorg (further care), som innebærer at helsearbeiderne gjør en sekundær vurdering etter den primære vurderingen.

«Det kliniske blikket» erstatter ikke systematisk kartlegging

Det kom frem av studien at helsearbeidere i hjemmesykepleien stoler mer på «det kliniske blikket» enn helsearbeidere i sykehjem, og at helsearbeidere med kortere erfaring hadde mer utbytte av observasjonsverktøyet.

– Helsearbeiderne skal bruke sitt kliniske blikk, og det er naturlig når en har erfaring. Samtidig er det viktig å kombinere disse to metodene, sier Sletner.

Observasjonsverktøyet skal brukes til å kartlegge systematisk for å konkretisere og kvalitetssikre observasjonen. Dette er viktig for å kommunisere og rapporterer videre til kolleger og på tvers av nivåer i helsetjenesten, slik at alle snakker det samme språket.

Erfaring gir trygghet

– Jo kortere erfaring, jo mindre kunnskap er opparbeidet, påpeker Sletner.

Sletner trekker frem sykepleieteoretiker Patricia Benner, som har skrevet boken Fra novice til ekspert. Benner viser til fem utviklingstrinn innen sykepleie og sier det tar omtrent fem år å opparbeide nok erfaring til å være selvstendig og sikker på egen vurdering.

Ifølge Sletner er det dokumentert at sykepleiere har mindre tid til pasientkontakt og er mer presset på tid etter samhandlingsreformen. Derfor mener hun det er betryggende når kolleger uten bachelorutdanning eller med kort erfaring får opplæring i å bruke et validert kartleggingsverktøy.

– Ikke minst er det tilfredsstillende å vite at det som er valgt som kompetansestyringstiltak, faktisk har effekt, sier hun.

Kompetanse gir jobbtilfredshet

I Sletners studie ble det sett på sammenhengen mellom jobbtilfredshet og kompetansehevingstiltak.

– Trivselen var høy, så det er naturlig å se dette i sammenheng, sier Sletner.

Hennes erfaring er at det også er viktig å inkludere legene i kursene som gjennomføres, slik at de kjenner og kan benytte kartleggingsverktøy andre helsearbeidere bruker.

– Vi må kommunisere på samme måte. Da har man en gjensidig forventning og trygghet til hverandre om hva som blir observert, og hvordan observasjonene blir dokumentert. Dette effektiviserer og kvalitetssikrer observasjonene og kommunikasjonen, sier hun.

Faglige diskusjoner

Faglige diskusjoner kunne ha sammenheng med jobbtilfredshet, viste studien.

Sletner mener det er rom for diskusjoner og utveksling av erfaringer på hennes arbeidsplass, Fredrikstad korttidssenter, og at dette en naturlig del av hverdagen.

– Vi diskuterer oss frem til mulige løsninger på problemstillinger.

Hun forteller at de har fagdager i turnus hver tolvte uke, og at det er en veldig god arena for å få faglig påfyll. Det blir diskusjoner rundt temaer. De har foredragsholdere internt, men får også eksterne til å komme, som for eksempel Smittevern fra sykehus.

– Funnene i studien var en bekreftelse på hva vi hele tiden har trodd, og det er flott, sier Sletner.