fbpx Spedbarns samspill med foreldre har betydning for utviklingen av hjernen Hopp til hovedinnhold

Spedbarns samspill med foreldre har betydning for utviklingen av hjernen

Ingeborg Berg-Olstad

Måten spedbarn blir møtt på, danner grunnlaget for barnets selvfølelse og trygghet. Utviklingen av denne grunnleggende tilknytningen skjer i løpet av barnets første leveår.

Helsesykepleier Ingeborg Berg-Olstad har intervjuet sju helsesykepleiere for å få forståelse av hvordan de vurderer tidlig samspill mellom barn og foreldre. Intervjuene er grunnlaget for hennes forskningsartikkel «Helsesykepleieres vurderinger av tidlig samspill mellom spedbarn og foreldre».

– Jeg synes dette er superviktig, sier Berg-Olstad, som er avdelingsleder for helsetjenesten for barn og unge i Moss kommune.

– Ved å observere samspillet tidlig kan vi fange opp problemer før de utvikler seg til en utfordrende tilknytningsstil, sier hun.

– Det er særlig samspillet mellom barnet fra 0–6 måneders alder og foreldre som har betydning for utviklingen av hjernen, sier hun.

Strukturere og systematisere

Men hvordan kan helsesykepleierne bidra til å forbedre samspillet mellom barn og foreldre? I Berg-Olstads studie kom det frem at informantene synes det å vurdere samspillet er utfordrende. Flere av dem bruker ikke spesielle metoder, men mener det er behov for å systematisere og strukturere dette arbeidet bedre.

Berg-Olstad synes arbeidsgivere bør sørge for at metoder for å forbedre samspillet blir brukt mer systematisk. Alle ansatte burde ha opplæring, og ikke minst må høyskolene lære studentene opp i verktøyene som finnes. 

– Metoder og verktøy må være tilpasset bruk i de ordinære konsultasjonene på helsestasjonene, sier hun. 

Med en gang barna begynner i barnehagen, har de flere faste strukturerte møtepunkter som jobber med dem.
Ingeborg Berg-Olstad


Hun påpeker at oppgavene som skal utføres i konsultasjonene, er mange og skal favne bredt. Dermed er det ikke hensiktsmessig å innføre ressurskrevende metoder som i utgangspunktet er utviklet for spesialisthelsetjenesten eller andre tjenester som observerer barn og dets foreldre.

Få faste møtepunkt 

Det varierer hvor mye kontakt kommunene har med spedbarns foreldre, forteller hun.

– For en familie med et lite nettverk eller ulike former for utfordringer kan leger og helsesykepleiere på helsestasjonen være de eneste et foreldrepar til barn fra 0–6 måneder møter utenfor hjemmet. Det er en tankevekker, sier Berg-Olstad.

– Med en gang barna begynner i barnehagen, har de flere faste strukturerte møtepunkter som jobber med dem, sier Berg-Olstad.

Noen barn i aldersgruppen er også i kontakt med Barnevernstjenesten. Dette tverrfaglige samarbeidet burde bedres, kom det frem i studien.

– Begge tjenestene er enige om at vi skal være tidlig ute og hjelpe barnet best mulig, men vi må bli flinkere til å forstå hverandres perspektiv. Slik kan tjenestenes ulike kompetanse og ulike roller være en styrke for barns oppvekstvilkår, sier hun.

Film på helsestasjonen

I etterkant av studien til Berg-Olstad har Landsgruppen av helsesykepleiere laget animasjonsfilmen «I trygge hender». Filmen vises på helsestasjonen til foreldre for å forebygge, avdekke og avverge vold. 

– Hvis filmen hadde vært tilgjengelig da jeg skrev oppgaven og utførte dybdeintervjuene, hadde det vært naturlig å spørre om bruk av dette verktøyet, sier hun.


Snakk om følelser

– Filmen skal avdekke og avverge vold, men den handler også om så mye mer, forteller Berg-Olstad.

Selv om filmen er rettet mot foreldrene, og at hun gjennomførte studien på helsesykepleiere, handler det om det samme, mener hun. 

I studien ønsket hun å se på den teoretiske bakgrunnen helsesykepleiere har for å vurdere samspill, mens filmen er et verktøy som hjelper til å bringe vanskelige temaer opp, og er laget for å passe inn i en konsultasjon på helsestasjonen.

Filmen åpner opp for å snakke med foreldre om følelser, og kanskje særlig de som er vanskelige. Den gir foreldrene noen verktøy. Mange foreldre kan gjenkjenne problemstillingen filmen tar opp, selv om de ikke utøver vold. 

– Det er viktig å avverge uønskede episoder før de skjer, sier Berg-Olstad.

– Filmen vises til alle. Det er nyttig for alle å vite om utviklingen av hjernen, og særlig betydningen av trøst, sier hun.

Hvordan foreldre trøster, viser samspill

Berg-Olstad vil gjerne utdype betydningen av trøst.

– Barnet blir ikke bortskjemt av for mye trøst. 0–6 måneder gamle barn skal få lov til å gråte, men ikke alene, sier hun. I vaksinesituasjonen kan helsesykepleiere se hvordan foreldre trøster barnet. Der vises det grunnleggende samspillet, forklarer hun. Er foreldrene rolige og holder barnet inntil seg, eller blir de stresset?

Vi bør ikke «forstyrre» trøsten ved å avlede med lyder eller leker.
Ingeborg Berg-Olstad

– Vaksinering er en veldig konkret situasjon som vi kan jobbe videre med, sier Berg-Olstad, og påpeker at en god relasjon mellom foreldre og helsesykepleierne er avgjørende. Målet er ikke å finne feil hos foreldrene og fortelle at de ikke er bra nok.

Hun sier det er viktig å normalisere gråten. Selv om barnet ikke lar seg trøste, har trøsten stor betydning. Gråten kan bli ubehagelig for foreldrene, så det er avgjørende å styrke dem til å stå i ubehaget og følelsen av ikke å mestre. 

– At barnet slutter å gråte, gjør deg ikke til en «flinkere» forelder enn om barnet gråter en stund. Barnet skal gråte til det er ferdig med å gråte. Ikke fordi vi er ferdige med å høre. 

– Vi bør ikke «forstyrre» trøsten ved å avlede med lyder eller leker. Det skal være en rolig og sensitiv trøst, slik at barnet opplever at foreldrene tåler barnets følelser, sier Berg-Olstad.

Mye materiale

Det var viktig at informantene i studien skulle fortelle fritt om hva de la til grunn for vurderingen av samspill. Hensikten var å forstå praksis. Om det var behov for endringer og kartlegge hva som fungerer bra.

Antallet informanter var ikke bestemt på forhånd. Da hun hadde intervjuet sju, syntes hun det var nok materiale til å få innsikt i problemstillingen.

– Det var en krevende metode å bruke, fordi det ble mye materiale å gå igjennom, sier hun.

Nå arbeider Berg-Olstad med en forskningsartikkel som handler om vold i barneskolen, med et pedagogisk perspektiv. Hun er ansatt som fagrådgiver i Landsgruppen av helsesykepleiere i NSF.

Fakta
Animasjonsfilmen «I trygge hender»
  • «I trygge hender» er en animasjonsfilm fra 2018, som er publisert av Landsgruppen av helsesykepleiere. Filmen er rettet mot foreldre for å forebygge, avdekke og avverge vold.
  • Det følger med et veiledningshefte for helsesykepleiere.
  • Filmen bør brukes så tidlig som mulig, på hjemmebesøk, i barselgruppe og/eller på seksukerskontrollen. Det er en fordel hvis både mor og far ser filmen.
  • Materiellet bygger på forskning om hjernens utvikling og vold mot barn. Det er laget slik at helsesykepleiere med sin kompetanse kan ta det i bruk uten ytterligere opplæring.

0 Kommentarer

Annonse
Annonse