fbpx Fylker uten universitetssykehus har best sykepleierdekning Hopp til hovedinnhold

Fylker uten universitetssykehus har best sykepleierdekning

Bildet viser en eldre dame hjemme hos seg selv, og en sykepleier som ruller ut en bandasje mens hun snakker med pasienten.
SYKEPLEIERDEKNING: Fylker uten universitetssykehus har best sykepleierdekning i forhold til innbyggertallet, ifølge SSB. Foto: Arne Trautmann / Mostphotos

Ifølge tall fra SSB har Norge rundt 100 000 personer med helse- og sosialfaglig utdanning som ikke jobber i helsevesenet. Det kan være en viktig reserve under koronapandemien.

I 2019 var det i litt over 530 000 personer i alderen 15–74 år som har utdanning i en helseprofesjon i Norge, ifølge tall fra SSB. 345 000 av dem jobber ute i helsevesenet, mens rundt 100 000 har jobber utenfor helse- og omsorgstjenesten.

Hvor jobber de?

Tallene fra SSB viser at når det gjelder leger, sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere, jobber nesten 35 000 utenfor helse- og sosialtjenesten. 30 prosent av dem jobber innen undervisning og 20 prosent i offentlig administrasjon.

Over 43 000 personer under 68 år med utdanning som lege, sykepleier, vernepleier eller helsefagarbeider er ikke i jobb i det hele tatt. Over halvparten av disse er helsefagarbeidere.

– Det kan være flere grunner til at man ikke er i arbeid. De mest vanlige årsakene for disse utdanningsgruppene er helserelaterte, ulike pensjonsordninger og at de er under utdanning. Det er svært få som er registrert som arbeidsledige, skriver SSB på sine nettsider.

Best sykepleierdekning i små kommuner

Totalt har vi i Norge 24,4 sykepleiere per 1000 innbyggere. (se kart nederst i saken)

Fylker uten universitetssykehus har best sykepleierdekning i forhold til innbyggertallet, ifølge SSB. Det er motsatt av hva som er tilfelle når det gjelder legedekningen.

– Årsaken er at sykepleiere i større grad jobber innenfor omsorgstjenestene, sammenliknet med leger. Det synes å være en tendens til at fylker med mange og mindre sentrale kommuner, og med en eldre befolkning generelt, har en høyere sykepleierdekning, skriver SSB.

Norge har totalt 6,1 leger per 1000 innbyggere, og dekningen er best i de fylkene som har universitetssykehus. 

– Flest leger finner vi dermed i Oslo, med 10,7 leger per 1000 innbyggere, opplyser SSB.

Koronaviruset: Vurderer hasteopplæring av intensivpersonell

Koronavirus
SPRES: Verdens helseorganisasjon har erklært utbruddet av koronaviruset som «en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse». 

Helsetjenesten i Norge bes forberede seg på en alvorlig epidemi, og det vurderes blant annet å hasteopplære intensivpersonell. Lederen for intensivsykepleierne i NSF, Paula Lykke, reagerer.

Norske helsemyndigheter jobber for tiden intenst med å hindre at koronaviruset får massespredning her i landet samtidig som man forbereder seg på en mulig pandemi.

Et tiltak som vurderes, ifølge direktøren for Helsedirektoratet Bjørn Guldvog, er hasteopplæring av ansatte som kan ta seg av intensivpasienter.

For selv om det i en krisesituasjon skal være mulig å øke antallet intensivplasser med respiratorkapasitet betydelig, vil det ikke være nok ansatte til å håndtere alle pasientene.

– Dette drøfter vi med spesialisthelsetjenesten nå, og vi vurderer å hasteopplære flere ansatte til dette, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et intervju med Aftenposten.

Intensivsykepleierne reagerer

Leder for Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS), Paula Lykke, reagerer på helsedirektørens forslag.

– Hvordan forbereder man seg best til en pandemi? Ikke ved å «hasteopplære» helsepersonell i alle fall, sier hun til Sykepleien.

Hun minner om at det tar 1,5 år å få videreutdanning som intensivsykepleier og to år for å fullføre mastergrad.

– Da er du uansett bare nyutdannet, ikke erfaren, sier Lykke.

– At det er mangel på intensivsykepleiere til å håndtere en pandemi, er noe vi visste under svineinfluensautbruddet i 2009, også. Behovet for intensivsykepleiere kommer bare frem når det er pandemi og krise på gang, og da skal vi liksom utdannes gjennom et krasjkurs.

Paula Lykke, leder av NSFLIS
REAGERER: Lederen for intensivsykepleiere i NSF, Paula Lykke, reagerer på forslaget om å hasteopplære ansatte til å ta seg av intensivpasienter. Foto: NSF

Har varslet gjentatte ganger

Lykke viser blant annet til Riksrevisjonens rapport fra 2019 om bemanningsutfordringer, og en rapport Norsk Sykepleierforbund la frem i 2018 om fremtidig behov for spesialsykepleiere i anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie (ABIOK).

– Mangelen har vært kjent i mange år, og vi må tenke langsiktig for å imøtekomme den. Vi har varslet gjentatte ganger, men det ser ikke ut til å hjelpe, sukker Lykke.

– Intensivsykepleierne vi har i dag er kompetente, men de er for få.

Også lederen for Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen har reagert på oppslaget i Aftenposten.
I en twittermelding onsdag skriver hun ««Hasteutdanne» intensivsykepleiere til det som kan bli en alvorlig epidemi? Det må da være feilsitering i @Aftenposten

«Alle mann på dekk»

– Det er ikke snakk om å «hasteutdanne intensivsykepleiere», slik Aftenpostens tittel indikerer, men arbeidsgiver har et ansvar for å disponere ressurser best mulig.

Det sier avdelingsdirektør for personell og godkjenning i Helsedirektoratet, Randi Moen Forfang, til Sykepleien.

– Det kan være snakk om at vanlige sykepleiere læres opp i enkelte intensivsykepleieroppgaver i en krisesituasjon der det gjelder å få «alle mann på dekk».

Forfang understreker at Helsedirektoratet foreløpig ikke tar noen egne initiativer til opplæring, men at de forsøker å kartlegge hvilke planer og muligheter de enkelte helseforetakene har til å håndtere en eventuell krise.

– Det gjelder gi opplæring og få opp kompetansen for de konkrete oppgavene det vil kunne bli behov for.

Paula Lykke i NSFLIS påpeker at behovet for flere intensivsykepleiere har vært godt kjent i mange år og etterlyser mer langsiktig planlegging. Dette kommenterer fagdirektør i Helsedirektoratet, Karin Straume, slik:

– Personalsituasjonen og -behovet er noe Helsedirektoratet følger med på kontinuerlig. Blant annet er vi i ferd med å utvikle et system som bedre skal kunne monitorere behov og tilbud av sykepleiere.

«Alvorlig epidemi»

Foreløpig vurderer Folkehelseinstituttet risikoen for spredning av koronaviruset til Norge som moderat, men 25. februar ba de helsetjenesten forbedrede seg på en alvorlig epidemi.

Viruset hadde sitt første kjente utbrudd i den kinesiske storbyen Wuhan, der det ble identifisert av helsemyndighetene 7. januar i år. Viruset, som også kalles Covid-19-viruset og SARS-CoV-2, har siden spredd seg til en rekke land blant annet i Asia og Europa.

23. februar hadde Verdens helseorganisasjon registrert 78 811 tilfeller hvorav rundt 98 prosent i Kina.

Covid-19-viruset
  • En ny type koronavirus ble i desember oppdaget i Wuhan i Kina, en by med 11 millioner innbyggere, hovedstad i Hubei-provinsen.
  • Virussykdommen kan arte seg som en mild forkjølelse eller ha et alvorlig forløp med dødelig utgang. Blant symptomene er feber, tørr hoste og lungebetennelse.
  • Over 80 prosent får milde symptomer, risikoen er aller størst for eldre og syke. Dødeligheten er trolig under 1 prosent, ifølge norske helsemyndigheter.
  • Verdens helseorganisasjon (WHO) tror viruset først kan ha oppstått hos flaggermus. Det kan deretter ha blitt overført til en annen dyreart før mennesker ble smittet på et marked i Wuhan.
  • WHO betegner situasjonen som en internasjonal folkehelsekrise.
  • Frem til tirsdag 25. februar hadde 100 nordmenn blitt testet for viruset. Ingen har fått påvist smitte.
  • Samme dag ba Folkehelseinstituttet norske helsemyndigheter forberede seg på en alvorlig epidemi.

Kilde: Folkehelseinstituttet, diverse nyhetsbyråer, NTB