fbpx Rekordutbetaling for feilbehandlinger i 2019 Hopp til hovedinnhold

Rekordutbetaling for feilbehandlinger i 2019

Helsepersonell løper med pasient i sykehusseng.
SKADER: Over en milliard kroner ble i fjor utbetalt til pasienter og pårørende etter feilbehandlinger. Foto: Mostphotos

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) utbetalte 1074 millioner kroner til pasienter og pårørende etter feilbehandling i 2019. Det er mer enn noe år tidligere.

Aldri tidligere har Norsk pasientskadeerstatning utbetalt så mye i erstatninger i løpet av ett år som det de gjorde i 2019. Totalsummen på 1074 millioner kroner utgjør en økning på seks prosent fra 2018.

Saksbehandlingstidene er blitt redusert sammenliknet med tidligere år, noe NPE sier de har jobbet målrettet med å få til. De mottok 5696 nye saker i 2019, mot 5677 året før.

– Jeg er glad for at vi behandler sakene vi mottar, raskere enn tidligere, sier direktør i NPE Rolf Gunnar Jørstad via en pressemelding.

15 milliarder i erstatning

Den største andelen saker gjelder medfødte misdannelser og sykdommer, saker som gjelder såkalt ortopedisk behandling. Deretter følger saker knyttet til kreftsykdommer.

Siden pasientskadeordningen ble startet i 1988, har over 28 000 pasienter og pårørende blitt tilkjent erstatning på til sammen 15 milliarder kroner.

Tidligere måtte pasienter og pårørende rette kravet sitt til behandlingsstedet, og vilkårene for å tilkjenne erstatning var strengere.

– Det var derfor mer krevende og langt færre som fremsatte erstatningskrav, kommenterer NPE-direktør Jørstad.

For å få utbetalt erstatning må følgende tre vilkår være oppfylt.

  1. Pasientskaden må skyldes svikt i behandlingen 
  2. Pasientskaden må ha ført til et økonomisk tap 
  3. Pasientskaden må ikke være for gammel

Les mer om hva som skal til for å få erstatning her.

Les også:

Jobber med å forbedre helsetjenester gjennom oppfinnsomme ideer

ROBOTLAB: Innovasjonsenheten har startet en robotlab hvor man blant kan gjøre arm-og fingertrening ved å bruke sensorteknologi og bevegelsesstyrte dataspill.  Foto: Linea Bancel

På Sunnaas sykehus får de ansatte takkekort for ideer som kan forbedre helsetjenestene på sykehuset. Innovasjonsenheten på Sunnaas arbeider stadig med å gjøre tjenestene på sykehuset bedre.

– Det er mest ansatte som melder inn ideer, men det hender vi har fått pasienter som har kommet innom oss med en idé, forteller innovasjonsrådgiver ved Sunnaas sykehus, Anne Karine Dihle.

På intranettet kan både ansatte og pasienter melde inn ideer i idébanken. Rundt 95 prosent av ideene handler om forbedring, forteller Dihle. Men det hender at det kommer en idé som kan forandre helsetjenestene på sykehuset helt.

Hver gang innovasjonsenheten blir tipset om en idé, får personen som kom med ideen, et takkekort og en twistpose, forteller Dihle. 

Vi ser at det skaper oppmerksomhet når en person får det kortet. Det gjør at det genereres flere ideer. Nå reklamerer vi ikke for idébanken lenger, fordi ideene kommer av seg selv. 

INNOVASJONSRÅDGIVER: Anne Karine Dihle jobber for å forbedre helsetjenestene på Sunnaas sykehus gjennom nytenkende ideer.  Foto: Linea Bancel

Får pasientene i aktivitet

I 2011 etablerte Sunnaas sykehus innovasjonsenheten og avdeling for innovasjon. Det er her Dihle jobber. I løpet av året hender det at enheten arbeider med rundt 20 til 30 innovasjonsprosjekter.

Selv jobber hun med prosjektet Det aktive sykehuset. Målet er å få pasientene mer i aktivitet i sykehuset.

– Mange av pasientene føler de har mer tid og krefter til trening enn det de får tilbud om. Vi ser på omgivelsene for å se om det er noe vi kan gjøre, som for eksempel å sette ut treningsapparater og å finne aktiviteter i fellesområdene.

Utstyret som settes ut, kan være så enkelt som et bordtennisbord. Det viktigste er å vise pasientene at det finnes et tilbud, forteller Dihle.

Har utviklet helautomatisk desinfiseringsløsning 

I januar 2019 kunne sykehuset ta i bruk en ny helautomatisk desinfiseringsløsning. Prosjektet ble utviklet av Sunnaas sykehus sammen med firmaet Decon-X. Da administrerende direktør i Decon-X, Bjørn Platou, ble rammet av en sykehusinfeksjon, utviklet han en robot som fjerner smitte.

Gjennom dyser sendes hydrogenperoksid ut i smitterommet, forteller Dihle. Før man setter i gang desinfiseringsprosessen, går renholdere inn og klargjør rommet. 

– Man bruker en skjerm på utsiden av rommet slik at man kan avstenge det helt, og starter desinfiseringen fra utsiden.

Det er til sammen plassert tre dyser i smitterommet. En i gangen, et i hovedrommet og et på toalettet. Ventilene lukker seg automatisk, og det tar rundt fire timer å desinfisere rommet helt. Resultatet av desinfiseringsløsningen har vært bedre HMS, og at det trengs mindre personellressurser – i tillegg rengjør roboten bedre enn hvis det hadde vært gjort manuelt. Bakterier, virus og sopp blir tilintetgjort med en sikkerhet på 99,999 prosent, uten skadevirkninger på elektronikk eller tekstiler. 

DESINFISERER: Helsepersonellet står på utsiden av smitterommet når de skal starte desinfiseringen. For å starte prosessen må de aktivere maskinene gjennom en skjerm på veggen.  Foto: Linea Bancel

Ny applikasjon hjelper sykepleiere med å samle pasientinformasjon

Dihle forteller at en av sykepleierne, Carine Haakestad Aasgaard, er i gang med å lede prosjektet Nimbel. Dette er en applikasjon som skal gjøre det lettere for blant andre sykepleiere å loggføre informasjon om pasienter. Applikasjonen koples direkte med sykehusets journalsystem. Personalet kan også sende meldinger, legge inn bilder og fylle inn skjemaer med applikasjonen.

– Sykepleiere kan legge inn info om pasienten direkte, ved sykehussengen. Man slipper å løpe frem og tilbake for å registrere eller beskrive tilstanden til pasienten. Det er mye tryggere å kunne ta bilde av for eksempel sår og legge det direkte inn i applikasjonen, forteller Dihle. 

Applikasjonen brukes først og fremst av sykepleiere, men den skal etter hvert også brukes tverrfaglig. 

Lager verktøy for å inkludere de ansatte i prosjektutviklingen

Dihle mener det er viktig å inkludere helsepersonell som ikke har vært med på et innovasjonsprosjekt før. Hvis en av de ansatte har kommet med en god idé, er det den personen som fortrinnsvis skal lede prosjektet fremover, forteller hun.

Det er også veldig mange som blir overveldet første gangen de skal gå i gang med et prosjekt. Derfor har hun sammen med kollegene utviklet et verktøy i form av en guide, som skal hjelpe. 

– Det er ofte sånn at de som skal i gang med et prosjekt, finner guider og verktøy som er altfor kompliserte. Derfor har jeg sammen med noen kolleger laget et verktøy som ligger på et grunnivå. Dette for å blant annet dempe panikken for den sykepleieren eller fysioterapeuten som får et prosjekt i fanget for første gang.

Guiden går steg for steg gjennom prosjektprosessen fra start til slutt. Prosjektet er ennå ikke fullført, men de har allerede fått mange gode tilbakemeldinger, forteller Dihle.

PROSESS: På innovasjonsavdelingen på Sunnaas jobber de strategisk for å gjennomføre prosjektene. Det viktigste i startfasen er å få midler for å kunne gå videre med ideen. Derfra arbeides det mer på detaljplan.  Foto: Linea Bancel