fbpx Utvalg vil avkriminalisere rusmisbruk Hopp til hovedinnhold

Utvalg vil avkriminalisere rusmisbruk

Bildet viser heroin som tilberedes til bruk
BEGRENSET DOSE: Utvalget går inn for at brukere som blir tatt en mengde tilsvarende en dags behov, ikke skal straffes. Nå skal forslaget ut på høring. Illustrasjonsfoto: MRR photography / Mostphotos

Det hjelper ikke å straffe rusmisbrukere, mener rusreformutvalget, som vil gi hjelp isteden. En ny æra for norsk ruspolitikk, sier Venstre.

– Dette er en stor og viktig reform og et paradigmeskifte i norsk ruspolitikk, fastslo helseminister Bent Høie (H) da han mottok forslagene fra det regjeringsoppnevnte rusreformutvalget torsdag.

Utvalget foreslår å gå bort fra å anmelde og straffeforfølge personer som blir tatt med brukerdoser med narkotika på seg. Isteden skal de bli pålagt et møte med hjelpetjenesten i kommunen med tilbud om frivillig hjelp og behandling. Det blir imidlertid ingen sanksjoner dersom man ikke møter opp.

– Vi skal møte mennesker på en annen måte enn før. Vi går fra straff til helsehjelp, sier helseminister Bent Høie.

– Ny æra

En rusreform er blant Venstres store seirer i regjeringsplattformen. Venstre-leder Trine Skei Grande kaller reformen «den viktigste sosialpolitiske reform i moderne historie».

– I dag starter en ny æra for norsk ruspolitikk. Utvalget har levert en krystallklar faglig anbefaling: Å straffe rusavhengige fører ingenting godt med seg. Nå må vi heller rette innsatsen mot helsehjelp for dem som trenger det, sier hun.

Forslagene skal nå ut på høring. Høie sier han har ambisjoner om at rusreformen skal gjennomføres i løpet av inneværende stortingsperiode.

– Ingen legalisering

Helseministeren understreker at forslagene til utvalget ikke innebærer en legalisering av narkotika. Politiet skal fortsatte beslaglegge og reagere på narkotikabruk. Det skal fortsatt være forbudt å selge narkotika.

Utvalget har skissert et forslag for hvor store mengder av de ulike narkotiske stoffene man kan bli tatt med, uten å bli straffet. Dette etter å ha gjort undersøkelser om hva som er vanlig forbruk per døgn.

Utvalgets flertall foreslår blant annet å sette grensen på 5 gram heroin, kokain og amfetamin, 15 gram cannabis og 2 kilo khat. Et mindretall ønsker betydelig mindre doser.

– Hvis man skal avkriminalisere narkotika, må grenseverdiene være høye nok til at det ikke gjøres umulig å være bruker uten å bli straffet for besittelse, uttalte utvalgsleder Runar Torgersen under fremleggelsen.

Politiet uenig

Politidirektoratets representant i utvalget, Rune Solberg Swahn, har tatt dissens til forslagene. Han ønsker å beholde dagens modell for straff for andre enn de tyngste rusmisbrukerne.

Også politidirektør Benedicte Bjørnland har i forkant av utvalgets forslag uttrykt bekymring for avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika.

Reaksjonene på forslaget er delte. Actis, rusfeltets samarbeidsorgan, vender tommelen ned.

– Dette er et forslag til reform vi ikke kan støtte. Det er altfor svakt på forebyggingssiden, sier generalsekretær Pernille Huseby.

SV og MDG positive

KrF er bekymret for at utvalget har hatt for mye oppmerksomhet rettet mot dem med tung rusavhengighet.

– En rusreform kan ikke utelukkende baseres på hensyn til kun de tyngste brukerne, da får vi tiltak som ikke nødvendigvis treffer godt hos andre brukergrupper. Det er viktig at rusreformen ikke bidrar til at flere blir rusavhengige. Vi er spesielt bekymret for de unge, sier KrFs helsepolitiske talsperson Geir Jørgen Bekkevold.

SV og Miljøpartiet De Grønne (MDG) roser forslagene, men SV sier de frykter motstand i politiet.

– Nå håper vi at politiet er med på å bidra til en kunnskapsbasert debatt og ikke undergraver dette med svakt begrunnede påstander slik som politidirektøren kom med tidligere denne uken, sier SVs justispolitiske talsperson Petter Eide.

Fakta om rusreformutvalget
  • Oppnevnt av regjeringen i mars 2018. Leverte sin utredning «Rusreform – fra straff til hjelp» 19. desember 2019. Ledet av førstestatsadvokat Runar Torgersen.
  • Følger opp regjeringens vedtak i Granavolden-plattformen om å gjennomføre en rusreform som går fra å straffe misbrukere til å hjelpe dem. Var en av Venstres viktigste gjennomslag i regjeringsforhandlingene.
  • Utvalget foreslår å gå bort fra å anmelde og straffeforfølge personer som blir tatt med brukerdoser med narkotika.
  • Brukere skal isteden bli pålagt et møte med hjelpetjenesten i kommunen med tilbud om frivillig hjelp og behandling. Det blir ingen sanksjoner dersom man ikke møter opp.
  • Utvalget foreslår å flytte ansvaret for samfunnets reaksjoner på rusmisbruk fra justissektoren til helsetjenesten.
  • Forslagene innebærer ikke en legalisering av narkotika. Politiet skal fortsatt beslaglegge og reagere på narkotikabruk. Det skal fortsatt være forbudt å selge narkotika.
  • Utvalget har foreslått grenseverdier for hvor store mengder av de ulike narkotiske stoffene man kan bli tatt med, uten å bli straffet.
  • Flertallet i utvalget foreslår blant annet å sette grensen på 5 gram heroin, kokain og amfetamin, 15 gram cannabis og 2 kilo khat. Et mindretall ønsker betydelig mindre doser.
  • Politidirektoratets representant i utvalget ønsker å beholde dagens modell for straff for andre enn de tyngste rusmisbrukerne og har tatt dissens på forslagene.
  • Forslagene skal nå ut på høring. Helseminister Bent Høie (H) sier han har ambisjoner om at rusreformen skal gjennomføres i løpet av inneværende stortingsperiode.

(Kilder: Helse- og omsorgsdepartementet, « NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp »)

Høie henger etter på rus og psykiatri

Bildet viser Karin Andersen fra Sosialistisk Venstreparti.
– REGJERINGEN HAR SVIKTET: – Nok en gang ser vi at regjeringen ikke klarer å holde lovnadene sine til psykisk syke og deres pårørende, sier SVs Karin Andersen (bildet). Foto: Stig Weston

Helseminister Bent Høies (H) mål er sterkere vekst i psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk, men ferske tall viser at målet ikke er nådd ennå.

– Det er særlig veksten i psykisk helsevern som er lav i forhold til somatikken, sier divisjonsdirektør Geir Stene-Larsen i Helsedirektoratet.

Veksten i kostnader i psykisk helsevern var bare 2 prosent i perioden 2013–2017, mens den for somatikken var 10 prosent, ifølge tallene.

Rusbehandling har i flere år hatt en sterk prosentvis vekst i både aktivitet og ressursbruk, men dette stoppet opp siste år.

– Vi må følge med på om dette er en vedvarende utvikling. Det er viktig å se tilbudet som gis pasientene i spesialisthelsetjenesten, i sammenheng med tilbudet i kommunene, sier Stene-Larsen.

I en årlig rapport fra Helsedirektoratet beskrives utviklingen og situasjonen i spesialisthelsetjenesten. Statistikken ble presentert sist fredag.

– Bør si unnskyld

SVs stortingsrepresentant Karin Andersen mener tallene viser at regjeringen har sviktet.

– Nok en gang ser vi at regjeringen ikke klarer å holde lovnadene sine til psykisk syke og deres pårørende. Den brede enigheten om at psykisk helse og rus skal få et etterlengtet løft, betyr lite når regjeringen ikke makter eller vil sette det ut i livet, sier hun til NTB.

– Når vi ser at veksten i psykisk helsevern har vært på bare 2 prosent, mot 10 prosent i somatikken, så er det tydelig at den gylne regel ikke er gjennomført. Dette er fallitt for regjeringen, og nå venter jeg at Høie sier unnskyld til pasientene og tar veldig tydelige grep når statsbudsjettet kommer, fremholder Andersen.

Den såkalte gylne regelen innebærer at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn vanlig sykehusbehandling.

Høie: Ikke fornøyd

Bent Høie (H) sier han helt siden han ble helseminister, har prioritert psykisk helse og rus, og at han derfor har gjeninnført den såkalte gylne regelen, som de rødgrønne fjernet.

– Den har ført til en høyere prioritering av disse pasientgruppene og er i det store og hele innfridd for ruspasientene. Jeg er ikke fornøyd med resultatene innenfor psykisk helse, selv om situasjonen hadde vært enda verre uten den gylne regel, sier Høie til NTB.

– Regjeringen har også prioritert psykisk helse i kommunene, og vi ser en kraftig oppbygging av tilbudet der. Jeg har gitt klar beskjed til helseregionene om at jeg forventer at de følger opp den gylne regel i 2018, legger han til.

Det innføres såkalte pakkeforløp for både psykisk helse og rus i 2019. Viktige mål er et mer likeverdig tilbud, økt brukermedvirkning og koordinerte pasientforløp.

– Jeg vil at dette også skal være et viktig redskap for å prioritere disse pasientene, sier Høie.

Kraftig økning i somatikken

Aktiviteten og ressursbruken i somatikken, målt i kostnader, har økt med om lag 10 prosent i perioden 2013 til 2017. Veksten i antallet unike pasienter har de siste fem årene vært høyere enn befolkningsveksten.

Deler av veksten skyldes et økende antall eldre. I tillegg var en større andel av befolkningen i kontakt med spesialisthelsetjenesten i 2017 enn i 2013.

Ifølge direktoratet er noen av de viktigste funnene i årets publikasjon sterkere vekst i antallet pasienter enn i antallet personer i befolkningen, størst vekst i kostnader og aktivitet for somatisk virksomhet, at tenåringsjenter bruker psykisk helsevern mest, reduksjon i enklere rehabilitering i sykehusene og produktivitetsforbedring i somatisk virksomhet.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.