Røde Kors trår varsomt når våketjenesten for døende utvides

En hånd å holde i. Det er kjernen i oppdraget.

Etter oppslag i lokalavisene har Oppegård Røde Kors måttet sett opp kurs nummer to på kort tid. Interessen er stor, og kursene skal forberede frivillige på å være sammen med et fremmed menneske mens livet ebber ut.

To sykehjem har meldt interesse for å ta imot frivillige.

– De svarte at vi kan være et godt supplement, sier Elisabeth Skaugerum.

Hun har lang erfaring som besøksvenn og frivillig i Røde Kors.

– Vi regner med å kunne stille opp fra februar. Det er mange som ikke har så stort nettverk, og mange som ikke har så mange pårørende. Noen er også langt unna familien sin, sier hun.

Dermed er også Akershus med i det Røde Kors beskriver som en «styrt utrulling» av tilbudet.

Flest på sykehjem

Siden 2015 har frivillige fra Røde Kors våketjeneste holdt 300 mennesker i hånden ved dødsleiet. 250 av dem har ligget i sykehjem eller på en pleieinstitusjon. Resten har vært på sykehus eller i private hjem.

Våketjenesten, som er inspirert av et tilbud hos danske Røde Kors, startet i Hedmark i 2015. Nå har den spredd seg til Østfold, Vestfold, Hordaland og Rogaland. Det er også prosjekter i gang i Telemark, Troms, Møre og Romsdal.

Før Røde Kors kom på banen, har det vært lite organisert frivillighet rundt folk i livets siste timer. I Oslo har det eksistert et tilbud i regi av Fransiskushjelpen.

Alternativ til null

For Røde Kors er det avgjørende at de frivillige ikke erstatter andre folk og tilbud.

– Det skal være et alternativ til null – altså til at det ikke er noen som sitter der, sier Even Strømman, nasjonal tilrettelegger hos Røde Kors.

Hans råd til nye frivillige som vil starte våketjeneste gjennom lokallagene, er å sjekke hva som faktisk er praksis i kommunen. De bør gå rett til avdelingene ved sykehjemmene og forhøre seg, mener han.

– Vi anbefaler dem å ikke kontakte kommuneledelsen først. Vi er veldig redde for at noen skal se på dette som en innsparing.

Store forskjeller

Even Strømmans erfaring er at det er stor forskjell på hvordan institusjonene håndterer døende.

– Noen strekker seg langt for at det skal sitte folk hos dem. Noen kan leie inn folk til å sitte ved sengen om natten, mens det faste personalet gjør det om dagen.

Les også: Sykepleiestudent satt igjen over natten – Jeg ville ikke la henne dø alene

Mange dør også alene, men Strømman tror likevel ikke det er dekning for å si at det er flere enn før.

– Mitt inntrykk er at det kanskje er færre som leier inn fastvakter. Før var det vanligere å leie inn studenter og andre som hadde mulighet for å sitte ved den døende.

Kjent over tid 

Inntrykket deles av Mildrid Søndbø, leder for NSFs råd for sykepleieetikk. Hun understreker at hun er veldig positiv til organisert frivillig aktivitet.

– Men jeg skulle gjerne sett en evaluering av denne ordningen og visst mer om hvordan den fungerer for dem som er involvert.

Søndbø er klar på hvem hun mener bør være til stede i utgangspunktet.

– Helsepersonale har ansvar for at pasienten får en verdig død. Det er en del av oppdraget.

Hun har selv erfaring fra palliativ pleie og peker på mange utfordringer rundt døende mennesker.

– De som jobber på et sykehjem, er ofte kjent med personen over tid og har også hilst på de pårørende. De siste timene er ofte sammensatte og krevende. Det er viktig at de som er sykepleiere, har mulighet til å være mye til stede, for å vurdere smerter, endring av stilling og andre forhold.

Rolleavklaring

Blant de frivillige hos Røde Kors er det flere godt voksne med helsefaglig bakgrunn. Rolleavklaringen er likevel tydelig. Even Strømman forteller at det finnes enkelte som stiller til frivillig våketjeneste samme sted som de jobber til vanlig. En sykepleier vil da legge fra seg faget og uniformen og gå inn i en helt annen rolle som ubetalt støttespiller og observatør. 

– De skal være øyne og ører i rommet og la helsepersonell på jobb gjøre sine egne vurderinger. Ser de for eksempel rykninger i ansiktet, skal de fortelle det til sykepleieren som er på jobb. De skal ikke foreslå noen form for behandling eller medisin. 

Kravet til de frivillige er at de er 25 år og kan håndtere egen sorg. De skal også gjennom et kurs før de går på jobb som frivillige.

Tilbudet ble etablert på grunnlag av erfaringer i Danmark og en behovsvurdering her i Norge. En evaluering vil først komme i 2020.

Pårørende: Vær til stede

Pårørende kan bli slitne og travle og ønske å ta seg et avbrekk. Mildrid Søndbø mener likevel det er viktig å gi dem et ekstra dytt for å være på plass den siste tiden.

– Jeg pleier å si at hvis du skal være til stede, så må du være til stede nå. Kanskje vil personen som ligger der kjenne igjen slektningenes stemmer, helt til det siste.

Palliativ kompetanse bør vektlegges ved institusjonene, mener Søndbø. Hun viser til Helsedirektoratet som i 2015 utarbeidet et «Veiledningsmateriell for ivaretakelse av personer i livets sluttfase».

– Det er helt essensielt at den døende og de pårørende blir ivaretatt best mulig. Lederne har ansvaret for bemanningen, og det er viktig at de ikke gir slipp på helt grunnleggende verdier i sykepleietjenesten. Det må planlegges med tid og ro i slike situasjoner.

– Uansett vil det være ulike tiltak som bidrar til en verdig død, og frivillighet kan helt sikkert i enkelte tilfeller være et svært godt supplement. Men det må ikke bli noe hvileskjær for andre, sier Søndbø.