– Jeg ville ikke la henne dø alene

– Jeg skjønner jo at det handler om økonomi, men dette går også på hver enkel sykepleier. Det som overrasket meg mest, var holdningene jeg møtte, sier Ida Ramsrud.

Urovekkende

Sykepleierstudenten jobber som ekstravakt ved et større, offentlig sykehjem på Østlandet, der hun nylig opplevde det hun selv beskriver som en svært urovekkende og følelsesmessig tøff situasjon.

– En pasient på min avdeling var døende og slet veldig med dødsangst. Jeg hadde vakt den kvelden pasienten, som da hadde vært terminal i to dager, ble tydelig dårligere. Jeg prøvde flere ganger, gjennom til sammen fire pleiere, å få noen til å ringe inn ekstra personell som kunne sitte hos henne. Jeg fikk til svar at de ikke drev med den slags der og ikke hadde fastvaktordninger for døende.

– Ikke god sykepleie

«Siden pasienten ikke er helt døende, trenger hun ikke fastvakt. Det holder om dere stikker hodet inn døren hver time og sjekker om hun lever», skal ha vært blant responsen hun fikk.

Ramsrud sier hun er sterkt imot at pasienter skal måtte dø alene, spesielt dersom de har utvist stor redsel for døden.

– Jeg mener dette ikke er god sykepleie og veldig respektløst overfor et menneske som lever sine siste timer. Det var ingen av pleierne som viste forståelse for mitt ønske om å kalle inn ekstravakt, sier Ramsrud.

Holdninger

Hun ønsker ikke å henge ut den aktuelle institusjonen spesielt, men mer rette oppmerksomhet mot det store spriket hun ser i holdningene hos norske sykepleiere.

– Enkelte burde skjerpe holdningene sine. Jeg har snakket med flere sykepleiere som mente at min historie var helt grusom. Noen sier at de heller ikke ville fått lov å sette inn fastvakt, men ville gjort det likevel. Man får nok kjeft, men det handler om å stå for det man mener, sier Ramsrud.

– Vanligere å dø alene

– Det er dessverre blitt langt mer vanlig at folk dør alene på sykehjem, forteller leder i Rådet for sykepleieetikk i NSF, Berit Daae Hustad.

– Det er nærmest blitt akseptabelt mange steder. Og når man har gjort det noen ganger blir det gjerne lettere å gjøre det igjen.

Hustad påpeker at det i Norge frem til ganske nylig har vært en lang og sterk tradisjon for å kalle inn ekstra personell ved behov, for at noen skulle kunne sitte fastvakt hos døende. Fant man noen døde i senga på en institusjon, så hadde dødsfallet gjerne kommet brått og uventet.

 – Døende er mennesker som i liten grad har kraft til å kjempe en slik kamp selv, og dermed er det en gruppe vi som sykepleiere bør ivareta spesielt.

Negativ trend

Hustad oppfordrer generelt til mer etisk refleksjon blant sykepleiere, gjerne i fellesskap og sammen med ledelsen.

– Selv om det finnes steder der mye er positivt, er det likevel mye krenkelser av eldre som foregår der ute. Vi ser en klar negativ trend, og mange av sakene vi får inn til Rådet, handler om eldre på sykehjem og hjemmesykepleie.

Hustad mener utviklingen først og fremst bunner i økonomiske og organisatoriske forhold, men at det også går på den enkeltes holdninger.

Ledelsen godkjenner

– Det er viktig at man på den enkelte institusjon diskuterer etiske problemstillinger som dette på generell basis, og blir enige om hvordan problemstillinger skal håndteres når de oppstår, sier Hustad.

Hun påpeker at vanlige sykepleiere kan stå ganske hjelpeløse i situasjoner som sykepleierstudenten beskriver.

– Mange steder må ledelsen selv godkjenne innkalling av ekstravakter, og om ledelsen ikke er til stede eller lar seg overtale, har man ikke så mange muligheter.

Krav på verdig død

– Det skal sitte noen hos døende pasienter. Det handler om verdighet, sier Anne Moi Bø, leder for NSFs faggruppe for sykepleieledere.

Hun mener dette kommer tydelig fram i blant annet Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene, der det står at alle har krav på «en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser». Hun viser dessuten til Forskrift om en verdig eldreomsorg, som også påpeker retten til en verdig død.

– Det er viktig å ha et godt samarbeid med pårørende for å få kartlagt muligheter, ønsker og behov i slike situasjoner. Dersom pårørende ikke ønsker eller har mulighet å våke over den døende, skal man hente inn ekstrapersonale, sier Bø.

Viktig

Hun innrømmer, på generell basis, at sykepleieledere nok oftere enn tidligere kan havne i skvis mellom økonomiske hensyn og etiske dilemma, men mener at det bør herske liten tvil om at døende har krav på å ha noen ved sin side.

– Jeg synes det er viktig at denne tematikken blir tatt opp, men det er også viktig å understreke at det skjer svært mye positivt og at det er økende bevissthet rundt dette med palliativ, altså lindrende, behandling.

Utbredt med krenkelser

De siste årene har det vært flere medieoppslag om mennesker som dør alene ved norske institusjoner, og at ordningen med fastvakt for terminale ikke praktiseres overalt. Dette føyer seg til funnene i en fersk studie, som avdekker at uverdig behandling en del av hverdagslivet ved mange skandinaviske sykehjem.

I studien har en forskergruppe intervjuet beboere, pårørende og helsepersonell ved seks ulike sykehjem. Forskerne har ikke sett spesifikt på ordningen med fastvakt, men har avdekket både fysiske, psykiske og sosiale former for krenkelser på norske sykehjem.

– Trenger mer ressurser

En av forskerne bak studien er Vibeke Lohne, professor på professor i sykepleievitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun sier det er vanskelig å si noe om det er økonomi, organisering eller sykepleieres holdninger som er hovedårsaken til de uverdige forholdene.

– Det er veldig vanskelig å skille disse nivåene, sier hun.

– Det er uansett ingen tvil om at eldreomsorgen trenger mer ressurser. Mange føler seg presset av tid, rammebetingelser, at det er for få på jobb i helger også videre. Da øker frustrasjoner og det kan være vanskelig å løse ethvert problem når det oppstår.

Følelsesmessig tungt

På kveldsvakten var Ida Ramsrud alene på en avdeling med åtte pasienter, men fikk arrangert det slik at hun og to kollegaer satt på skift inne hos den døende.

Da ingen av kollegaene med myndighet til det, gikk med på å tilkalle ekstravakt, ble resultatet at sykepleierstudenten selv satt hele natten gjennom hos den døende. Frivillig og ubetalt. Kvinnen døde formiddagen etter.

– Det var følelsesmessig svært tungt å sitte der med så mange mot meg. Jeg tenkte på om det kanskje var jeg som var for følsom, men jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle bli som dem. Jeg mente jeg gjorde det rette. Jeg ville ikke la henne dø alene.

Etikk

Ramsrud forteller at hun også har opplevd andre episoder, ved flere sykehjem, der hun mener etiske retningslinjer blir satt til side.

I de yrkesetiske retningslinjene utarbeidet av Rådet for sykepleieetikk heter det at «grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet. Sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene, og være kunnskapsbasert.»

Som sykepleierstudent reagerer Ramsrud på det store spennet mellom hva som formidles til studentene under utdanningen og realitetene hun har møtt i eldreomsorgen.

– Skolen er veldig opptatt av holdninger og verdighet, og vi lærer det totalt motsatte av det jeg har vært vitne til praktiseres der ute.