fbpx Blodsykdommer: – Satser på å utvikle sykepleiere Hopp til hovedinnhold

Blodsykdommer: – Satser på å utvikle sykepleiere

Bildet viser sykepleiere som gjør klar stamceller til transplantasjon.
GJØR KLAR STAMCELLER: Avdeling for blodsykdommer utfører både allogene (fra en annen person) og autologe (høstet fra pasienten selv) stamcelletransplantasjoner. I 2019 vil det til sammen utføres rundt 240 slike transplantasjoner.

– Vi vil gi sykepleiere en karrierevei, sier konstituert seksjonsleder Astrid Eidesvik Lie.

– Om de blir rastløse av å jobbe på sengepost, skal de ikke behøve å søke seg til andre typer avdelinger, sier konstituert seksjonsleder Astrid Eidesvik Lie på Avdeling for blodsykdommer på Oslo universitetssykehus.

Den siste uken før jul delte de bilder på Sykepleiens Instagramkonto. Avdelingen deler til vanlig bilder på @blodsykdommer.

Hvor viktig sykepleiernes kompetanse er, har vært noe av det avdelingen har formidlet.

Mange studiesykepleiere

– I tillegg til sengeposten, har vi to poliklinikker, og det pågår mange kliniske studier, for eksempel på myelomatose, sier Eidesvik Lie.

Her jobber mange sykepleiere som studiesykepleiere.

– På sengeposten kan man også få mer avanserte oppgaver. Team-koordinator er en rolle som har legedelegerte oppgaver som å videreføre parenteral ernæring og forordne blodprodukter på gitte indikasjoner. Det blir gjort etter egne retningslinjer og etter et eget kurs med legene.

Bildet viser sykepleiere som øver seg å bruke ultralyd.
BRUKER ULTRALYD FOR Å LEGGE INN PVK: Flere sykepleiere er blitt gode til å legge perifert venekateter på denne måten. Foto: @Blodsykdommer
Bildet viser sykepleier som lærer å bruke ultralyd.
GODE INTRAVENØSE TILGANGER: Det er veldig nyttig når det for eksempel skal gis fotoferesebehandling eller medikamentell kreftbehandling. Foto: @Blodsykdommer

– Blir mer åpne

Eidesvik Lie opplever at de ansatte synes det er gøy å vise frem hverdagen på Instagram.

– Vi er del av et stort helsevesen, på denne måten blir vi mer synlig.

Hun erfarer at sosiale medier gir mulighet til å kommunisere på en annen måte, både utad og mellom avdelinger og ulike sykehus.

– Vi blir mer åpne, og kan lære av hverandre på andre måter enn gjennom formaliserte artikler, sier hun.

Bildet viser sykepleiere som har hengt opp stamceller.
GIR STAMCELLER: Transplantasjon av stamceller er en stor del av virksomheten. Foto: @Blodsykdommer

– Vanskelig å sette seg inn i

– Sykepleierne her har en ganske tøff arbeidshverdag, som ikke alltid er så lett å snakke om. De er bundet av taushetsplikt, og for folk utenfor er det vanskelig å sette seg inn i vår hverdag. Å vise bilder av hva vi driver med, gjør det litt lettere.

Også pasienter og pårørende kan få et innblikk gjennom å følge dem på sosiale medier.

– Derfor er vi opptatt av å formidle på en forståelig måte. Vi har fått mange positive reaksjoner på å dele bildene også gjennom @Sykepleien, og jeg opplever at de ansatte blir stolte av å vise frem hva de driver med, sier Astrid Eidesvik Lie.

Les også: – Vi gir behandling på grensen til hva pasienten kan tåle

Bildet viser ansatte i glassgangen på Rikshospitalet.
FLERE ENN 150 ANSATTE: Her er noen av de som jobber med blodsykdommer på Oslo universitetssykehus. Bildet er tatt på Rikshospitalet, der det er sengepost og en poliklinikk. Foto: @Blodsykdommer

En uke på operasjonsstua

Bildet viser operasjonssykepleiere som øver på å leire.
WORKSHOP I SIDELEIE: Operasjonssykepleiere leirer pasienten på en måte som sikrer god kirurgisk tilgang og som forebygger komplikasjoner. Her øves det. Foto: Operasjonssykepleierne

Rekonstruksjon av bryst, leiring og store mager. Operasjon 3 på Rikshospitalet har vist frem hverdagen i grønn sone.

@operasjonssykepleierne har delt bilder og video på Sykepleiens Instagram-konto denne uken.

– Det har vært gøy å vise frem litt av hva vi gjør, sier Anne Melaas, som drifter kontoen sammen med Kristin Hjemgaard.

Les også: Få vet hva operasjonssykepleiere gjør

Inn i det grønne

Her er bilder operasjonssykepleierne har delt fra operasjon 3, Akuttklinikken på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Bildet viser aktivitet i en operasjonsstue.
REKONSTRUERER BRYST: Oktober er rosa- sløyfe måned. På operasjon 3 gjøres det rekonstruksjoner av bryst etter kreftbehandling. Operasjonsteamet er her i gang med en DIEP-operasjon (deep inferior epigastric artery perforator). Et nytt bryst rekonstrueres med hud og underhudsfett fra magen hvor blodforsyningen sikres med kar-anastomoser. Foto: Operasjonssykepleierne
Bildet viser operasjonssykepleiere, noen med gravide mager.
GRAVID I GRØNT: Ingen problem å være gravide operasjonssykepleiere for damene i midten, når man har gode kollegaer rundt seg. Man tar bare litt større plass enn andre ... Foto: Operasjonssykepleierne
Bildet viser operasjonssykepleiere som teller over instrumenter.
VIKTIG TELLING: En av operasjonssykepleierens viktigste oppgaver er telling av kirurgiske instrumenter og utstyr. Det kan være mye å holde styr på, og det er da viktig å få god veiledning av kontaktsykepleier når man er student i videreutdanning. Foto: Operasjonssykepleierne

Ofte inne på stuene

Operasjon 3 dekker fagområdene øre, nese og hals, plastikkirurgi og obstetrikk. Fra mandag morgen frem til fredag ettermiddag var det utført 87 inngrep her.

Lørdag og søndag er det ikke elektive operasjoner, men de tar imot øyeblikkelig hjelp. Det kan være akutte keisersnitt, reoperasjoner eller luftveisproblematikk.

Anne Melaas, som er ledende spesialsykepleier, kan også stå i operasjonsfeltet.

– Jeg er ikke planlagt inne på stuene i den vanlige driften, men hjelper til ved behov. Det kan være i akuttsituasjoner, hvis det er lite folk eller når det er tid for pauser. Hvis jeg skal kunne veilede nyansatte og studenter, må jeg jevnlig være inne på operasjonsstuene.

Må øve til det akutte

Fredager er det satt av en time om morgenen til undervisning, og med jevne mellomrom simulering av akutte situasjoner. Denne fredagen var tema øre, nese og hals.

– Vi simulerer med fullt team, det vil si kirurg, anestesilege, anestesisykepleier og operasjonssykepleier, forteller Anne Melaas.

– Vi står i mange akuttsituasjoner. De må vi være forberedt på, sier hun.