Forsker Grand Prix: Fire minutter om samvalg for ungdom

Fire minutter får Stig Erlend Bjønness til å overbevise dommere og publikum. Han deltar i Forsker Grand Prix, som er en del av Forskningsdagene 2019. 

Bjønness holder på med en ph.d. ved Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten. Han skal på 26. september i Stavanger. Scenen deler han med forskere fra ulike fag.

Får være med å bestemme

– Hva skal du snakke om?

– Brukermedvirkning, eller nærmere bestemt samvalg for ungdom med psykiske lidelser, sier Bjønness.

– Er samvalg et kjent begrep?

– Nei. Det er et nytt ord, og innholdet er ennå ikke ferdig formet. En del av ph.d-en min er å si noe om hva det inneholder.

– Kan du si noe om det?

– Hvis jeg skal oversette det til engelsk, så er «shared decision making» det nærmeste jeg kommer. Samvalg handler om at pasienten, eller brukeren, som jeg sier, i større grad skal få være med å bestemme over sin egen behandling, sier han.

Enklere i somatikken

– Kan det være utfordrende i psykisk helsevern?

– Det er nok enklere å bruke i somatikken, hvor valget for eksempel står mellom ulike typer inngrep, og hvor det kan varierer hvordan pasienter vekter risikoen ved de ulike alternativene. I psykisk helsevern er det i mindre grad en fasit, og kanskje ikke like lett å velge mellom ulike alternativer. Likevel har jeg tro på at det er godt egnet også her, fordi pasientens delaktighet og tro på behandlingen har så stor betydning for engasjementet og utfallet av den.

Bjønness møtte begrepet da han tok master.

– Da gjorde jeg en studie på hvorfor ungdom dropper ut av behandling i psykisk helsevern. Da jeg spurte dem hva som kunne bidratt til at de ikke droppet ut, beskrev de det jeg i dag vil kalle samvalg, sier han.

De ønsket for eksempel å få være med å bestemme når de ble satt opp til time, eller få et ord med i laget om hva slags medisiner de skulle ta.

– Som kliniker syntes jeg dette var veldig interessant. Da det ble lyst ut en stilling hvor jeg kunne forske mer på dette, grep jeg sjansen.

Velge sammen, ikke for

Bjønness tenker på samvalg mer som en arbeidsmetode enn et verktøy.

– Handler denne måten å jobbe på også om innstilling?

– Jeg tror det krever endring i kultur og holdninger. Samtidig er ikke dette helt nytt. Mange steder praktiserer varianter av samvalg. Noen av ungdommene jeg intervjuet i masteroppgaven, opplevde at de fikk være med å bestemme. Men som helsepersonell er vi veldig opptatt av å gjøre ting faglig forsvarlig, og stritter kanskje litt imot å legge valg i hendene på pasienten. Vi må bryte litt med den hierarkiske modellen i helsevesenet og utveksle informasjon med pasienten som mer jevnbyrdige. Vi skal velge sammen, ikke velge for.

Vil finne ut hva samvalg er

I arbeidet med sin ph.d. ser Bjønness på ungdom som er innlagt på sengepost ved fem forskjellige sykehus. Han intervjuer helsepersonell, ledere og ungdom. Studien er kvalitativ.

– Jeg skal finne substansen i hva samvalg er, hva som fungerer og hva som ikke gjør det, og hvordan vi må tilrettelegge dersom vi skal ta det i bruk, forklarer han.

– Og jeg ser på fordeler og ulemper ved samvalg.

Å få til brukermedvirkning, hvis pasienten er innstilt på det, er egentlig ikke så vanskelig når pasienten er ressurssterk, påpeker Bjønness.

– Men så har du dem med mer kronglete liv, som ikke har troen på behandlingen og har dårlige erfaringer med helsevesenet. Det kan være vanskelig, men jeg finner at det er akkurat da samvalg er viktigst. Klarer vi å spille på lag med ungdom i den situasjonen, kan vi få til mye, sier Bjønness.

– Det er kanskje aller vanskeligst i en sykehussetting?

– Nettopp. Det er derfor jeg valgte å forske der.

Må være med

I en sengepostsetting er Bjønness opptatt av at samvalg innebærer at noen rutiner må tilpasses.

– Ungdom som er innlagt i sykehus, kan oppleve at avgjørelser fattes et annet sted, et sted der de ikke er. For eksempel i et behandlermøte, sier han.

På et av sykehusene som er med i Bjønness sin studie, var det en som sa: Vi kaller det ikke team lenger hvis ungdommen ikke er med.

– Skal ungdommen være med i disse møtene, krever det at vi justerer både språk og holdninger.

– Fascinerende brytningstid

– Er du spesielt engasjert i ungdom?

– Ja. Ungdom er i en fascinerende brytningstid, der man legger grunnlag for mye av livet. Det er en periode der man finner seg selv, og en overgang til voksenlivet. Det er også da de fleste psykiske lidelsene debuterer. Mange som kommer til behandling som voksne, forteller at det var i ungdomsårene symptomene kom. Derfor er det viktig å få til noe for den gruppen.

– Har du alltid jobbet med ungdom?

– De siste 15 årene. Både i ambulant team, på poliklinikk og på sengepost.

– Hva gjør man for å lykkes med samvalg med ungdom?

– Ungdom kan være ekstra utfordrende, fordi det er i ungdommens natur å være litt i opposisjon. Mitt håp er at vi skal få en relasjon til dem før en innleggelse. En utfordring med en akutt innleggelse er at man kan komme litt på hæla. Jeg tror det kunne vært bra å ha ungdommen med på å skissere noen mål for en eventuell innleggelse, gi dem et slags eierforhold til det. Men det fordrer dialog mellom spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste og barnevern.

Han påpeker at ungdom som legges inn i psykisk helsevern, sjelden er ubeskrevne blad for hjelpeapparatet.

Vil nå ut

– Hvorfor er du med i Forsker Grand Prix?

– Jeg ble spurt og syntes det hørtes spennende ut. Det er en måte å nå ut på, og det er det viktig for forskere å bli bedre på.

Han har kalt sitt innlegg for «Fra tvang til snakkeforløp».

Ni forskere konkurrerer i Stavanger. De tre som får flest stemmer, må holde et nytt innlegg på fire minutter, så går de to beste videre til finale.

– Er det kiving mellom dere fra Stavanger?

– Nei, dette er en morsom ting vi gjør. Vi øver sammen. Det er så ulike temaer. Fra psykisk helse hos ungdom, til lagring av CO₂ og bruk av personlig pronomen i engelsk skolestil, forteller Bjønness.

– Går du for å vinne?

– Ha ha! Det hadde vært kjekt å gå videre, men jeg meldte meg ikke på for å bli kjendis. Det blir jeg vel heller ikke, uansett.

Hvilken forsker som får flest stemmer i Stavanger, vil altså avgjøres 26. september. Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø har også regionale finaler. Nasjonal finale er 28. september, også den avholdes i Stavanger. Kan hende vil en psykiatrisk sykepleier stå på scenen også da, med ny kunnskap om samvalg for ungdom i psykisk helsevern.

Les også:Samvalgsverktøy kan hjelpe pasienter med å velge riktig behandling