fbpx Gjenbruk av sprøyter knyttes til hivsmitte blant 900 barn i pakistansk by Hopp til hovedinnhold

Gjenbruk av sprøyter knyttes til hivsmitte blant 900 barn i pakistansk by

Foto: Illustrasjonsbilde / Mostphotos
1200 mennesker, 900 av dem under 12 år, har i år testet positivt på hiv i den pakistanske byen Ratodero. En barnelege ble først knyttet til utbruddet etter å ha brukt gamle sprøyter på pasientene sine.

Smitten ble identifisert i april da en rekke barn ble liggende med feber uten å bli bedre. Siden har 1200 av byens innbyggere testet positivt på hiv. 900 av dem har vært barn.

Det skriver The New York Times i to nylig publiserte artikler. 

Nærmere undersøkelser viste at mange av barna hadde besøkt den samme legen. Legen behandlet mange av byens fattigste barn, og med en ekstra lav pris for foreldre med liten inntekt var han også byens billigste.

Smitten ble først knyttet til den aktuelle barnelegen, som skal ha gjenbrukt gamle sprøyter. Nå regnes det som mindre sannsynlig at denne legen alene har hatt skylden for epidemien.

Smittevernet er dårlig ikke bare blant legene, det er også dårlig blant barberere og tannleger som ofte bruker usteriliserte redskaper eller samme redskap på flere personer, ifølge The New York Times.

Ifølge Folkehelseinstituttets smittevernveileder er risikoen for overføring av hiv ved stikk på kontaminert kanyle cirka 0,3 prosent – det vil si 3 av 1000. Dermed er det lite sannsynlig at den pakistanske barnelegen står bak smitten av 1200 personer hvis smitten bare kommer fra brukte sprøyter.

At faren for å bli smittet er stor i et fattig land som Pakistan, er det derimot liten tvil om. I kjølvannet av hivutbruddet sist vår etterlyser helsearbeidere strengere praksis rundt hygiene og smittevern over hele landet.

Fritt vilt

Ratodero er bare et av stedene man har observert at leger bruker sprøyter og kanyler på nytt.

Intensivsykepleier Birgitte Gundersen har vært på en rekke oppdrag for Røde Kors, også i Pakistan hvor hun har jobbet i til sammen halvannet år. I de fleste fattige landene hun har vært på oppdrag, har sprøyter vært fritt vilt, forteller hun.

– I land som Sierra Leone, Sør-Sudan og Pakistan har jeg kommet over sprøyter overalt i de sykehusene som ikke har vært drevet internasjonalt av organisasjoner som Leger uten grenser og Røde Kors. Man har for eksempel ikke de samme sikkerhetsboksene som man har i Norge, der sprøytene legges etter bruk. Man kaster dem i søpla, de blir liggende på bordet, på sengen eller på bakken. De blir ikke brent. Kommer det folk inn utenfra, er det bare å forsyne seg, sier Gundersen.

Hennes erfaring er at de statlig drevne sykehusene i Pakistan har svært dårlig hygiene.

– I land der man må sørge for utstyr til behandling selv, er det ikke uvanlig at man kommer til en lege eller et sykehus med brukt utstyr som man har fått tak igjennom andre. Det kan være både bandasjer og sprøyter. Da risikerer man å bli dårligere i stedet for å bli friskere, sier Gundersen.

– Jeg ser ikke bort fra at man også kan få tilbake en sprøyte man har skaffet seg etter at legen er ferdig med behandlingen. Hvem vet hvor den havner neste gang?

Dårlig kompetanse

Røde Kors’ helsekoordinator for nødhjelpsarbeid Tonje Tingberg forteller også at smittefaren kan være høy på klinikker i fattige land.

– Hva slags utstyr og kompetanse man har, varierer fra sted til sted, men vi ser ofte at begge deler er svært dårlig. De siste årene har vi hatt større fokus på å styrke helsevernet i klinikkene, både i de som finnes i landene fra før av og de vi selv bygger opp. 

Tingberg forteller at Røde Kors blant annet jobber med å styrke kompetansen om hvordan smittefarlig materiale skal håndteres og om isolasjon av folk med smittefare.

– Folk blir fort redde når det bryter ut en epidemi. Noen ganger er isolasjon helt riktig, noen ganger er det galt, sier hun.   

Mange hivsmittede barn i Ratodero får ikke lenger klemmer av slektningene sine. På skolen har elevene blitt delt i to grupper, skriver The New York Times.

25 døde barn

Antallet hivsmittede i Pakistan er doblet fra 2010 og ligger i dag på rundt 160 000 personer. Det har vært åtte større utbrudd, men det siste i Ratodero er det første med så mange barn som ofre.

En av kildene The New York Times har vært i kontakt med, en lege, sier at minst 25 barn har dødd i området fra slutten av april og frem til i dag.

Bare en tidel av de hivsmittede i Pakistan får behandling. Det er også grunn til å tro at langt flere enn de man vet om, er smittet, ettersom det bare er et mindretall som har fått ta en hivtest. 

Ifølge Folkehelseinstituttet har det i Norge aldri vært registrert tilfeller av hiv som man har kunnet knyttet opp mot dårlig hygiene.

Les også:

– Det aller farligste vi gjør, er å gi intravenøs medisin

Stig Rekdal, akuttmedisinsk sykepleier
Foto: Marit Fonn
Stig Rekdal trodde en gang han hadde tatt livet av en pasient. Han slapp med skrekken.

Stig Rekdal er sykepleier på akuttmottaket på Haukeland sykehus, der pasienten døde alene og uventet.

Les om saken her:  Daniel (43) døde på akuttmottaket: – der skjedde det vi advarte mot

Han mener den tragiske hendelsen i oktober i 2018 tross alt har ført til noe positivt:

– Det fungerte som en brekkstang. På de 13 årene jeg har jobbet her, har ikke minimumsbemanningen økt. Før nå.

Det er også takket være alle avviksmeldingene og godt arbeid av fagforeningene og ledelsen, mener han.

– I fjor hadde vi cirka 37 000 pasienter her. Det er intenst i perioder. Vi har gitt ettertrykkelig beskjed om at vi var underbemannet. Nå har bemanningen steget kraftig.

Les også: Om dødsfallet på Haukeland: – Ille at det skulle gå så langt

Tar lang tid å føle seg trygg

Men å lære opp nye folk, er ikke gjort over natten:

– Noen få finner ut at de ikke passer. Og vi mister stadig folk til spesialsykepleierutdanningene og andre gode jobber, for eksempel i oljenæringen.

I starten er man ofte redd for å gjøre feil.

– Men jo mer man jobber her, jo mer kjøtt får man på beina. Man får mer ro. Men det tar lang tid før en ny er oppe og går, og ikke minst føler seg trygg i jobben.

Likevel – det kan fort gå galt:

– Det aller farligste vi gjør, er å gi intravenøs medisin. Gjør du feil, kan du lett ta livet av et menneske, sier Rekdal.

– Denne gangen var det systemet som sviktet. Neste gang kan det være deg eller en kollega. Da ville det blitt en helt annen diskusjon. Hvis du er personlig ansvarlig for en feil, er det ikke ensbetydende med at du vil få all slags oppbacking. Du kan bli stående alene.

Dobbeltsignaturen – krever en kollega i nærheten

Når medisiner gis, skal det dobbeltsigneres:

– Det er særlig viktig med intravenøs medisin. Men da må du ha en kollega i nærheten som kan dobbeltsjekke og signere. Det er ikke alltid så lett å gjennomføre. Vi jobber under press og må ta mange selvstendige avgjørelser fort, sier Rekdal.

– Det er vi sykepleiere som styrer avdelingen. Det er veldig gøy, for vi får alle utfordringene, og vi håndterer det bra. Vi har mye kunnskap og erfaring, vi trener hverandre opp. Jeg tør påstå at vi er i verdensklasse.

– Det gjøres en vanvittig god jobb, men det er alltid noe å bli bedre på. Det trengs ressurser og vilje hos ledelsen for å få dette til, påpeker han.

Les også:  Får ikke tak i sykepleier for å gjøre dobbeltkontroll

– En ubeskrivelig jævlig opplevelse

– Hendelsen i fjor handlet om tidspress og prioriteringer. Fallgruvene kan være formidable.

Rekdal har selv opplevd å feilmedisinere:

– Jeg trodde jeg hadde tatt livet av pasienten. Det skjedde ufattelig fort. Når du gir intravenøs, da er det gjort, det er ingen vei tilbake. Jeg skjønte med en gang at jeg hadde gitt feil medisin, forteller han.

Han var helt ny sykepleier på hjerteavdelingen.

– Det var en ubeskrivelig jævlig opplevelse. Du sitter lenge etterpå med mange tanker når sånt skjer. Til sjuende og sist er du helt alene.

Det gikk bra. Pasienten overlevde uten varig men, han fikk bare en lokal irritasjon.

– Jeg snakket med sjefen med en gang og fikk hjelp og oppfølging, sier Rekdal.

– Hva hvis det hadde gått galt den gangen?

– Da ville jeg ha sluttet som sykepleier.

Har mange roller og mye ansvar

Stig Rekdal veksler mellom mange roller på avdelingen: Han er akuttmedisinsk sykepleier, vaktleder med ansvar for driften, og stanssykepleier. Han er dessuten en av fem kollegastøtter på akuttmottaket.

– Hendelsen med pasienten som døde, har preget oss. Vi liker ikke at folk dør, i alle fall ikke sånn som det der. Vi prøver å redde folk, det er derfor vi er her.

Han berømmer ledelsen for å ha tatt affære:

– Løftet som er gjort med omtrent 14 nye sykepleiere, og i tillegg flere leger, er en sjelden økning i helsevesenet. Og jeg er glad vi har fagforeninger. De har virkelig satt saken på agendaen, sier Stig Rekdal.

Slik jobber sykepleierne på en vakt:
  • To sykepleiere er koordinerende: En er vaktleder med overordnet ansvar. Den andre tar imot i luken, både meldte og umeldte pasienter.
  • En sykepleier har stansfunksjon og er del av hjertestans-teamet.
  • En til tre sykepleiere triagerer, avhengig av antall pasienter som venter.
  • Det totale antallet sykepleiere varierer med ukedag og tid på døgnet.