fbpx TV-aksjonen: Bidrar til å trene helsepersonell Hopp til hovedinnhold

TV-aksjonen: Bidrar til å trene helsepersonell

HELSE: Care jobber for at kvinner og jenter skal kunne ha tilgang til bedre lokale helsetjenester. (Foto: Care) 

Søndag 19. oktober er det igjen tid for TV-aksjonen, pengene går til hjelpeorganisasjonen Care. Sykepleierne i Norsk Sykepleierforbund gir en krone hver til aksjonen.

Care arbeider for et bedre liv for kvinner i noen av verdens mest sårbare områder. Ved hjelp av årets TV-aksjon ønsker organisasjonen å løfte minst 400 000 kvinner ut av fattigdom. Care samarbeider med kvinner for å få til en bærekraftig endring. Kvinnene skal ha muligheten til å leve et selvstendig liv.

– Kvinnene i utviklingsland får kunnskap om reproduktiv og seksuell helse, forteller rådgiver i Care, Georges Nalenga til Sykepleien.

Norsk Sykepleierforbund støtter TV-aksjonen ved å gi en krone per medlem. Per dags dato er det 119 446 medlemmer i forbundet.

Kunnskap om kropp og helse en hovedprioritet

Care ønsker at kvinner skal ha rett til å bestemme over egen kropp. Ifølge organisasjonen dør over 800 kvinner hver dag, i forbindelse med graviditet eller fødsel. 

Burundi er et av landene i verden med høyest dødelighet blant mødre, forteller Nalenga. Dette er et av 13 land organisasjonen hjelper. Mødrene blir gitt svangerskapskontroll, informasjon om termindato og generell informasjon om svangerskapet. Hjelpeorganisasjonen bistår kvinnene også etter fødsel.

– De første 28 dagene er farligst for barnet. Vi bistår med tjenester for at barnet vil overleve sine tre første år, sier Nalenga.

Nalenga forteller videre at kvinnene også får familierådgivning, hvor de snakker mye om hvordan kvinner kan komme seg ut i jobb. I tillegg deler organisasjonen ut utstyr og trener helsepersonell. Utstyret de deler ut er blant annet termometre, mikroskoper, stetoskoper, brystpumper, vakuumekstraktor og vaginalspekulum. De får også større utstyr for å utføre mammografiundersøkelser. 

– Ved å ha tilgang til nytt utstyr, og et kunnskapsrikt helsepersonell, kan vi tilby bedre lokale tjenester, sier han.

Arbeider med å endre holdninger

I flere lokalsamfunn er spørsmål knyttet til sex, menstruasjon og prevensjon tabubelagt. Det er derfor svært viktig å arbeide med å endre disse holdningene forteller Nalenga. De jobber også med myndighetene i landene, for å stanse omskjæring og tvangsekteskap. Et annet problemene de arbeider med er problemene jenter møter på knyttet til menstruasjon. 

– Flere jenter går glipp av skole på grunn av menstruasjon, vi bistår derfor med utstyr knyttet til dette, sier Nalenga.

For å endre holdningene i landene Care jobber i, engasjerer de menn med makt i samfunnet. 

­­– Vi bruker menn for å overbevise myndighetene om at kvinner må få rettigheter i disse områdene, sier Nalenga. 

NSF gir en krone per medlem

– ­Det er alltid humanitære og bistandsmessige begrunnelser for tildelingen, derfor bidrar vi fast hvert år, sier Olaug Flo Brekke, generalsekretær i Norsk Sykepleierforbund.

Brekke forteller videre at forbundet også støtter Care utenom aksjonen. Dette kan være hvis det har oppstått humanitære katastrofer, eller hvis det handler om å styrke kvinners rolle i samfunnet.

På NSFs nettside oppfordrer de også medlemmene sine til å bli bøssebærere.

Georges Nalenga i Care ser frem til å få hjelp fra TV-aksjonen, forteller han til Sykepleien.

– Ikke bare får vi midler, men det vil også hjelpe med å gjøre arbeidet vårt mer synlig, sier han.

Cares historie

1945 – Care startet i 1945 som amerikanske organisasjoners hjelp til Europa etter andre verdenskrig. Mange familier i Norge fikk Care-pakker med mat, klær, bøker og leker.

1980 – Care Norge ble etablert i 1980 som en del av Care International. Nå er Care Norge til stede i 13 land og driver med langsiktig bistand og nødhjelp.

1991 – De første spare- og lånegruppene ble utviklet i Niger av norske Moira Eknes. Dette er i dag Cares aller viktigste verktøy i kampen mot fattigdom.

2019 – Care Norge har TV-aksjonen for andre gang. Kvinner skal gis mulighet til å tjene sine egne penger, bestemme over egen kropp og få sin stemme hørt.

Kilde: https://care.no/om-care

Verken sykepleiere eller andre kan lukte en urinveisinfeksjon

KAN GI BIVIRKNINGER: Det er bred enighet om at asymptomatisk bakteriuri ikke skal behandles, skriver forfatterne. (Illustrasjonsfoto: Mostphotos)

Myten om at sykepleiere kan lukte om det er infeksjon i urinveiene, er svært seiglivet og kan bidra til feil bruk av urinveisantibiotika, skriver Kjellaug Enoksen og Morten Lindbæk.

Bakterier i urinen er vanlig, særlig blant eldre. Dette kalles asymptomatisk bakteriuri. Ulike bakterietyper har ulik lukt, slik overlege Bratt beskriver i artikkelen « Sykepleiere kan lukte urinveisinfeksjon » på forskning.no.

Luktesansen er viktig for alle mennesker, og de fleste er i stand til å kjenne lukten av urin. Dersom urinen blir konsentrert eller står lenge i blæren, kan lukten bli mer intens. Urinlukt kan være ubehagelig. Lukten bekjempes effektivt med såpe og vann.

Bakteriell infeksjon i urinblæren behandles med antibiotika. Myten om at pleiepersonell kan lukte seg fram til pasienter med urinveisinfeksjon, bidrar sannsynligvis til feil bruk av urinveisantibiotika.

Symptomer på blærekatarr

Resistente bakterier er et stort folkehelseproblem. Det er en klar sammenheng mellom forbruk av antibiotika og forekomsten av bakterier som har utvidet resistens mot antibiotika.

Derfor la regjeringen fram sin handlingsplan mot antibiotikaresistens i 2015. Målet er å redusere forbruket av antibiotika i helsetjenesten med 30 prosent innen 2020.

Vanlige symptomer på infeksjon i urinblæren (blærekatarr) er hyppig vannlating, svie, økt vannlatingstrang og smerte over blæreområdet. Det er disse symptomene det bør legges vekt på når diagnosen blærekatarr skal stilles. Endring i urinlukt eller utseende gir lite tilleggsinformasjon.

Asymptomatisk bakteriuri

Bakterier finnes på huden, i munnhulen og i tarmen. Dette kalles kroppens normalflora. Disse bakteriene er svært viktige for oss og bidrar blant annet til at fremmede bakterier ikke så lett kan slå seg ned og formere seg på huden eller i tarmen.

Det finnes et stort antall bakterier, og de fleste har undergrupper med ulik evne til å framkalle sykdom. Når bakterier slår seg ned i sår på huden eller i urinblæren uten at det er tegn til infeksjon, kalles det kolonisering.

Når urinblæren blir kolonisert med bakterier som ikke gir infeksjon i urinveiene, kalles det asymptomatisk bakteriuri. Dette kan gi en spesiell lukt fra urinen som ikke er et tegn på infeksjon.

Ved en senere infeksjon er det mer resistente bakterier.

Det er bred enighet om at asymptomatisk bakteriuri ikke skal behandles. Slik behandling har vist at særlig eldre får flere bivirkninger, og ved en senere infeksjon er det mer resistente bakterier.

En sannsynlig årsak til dette er at antibiotika dreper bakterier som har kolonisert urinblæren, og andre bakterier som gir infeksjon i blæren, slipper inn.

Urintester

Urinstrimmelundersøkelse kan ikke skille mellom infeksjon og asymptomatisk bakteriuri, og oppimot halvparten av skrøpelige eldre har denne tilstanden. Derfor er en positiv test nærmest verdiløs i denne pasientgruppen.

Anbefalingen er at en urinstrimmeltest blir utført når pasienten har symptomer fra urinveiene og legen har berettiget mistanke om at dette skyldes en bakteriell infeksjon.

Dersom urintesten da er negativ, er det stor sannsynlighet for at pasienten ikke har infeksjon i urinveiene.

Neglisjert kunnskap

I mer enn 40 år har kunnskapen om asymptomatisk bakteriuri vært tilgjengelig. Det har vært utført mye god forskning på området.

Den svenske forskeren Per Sundvall har laget en brosjyre for svenske STRAMA. Brosjyren er oversatt til norsk av Antibiotikasenteret for primærmedisin og har fått tittelen « Det er vanlig at eldre mennesker har bakterier i urinen ».

Vi må alle bidra til at kunnskapen om asymptomatisk bakteriuri blir kjent.

Brosjyren er laget for eldre mennesker og deres pårørende, men det er viktig at alt helsepersonell kjenner til innholdet.

Vi må alle bidra til at kunnskapen om asymptomatisk bakteriuri blir kjent. Da kan vi nå det målet som er satt for reduksjon av antibiotika i helsetjenesten.

Myter i forskningen

På nettstedet forskning.no finner vi artikkelen « Vil ta livet av myter og tvilsomme teorier i forskningen ». Her sier filosof Kåre Letrud ved Høgskolen i Innlandet: «Enkelte myter har overlevd i akademia i tiår etter tiår, noen til og med i over hundre år.»

Han har sammen med hovedbibliotekar Sigbjørn Hernes sett på hvilke mekanismer som gjør mytene seiglivede. Deres teori er at forskningsartiklene ikke blir lest godt nok.

Når sitater fra informanter i Ihlebæk s forskning blir slått opp som forskningsfunn, er også det med på å holde liv i mytene.