fbpx Ga 12 advarsler for journalsnoking i fjor Hopp til hovedinnhold

Ga 12 advarsler for journalsnoking i fjor

Journal.
ULOVLIGE INNSYN: Ifølge avdelingsdirektør Anne Myhr mottar Statens helsetilsyn flere saker om urettmessig innsyn i pasientjournaler hvert år. Foto: Erik M. Sundt

Seks sykepleiere fikk advarsel for urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger i fjor.

Sykepleien omtalte mandag en sak hvor en sykepleiersjef har fått advarsel fra Statens helsetilsyn for å ha gått inn i en underordnets pasientjournal uten grunn.

Denne saken er fra 2019. Sykepleieren har ifølge Helsetilsynet ikke klaget reaksjonen videre. 

– Det er en del saker som går på urettmessig innsyn, sier Anne Myhr, avdelingsdirektør i Statens helsetilsyn.

– Men det er jo bare et fåtall av sakene som kommer til oss. Vi får oversendt de mest alvorlige sakene. De fleste behandles hos Fylkesmennene.

Vi har også behandlet saker hvor innsyn er gjort av ren nysgjerrighet.

Anne Myhr
Taushetsbelagte opplysninger

Helsepersonellovens paragraf 21 a sier:

Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i §21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon til slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.

Behandlet 15 saker, 12 fikk reaksjon

Statens helsetilsyn behandlet i fjor totalt 15 saker som omhandlet som omhandlet brudd på helsepersonelloven paragraf 21 a, altså forbudet mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger. 7 av sakene var mot sykepleiere.

Det endte med 12 advarsler for brudd på helsepersonellovens paragraf 21 a.

Seks av advarslene ble gitt til sykepleiere.

I to saker påpekte Statens helsetilsyn lovbrudd, men ga ingen reaksjon. En av disse sakene var mot en sykepleier.

En sak ble avsluttet uten realitetsvurdering, opplyser Helsetilsynet.

I 2017 ga Helsetilsynet 11 advarsler, hvorav fem gjaldt sykepleiere. I 2016 ga Statens helsetilsyn ni advarsler etter journalsnoking, hvorav to var til sykepleiere. 

Nysgjerrighet

– Er det noen kjennetegn i sakene dere får?

– Hovedsakelig dreier det seg enten om at det er loggført urettmessige innsyn i pasientjournal, eller at pasienter eller andre får høre igjen informasjon som er gitt i fortrolighet til helsepersonell, sier hun.

– Det kan være for eksempel på legekontoret eller på butikken på mindre steder, sier Myhr.

Hun sier at de har hatt saker hvor informasjonen er hentet ut målrettet, for eksempel i skilsmisse- eller barnefordelingssaker.

– Vi har også behandlet saker hvor innsyn er gjort av ren nysgjerrighet, sier hun.

Myhr mener det er viktig at den enkelte er seg dette bevisst.

– Virksomhetene må også gjøre en jobb med bevisstgjøring og legge til rette både fysisk og faglig for at urettmessige innsyn ikke skal skje, sier hun.

– Folk har blitt oppsagt

– Vi som tilsynsmyndighet ser strengt på saker hvor helsepersonell har gjort urettmessige innsyn i pasientjournaler, sier Anne Myhr.

Det ser de også at arbeidsgivere gjør:

– Vi vet at folk har blitt oppsagt etter å ha gått inn i journaler de ikke har hatt grunn til å gå inn i. Dette går på tilliten mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og mellom helsepersonell og pasienter, så det er grunn til å se alvorlig på slike brudd, mener hun.

Sykepleiersjef fikk advarsel for journalsnoking

Fingre som taster på et tastatur
VAR PASIENTENS LEDER: Pasienten oppdaget at det var gjort urettmessige innsyn i pasientjournalen. Lederens bruker-ID var benyttet i innsynene.  Foto: Mostphoto

Statens helsetilsyn mener sykepleierlederen gikk inn i pasientjournalen til en underordnet uten grunn.

Ifølge Helsetilsynets omtale av saken skjedde det slik: En sykepleier i spesialisthelsetjenesten gikk inn i pasientjournalen til en pasient flere ganger over noen måneder, uten å ha behandlingsansvar for pasienten.

Sykepleieren arbeidet som avdelingsleder og var pasientens leder.

Forklarte at noen andre måtte ha misbrukt innlogging

Sykepleieren har forklart at innloggingsinformasjon ble oppbevart i en ulåst skuff, og at noen må ha misbrukt tilgang og passord.

Statens helsetilsyn kom til at det var mest sannsynlig at sykepleieren selv hadde gjort oppslagene, og at sykepleierens handlinger var brudd på helsepersonellovens bestemmelse i paragraf 21 a om forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger (se faktaboks).

Statens helsetilsyn har derfor gitt sykepleieren en advarsel.

Taushetsbelagte opplysninger

Helsepersonellovens paragraf 21 a sier:

Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i §21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon til slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.

Mener det ikke bare er plikt til å tie

I omtalen av saken på Helsetilsynets nettside legger tilsynet vekt på at taushetsplikten er grunnleggende for tilliten til helsetjenesten, og at pasienter skal oppsøke helsetjenesten uten å ha grunn til å frykte at uvedkommende får tilgang til opplysninger om dem.

«Hvis denne tilliten brytes, kan det føre til at pasienter lar være å ta kontakt og at pasientsikkerheten dermed blir svekket. Helsepersonells taushetsplikt er ikke bare en plikt til å tie, men en plikt til å være aktiv for å hindre at uvedkommende får tilgang til pasientopplysninger,» skriver Statens helsetilsyn i en omtale av denne konkrete tilsynssaken.

Sannsynlighetsovervekt

I et brev til avdelingssykepleieren, der det gis beskjed om advarselen, skriver Helsetilsynet at de har bevisbyrden i saker der de vurderer å gi advarsel.

«Det innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene for å gi en advarsel er oppfylt før vi kan treffe vedtak. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er som hovedregel tilstrekkelig. Det vil si at vi legger til grunn det saksforholdet vi mener er mest sannsynlig.»

Innsyn i diktat og 16 dokumenter

I brevet kommer det videre frem at innsynsloggen viser at avdelingssykepleierens bruker-ID er benyttet både ved lytting til diktat i pasientjournalen og ved innsyn i 16 dokumenter i journalen.

Avdelingssykepleieren hevder ifølge brevet at vedkommende ikke har foretatt innsynene og ser ikke noen annen mulighet enn at noen urettmessig har tilegnet seg bruker-ID-en, eller at maskinen har vært ulåst.

Statens helsetilsyn konkluderer med at det er sannsynlighetsovervekt for at avdelingssykepleieren har gjort oppslagene.

Statens helsetilsyn mener det er mindre sannsynlig at andre har oppsøkt kontoret ved to anledninger og med flere måneders mellomrom for å gjøre oppslag i pasientens journal, og da også lytte til journaldiktat.
Les også: Mange snoker i journalene