fbpx Stengte veier skaper utfordringer for helsevesenet i Førde Hopp til hovedinnhold

Stengte veier skaper utfordringer for helsevesenet i Førde

RAS: E39, som er hovedfartsåren gjennom Sogn og Fjordane, er sperret av etter raset i Jølster, noe som skaper utfordringer for Helse Førde. Foto: Sølvi Kobbeltvedt / NTB Scanpix

Flere veier er stengt etter rasene i Jølster i Sogn og Fjordane, noe som gjør det utfordrende å frakte pasienter og ambulansepersonell fra nord og øst.

Det skriver Helse Førde i en pressemelding.

Sykehuset i Førde ble umiddelbart satt i beredskap da den første meldingen om jordskred i Jølster kom tirsdag.

– Det ble i startfasen iverksatt ressursstyring og styrking av ambulanser ettersom tre av Helse Førdes ambulanser ble fanget i rasområdene, uten pasient i bilen, heter det i pressemeldingen.

På grunn av de stengte veiene er det flere ansatte som ikke har hatt mulighet til å komme på jobb, men alle avdelingene ved sykehuset er likevel i normal drift, opplyser Helse Førde.

– AMK vil styre pasienttransportene fra Sogn via Høyanger eller direkte til Voss og Bergen. Pasienter fra Nordfjord vil bli sendt til Volda og Ålesund ut ifra medisinsk behov. Luftambulanse og redningshelikopter i Førde og omliggende baser er operative og vil hjelpe til ved behov.

Helseforetaket opplyser at det foreløpig ikke har vært problemer med pasienttransporter fra de aktuelle rasområdene.

Ingeniør skal lede anestesisykepleierne i Førde

Bildet viser Therese Jenssen Finjarn
- MÅ KUNNE FAGET: Therese Jenssen Finjarn er leder for anestesisykepleiernes faggruppe. Foto: Nina Hernæs

– En underkjenning av anestesisykepleiernes faglige kompetanse, mener leder for anestesisykepleiernes faggruppe, Therese Jenssen Finjarn.

Klinikkdirektør Tom Guldhav er uenig.

Før sommeren lyste Førde sentralsjukehus ut stillingen som seksjonsleder for anestesi. Ifølge annonsen innebærer stillingen lederansvar for personal, fag og økonomi ved seksjonen.

De ansatte ble derfor overrasket da den som ble tilsatt ikke har helsefaglig bakgrunn.

Ifølge Lena Thorsnes, klinikktillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF), har flere anestesisykepleiere meldt sin bekymring.

– Er knyttet til drift

De tillitsvalgte har fått forsikringer fra arbeidsgiver om at seksjonen skal organiseres slik at det blir faglig forsvarlig,

Men Lena Thorsnes peker på at det er snakk om ledelse på et nivå veldig nært pasientene.

– Det er ledelse nært pasientene og anestesisykepleierne, og knyttet til driften på alle mulige måter. Jeg har vanskelig for å se hvordan en uten faglig bakgrunn kan ta seg av alle arbeidsoppgavene på en anestesiavdeling, sier hun.

Hun understreker at det ikke er noen grunn til bekymring for pasientene. Avdelingen har høyt kvalifiserte og erfarne anestesisykepleiere.

Hun presiserer også at den ansatte vil bli tatt godt imot.

Det NSF stiller spørsmål ved, er hvordan det faglige ansvaret på seksjonen kan ivaretas av en leder uten helsefaglig bakgrunn.

Når arbeidsgiver sier at seksjonen skal organiseres på en faglig forsvarlig måte, sier Thorsnes de tillitsvalgte må stole på det. 

– Men det er vanskelig å tenke seg at en uten sykepleiefaglig eller anestesifaglig bakgrunn kan utøve fagledelse uten kompetanse om anestesifaget. Vedkommende blir nødt til å ha en høyre hånd, med fagkompetanse, for å gjøre dette, sier hun.

Vil være faglig forsvarlig

Tom Guldhav, direktør for kirurgisk klinikk i Helse Førde, er ikke bekymret.

Vi skal organisere virksomheten slik at den er faglig forsvarlig, ved bruk av faglig rådgiver, sier han.

Og peker på at det er ledererfaringen klinikkledelsen har lagt vekt på ved ansettelsen.

Han sier det ikke er uvanlig at ledere i helsevesenet har enn annen type bakgrunn enn helsefag.

– Men bekymringen her går på at dette er ledelse på et lavt nivå, tett knyttet til driften?

Ja, men vi som arbeidsgiver mener dette trygt kan løses ved å bruke faglig rådgiver, sier Tom Guldhav.

Jeg tror dette i stor grad handler om å få gitt god informasjon, og etter ferien vil vi så raskt som mulig invitere ansatte til møte for å informere om hvordan vi skal ivareta det faglige. Og så er vi som arbeidsgiver opptatt av at den nytilsatte blir tatt imot på en god måte.

Guldhav sier arbeidsgiver og tillitsvalgte er enige om at de formelle sidene rundt ansettelsen, er i henhold til lov- og regelverk.

Kompetanse og ansvar

Therese Jenssen Finjarn, leder for Anestesisykepleiernes Landsgruppe av NSF, mener tilsettingen er en underkjennelse av anestesisykepleiernes fagkompetanse og det ansvaret de har overfor pasientene.

Finjarn sier en seksjonsleder på en anestesiavdeling er det som tidligere ble kalt avdelingssykepleier. Hun anslår at 90 prosent av arbeidet i denne stillingen, er fagledelse.

– Det handler om å sette sammen team, sørge for at dagen sklir, at vi har apparatur og medisiner. Det er en person som må være til stede i den daglige driften, og bistå ved vanskelige etiske avveininger.

Hun hevder at det å ha en leder uten fagkompetanse så nær faglig drift, vil svekke kvaliteten over tid.

– En som ikke har fagkompetanse vil for eksempel ikke kunne vekte økonomiske prioriteringer opp mot hverandre for å få best utfall for pasientene, mener hun.

– Blant de mest sårbare

Faggruppelederen sier hennes største bekymring er den etiske dannelsen.

– Etisk dannelse er noe vi får gjennom utdanningen som helsepersonell, og videre i spesialutdanninger, og som vi bruker hver dag i anestesiavdelingen.

Hun peker på at operasjonspasientene er blant de mest sårbare pasientene på hele sykehuset.

– Og da henger det ikke på greip at den lederen som er tettest på disse pasientene, er uten helsefaglig kompetanse.

– Men ledelse er et eget fag, og en annen bakgrunn kan gi andre perspektiver?

– Ja, men ikke etter stillingsutlysningen, der det søkes etter en med fagansvar, mener hun.

– En uten anestesifaglig kompetanse kan nok ha en administrativ stilling. Men her må man ansette en i tillegg, som tar seg av fagledelsen. Og da blir dette en veldig dyr ansettelse.

Er uenig

Dette er ikke å underkjenne faget, sier klinikkdirektør Tom Guldhav.

I tidligere debatter om sykepleiere kunne lede leger, brukte man og denne type polariserende argumenter. I dag er ikke dette en problemstilling i hverdagen.

– Men når sykepleiere leder leger, eller omvendt, har begge helsefaglig bakgrunn?

Vi har i utgangspunktet alltid ønske om å få en fagperson med ledererfaring, men når vi ikke får det, må vi gjøre andre valg og de nødvendige tilpasningene.

Han viser også til at sjefen for avdeling for akuttmedisin, en anestesilege, har kontor tett på anestesiavdelingen.

Guldhav sier ledelsen i denne saken forholder seg til de lokale tillitsvalgte.

Og vi har en god dialog, sier han.

Skjønner at det stilles spørsmål

Kristian Sæbø, den nytilsatte seksjonslederen, sier han har forståelse for at det blir stilt spørsmål ved at han ikke har helsefaglig eller anestesifaglig bakgrunn.

Han er ingeniør med tilleggsutdanning i revisjon og revisjonsledelse. I tillegg til ledelse, har han jobbet mye med interne og eksterne revisjoner, blant annet i Statens vegvesen.

Jeg forstår det som at dette organiseres slik at fagansvaret ivaretas, sier han, som begynner i jobben 1. september.

–  Jeg har tro på en modell med en leder med faglig sterke støttespillere, og synes det er interessant at Helse Førde vil rendyrke ledelse som fag.

– Hvorfor søkte du denne jobben?

Jeg ser det som en veldig interessant utfordring. Jeg skal jobbe med sykepleiere som er høyt utdannet, i et helseforetak der det skjer mye, og som jeg har lyst til å ta del i.

Sæbø sier han gleder seg til å begynne, og synes det er viktig å belyse de ulike problemstillingene rundt jobben han skal gjøre.

Så håper jeg vi kan dra dette i land på en god måte.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.