Ingeniør skal lede anestesisykepleierne i Førde

Bildet viser Therese Jenssen Finjarn
- MÅ KUNNE FAGET: Therese Jenssen Finjarn er leder for anestesisykepleiernes faggruppe.

– En underkjenning av anestesisykepleiernes faglige kompetanse, mener leder for anestesisykepleiernes faggruppe, Therese Jenssen Finjarn.

Klinikkdirektør Tom Guldhav er uenig.

Før sommeren lyste Førde sentralsjukehus ut stillingen som seksjonsleder for anestesi. Ifølge annonsen innebærer stillingen lederansvar for personal, fag og økonomi ved seksjonen.

De ansatte ble derfor overrasket da den som ble tilsatt ikke har helsefaglig bakgrunn.

Ifølge Lena Thorsnes, klinikktillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF), har flere anestesisykepleiere meldt sin bekymring.

– Er knyttet til drift

De tillitsvalgte har fått forsikringer fra arbeidsgiver om at seksjonen skal organiseres slik at det blir faglig forsvarlig,

Men Lena Thorsnes peker på at det er snakk om ledelse på et nivå veldig nært pasientene.

– Det er ledelse nært pasientene og anestesisykepleierne, og knyttet til driften på alle mulige måter. Jeg har vanskelig for å se hvordan en uten faglig bakgrunn kan ta seg av alle arbeidsoppgavene på en anestesiavdeling, sier hun.

Hun understreker at det ikke er noen grunn til bekymring for pasientene. Avdelingen har høyt kvalifiserte og erfarne anestesisykepleiere.

Hun presiserer også at den ansatte vil bli tatt godt imot.

Det NSF stiller spørsmål ved, er hvordan det faglige ansvaret på seksjonen kan ivaretas av en leder uten helsefaglig bakgrunn.

Når arbeidsgiver sier at seksjonen skal organiseres på en faglig forsvarlig måte, sier Thorsnes de tillitsvalgte må stole på det. 

– Men det er vanskelig å tenke seg at en uten sykepleiefaglig eller anestesifaglig bakgrunn kan utøve fagledelse uten kompetanse om anestesifaget. Vedkommende blir nødt til å ha en høyre hånd, med fagkompetanse, for å gjøre dette, sier hun.

Vil være faglig forsvarlig

Tom Guldhav, direktør for kirurgisk klinikk i Helse Førde er ikke bekymret.

Vi skal organisere virksomheten slik at den er faglig forsvarlig, ved bruk av faglig rådgiver, sier han.

Og peker på at det er ledererfaringen klinikkledelsen har lagt vekt på ved ansettelsen.

Han sier det ikke er uvanlig at ledere i helsevesenet har enn annen type bakgrunn enn helsefag.

– Men bekymringen her går på at dette er ledelse på et lavt nivå, tett knyttet til driften?

Ja, men vi som arbeidsgiver mener dette trygt kan løses ved å bruke faglig rådgiver, sier Tom Guldhav.

Jeg tror dette i stor grad handler om å få gitt god informasjon, og etter ferien vil vi så raskt som mulig invitere ansatte til møte for å informere om hvordan vi skal ivareta det faglige. Og så er vi som arbeidsgiver opptatt av at den nytilsatte blir tatt imot på en god måte.

Guldhav sier arbeidsgiver og tillitsvalgte er enige om at de formelle sidene rundt ansettelsen, er i henhold til lov- og regelverk.

Kompetanse og ansvar

Therese Jenssen Finjarn, leder for Anestesisykepleiernes Landsgruppe av NSF, mener tilsettingen en underkjennelse av anestesisykepleiernes fagkompetanse og det ansvaret de har overfor pasientene.

Finjarn sier en seksjonsleder på en anestesiavdeling er det som tidligere ble kalt avdelingssykepleier. Hun anslår at 90 prosent av arbeidet i denne stillingen, er fagledelse.

– Det handler om å sette sammen team, sørge for at dagen sklir, at vi har apparatur og medisiner. Det er en person som må være til stede i den daglige driften, og bistå ved vanskelige etiske avveininger.

Hun hevder at det å ha en leder uten fagkompetanse så nær faglig drift, vil svekke kvaliteten over tid.

– En som ikke har fagkompetanse vil for eksempel ikke kunne vekte økonomiske prioriteringer opp mot hverandre for å få best utfall for pasientene, mener hun.

– Blant de mest sårbare

Faggruppelederen sier hennes største bekymring er den etiske dannelsen.

– Etisk dannelse er noe vi får gjennom utdanningen som helsepersonell, og videre i spesialutdanninger, og som vi bruker hver dag i anestesiavdelingen.

Hun peker på at operasjonspasientene er blant de mest sårbare pasientene på hele sykehuset.

– Og da henger det ikke på greip at den lederen som er tettest på disse pasientene, er uten helsefaglig kompetanse.

– Men ledelse er et eget fag, og en annen bakgrunn kan gi andre perspektiver?

– Ja, men ikke etter stillingsutlysningen, der det søkes etter en med fagansvar, mener hun.

– En uten anestesifaglig kompetanse kan nok ha en administrativ stilling. Men her må man ansette en i tillegg, som tar seg av fagledelsen. Og da blir dette en veldig dyr ansettelse.

Er uenig

Dette er ikke å underkjenne faget, sier klinikkdirektør Tom Guldhav.

I tidligere debatter om sykepleiere kunne lede leger, brukte man og denne type polariserende argumenter. I dag er ikke dette en problemstilling i hverdagen.

– Men når sykepleiere leder leger, eller omvendt, har begge helsefaglig bakgrunn?

Vi har i utgangspunktet alltid ønske om å få en fagperson med ledererfaring, men når vi ikke får det, må vi gjøre andre valg og de nødvendige tilpasningene.

Han viser også til at sjefen for avdeling for akuttmedisin, en anestesilege, har kontor tett på anestesiavdelingen.

Guldhav sier ledelsen i denne saken forholder seg til de lokale tillitsvalgte.

Og vi har en god dialog, sier han.

Skjønner at det stilles spørsmål

Kristian Sæbø, den nytilsatte seksjonslederen, sier han har forståelse for at det blir stilt spørsmål ved at han ikke har helsefaglig eller anestesifaglig bakgrunn.

Han er ingeniør med tilleggsutdanning i revisjon og revisjonsledelse. I tillegg til ledelse, har han jobbet mye med interne og eksterne revisjoner, blant annet i Statens vegvesen.

Jeg forstår det som at dette organiseres slik at fagansvaret ivaretas, sier han, som begynner i jobben 1. september.

– Jeg har tro på en modell med en leder med faglig sterke støttespillere, og synes det er interessant at Helse Førde vil rendyrke ledelse som fag.

– Hvorfor søkte du denne jobben?

Jeg ser det som en veldig interessant utfordring. Jeg skal jobbe med sykepleiere som er høyt utdannet, i et helseforetak der det skjer mye, og som jeg har lyst til å ta del i.

Sæbø sier han gleder seg til å begynne, og synes det er viktig å belyse de ulike problemstillingene rundt jobben han skal gjøre.

Så håper jeg vi kan dra dette i land på en god måte.

Anestesisykepleieren: – Pasientene kommer til oss og gir fra seg kontrollen over egen kropp

Bildet viser Thomas Pettersen
STÅLKONTROLL PÅ ANESTESIEN: Thomas Pettersen sørger for at pasienten sover dypt og ligger helt rolig mens kirurgen opererer.

Potente medikamenter og avanserte maskiner: Men en viktig del av jobben gjør Thomas Pettersen med hendene.

Varsomt løfter Thomas Pettersen opp pasientens øyelokk. Pupillene er stive og øyeeplene matte. Fra venstre øyekrok triller en tåre.

En kikkhullsoperasjon er nesten over på Sykehuset Telemark.

– Han har litt væske i øyet fordi kroppen er tippet med bena opp og hodet ned. Da renner det lettere tårer og snørr. Han gråter ikke fordi han har vondt, men pasienter i narkose kan gråte hvis de har smerter, sier Thomas Pettersen.

Kontrollerer i sirkel

Han legger øyelokket ned igjen og teiper det så øyet ikke skal tørke ut. Lar blikket gå i en sirkel fra sprøytepumpen bak pasientens venstre hode, nedover slangen der smertestillende uten motstand drypper inn i den perifere venekanylen, videre til tuben i pasientens luftveier, fortsetter til høyre hånd og den andre venekanylen, over til ventilatoren og skopet. Det angir hvor godt oksygenert, ventilert og smertelindret pasienten er. Alle verdier tilsier at pasienten ligger i dyp, smerteløs søvn.

...