fbpx Sykehusstreiken stanset med tvungen lønnsnemnd Hopp til hovedinnhold

Sykehusstreiken stanset med tvungen lønnsnemnd

Statsråd Anniken Hauglie
AVBLÅSTE: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) så søndag ikke noe annet valg enn å stanse sykehusstreiken med tvungen lønnsnemnd. Foto: Trond Solberg, VG, NTB Scanpix

Regjeringen avblåste søndag sykehusstreiken med tvungen lønnsnemnd på grunn av fare for liv og helse. Arbeidstakersiden er skuffet.

– Dette misliker jeg veldig sterkt, men jeg har ikke noe annet valg enn å avblåse streiken på grunn av fare for liv og helse, særlig for kreftpasientene i Østfold, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

Statsråden innkalte partene i arbeidskonflikten i sykehussektoren til et møte klokka 16. Der informerte hun om at det ble tvungen lønnsnemnd. Begrunnelsen er at den varslede opptrappingen av sykehusstreiken ifølge en rapport fra Helsetilsynet ville føre til fare for liv og helse.

– Når Helsetilsynet melder dette, må det gripes inn. Jeg innkalte partene til et møte nå og redegjorde for rapporten og hørte om det var en annen mulighet for å løse dette. Når de sa det ikke var det, måtte det bli tvungen lønnsnemnd, sier Hauglie til NTB.

Sykehusstreiken startet 29. mai og ble først trappet opp 11. juni. Seks helseforetak ble rammet.

De ansatte streiket for at pensjon skal beregnes fra første krone. I dag må de som jobber innenfor de såkalte Spekter-områdene, jobbe minst 20 prosent før det beregnes pensjon. Det betyr at tilkallingsvikarer eller for eksempel typisk kvinner som jobber deltid i små stillinger, ikke får tjenestepensjon.

Skuffelse over streikestopp

Leder av Fagforbundet, Mette Nord, mener regjeringen med å avblåse streiken undergraver streikeretten.

– Vi er overrasket, skuffa og sinte over at regjeringa stopper sykehusstreiken med tvungen lønnsnemnd. Det er sterkt provoserende at høyreregjeringa griper inn i streikeretten og hindrer en kamp vi fører for noen av dem med de dårligste vilkårene i norsk arbeidsliv, sier hun.

Leder av YS Spekter og forbundsleder i Delta, Lizzie Ruud Thorkildsen, mener streiken har vært forsvarlig og at de streikende forbundene har tatt nødvendig hensyn til liv og helse.

– Vi tar dette til etterretning som en seriøs part i arbeidslivet, men vi er veldig skuffet over at det skjer. Det er fordi vi kjemper en viktig sak. Pensjon fra første krone burde være en selvfølge for alle, sier hun til NTB.

Ruud Thorkildsen understreker at de vil fortsette kampen for pensjon fra første krone selv om streiken er over.

– Måtte gripes inn

Hauglie forklarer at den siste rapporten regjeringen fikk fra Helsetilsynet om den varslede opptrappingen, viser at streiken ville gå utover kritiske funksjoner ved flere sykehus.

– Det er svært alvorlig. Helsetilsynet mener at streiken må avblåses, hvis ikke vil det bli fare for liv og helse. Derfor måtte det gripes inn, sier hun.

Hun avviser overfor NTB anklagene fra arbeidertakersiden.

– Det overrasker meg veldig. De vet veldig godt at når Helsetilsynet mener at det er fare for liv og helse, så har ikke Stortinget og regjeringen noen annen mulighet enn å ta det til etterretning, sier Hauglie.

Fagforeningene har tidligere uttalt at de har vært forsiktige med å ta ut for mange i streik for å unngå at de blir rammet av tvungen lønnsnemnd, som skjer om streiken truer liv og helse.

Spekter fornøyd

Arbeidsgiverforeningen Spekter på den andre siden, sier de nå er klare for å legge streiken bak seg.

– Vi tar regjeringens avgjørelse om tvungen lønnsnemnd til etterretning. Det er bra at streiken LO/YS iverksatte er over, slik at driften i sykehusene kan gjenopptas og tilbudet til pasientene normaliseres, sier direktør Anne-Kari Bratten.

De sykehusansatte varslet en ytterligere opptrapping av streiken mandag. YS Spekter sa de ville ta ut nye 56 Delta-medlemmer, mens LO ville trappe opp streiken med i alt 87 medlemmer.

Totalt ville 810 sykehusansatte ha vært i streik fra mandag, dersom regjeringen ikke hadde satt en stopper.

Les også:

Hvem vant lønnskonkurransen i 2018? Både Spekter og KS

Sykepleier på jobb.
(Sykehuset i Drammen.)
ULIKT: Både alder og ubekvemstillegg gir utslag når man beregner gjennomsnittslønn for sykepleierne. De er eldst i kommunene, og jobber mer ubekvemt på sykehusene. Foto: Marit Fonn

Tjente sykehus-sykepleierne mer enn kommune-sykepleierne i 2018? Både ja og nei. Her er tallene som viser snittlønnen. 

Sykepleierne i kommunene ble kalt B-­laget under lønnsoppgjøret i 2018. Mange var misfornøyde fordi lønnsoppgjøret i Spekter ble bedre enn i KS.

En av dem var hovedverneombud i Bodø, Tor Erlend Nordhuus:

– Jeg har aldri sett en så stor lønnsforskjell mellom sykepleiere på sykehus og i kommunene før. Nå blir det enda vanskeligere for kommunene å rekruttere. Med dette har NSF sørget for å lage et A- og B-lag av medlemmene sine.

Dette sa han til Sykepleien etter at Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Unio hadde takket ja til KS’ tilbud i fjor. Han fikk støtte av mange. De mente det var for dårlig.

KS og Spekter er motparter i lønnsoppgjørene for sykepleiere, henholdsvis i kommunene og helseforetakene.

Se oversikt over antall sykepleiere i KS og Spekter nederst i saken.

– To ulike lønnssystemer

Men KS viste til problemet med å sammenlikne to ulike lønnssystemer. Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS, fikk dette spørsmålet fra Sykepleien:

 – Mener dere at sykepleiere i kommunene tjener like mye som dem i sykehus?

Han svarte:

– Det går ikke an å sammenlikne direkte. Både fordi lønnssystemet er ulikt, og fordi jeg ikke sitter med reelle lønnsdata om hva de tjener andre steder.

Har laget felles begreper

Nå er KS og Spekter omforente om hva sykepleierne tjente i fjor. De to arbeidsgiverforeningene har laget felles begreper for sykepleierlønnen. Sykepleien har fått tallene, som altså er for 2018.

Spekters tall er fra november 2018, mens KS' tall er fra desember 2018. Årets tariffoppgjør er ikke inkludert i tallene, som heller ikke omfatter spesialsykepleiere.

Les også: Lønnsoppgjøret 2019: Spekter og NSF enige om lønn

Les også: Historisk lønnsoppgjør i KS: – Vi klarte det!

Fortjeneste og lønn

Gunnar Owren, spesialrådgiver i KS, kommenterer tallene for 2018.

Sykepleieres årsfortjeneste i gjennomsnitt:

  • Spekter: 542 148 kroner
  • KS: 535 658 kroner

Årsfortjeneste er månedsfortjeneste x 12. Månedsfortjeneste er grunnlønn pluss faste og variable tillegg.

– Her ligger Spekter over KS, både totalt sett, og for samtlige ansiennitetstrinn, sier Owren.

Gjennomsnittlig avtalt årslønn:

  • Spekter: 460 761 kroner
  • KS: 470 705 kroner

Avtalt årslønn er avtalt grunnlønn pluss faste tillegg.

– KS ligger over Spekter for alle ansiennitetstrinn opp til 10 år, deretter ligger Spekter høyest, sier Owren.

– Hva er faste tillegg?

– Det som er avtalt. Kompetansetillegg, for eksempel. Ikke ubekvemstillegg.

– Og variable tillegg?

– Det er ubekvemstillegg og andre tillegg som ikke er faste. Overtid er ikke inkludert.

Ulike lønnsstiger

Spekter og KS har delt opp lønnsstigene i ulike trinn:

  • Spekter-stigen: 0, 4 og 8 år, stopper på 10 år.
  • KS-stigen: 0, 2, 4, 6, 8 og 10 år, opp til 16+ år.

– Siden stigene er ulike, er ikke gjennomsnittslønn per ansiennitetstrinn direkte sammenliknbart, forklarer Owren.

Han illustrerer med et eksempel:

Ansatte på laveste ansiennitetstrinn i KS-området har under 2 års ansiennitet. I Spekter har ansatte på laveste ansiennitetstrinn under 4 års ansiennitet.

– Laveste ansiennitetstrinn i Spekter-stigen inkluderer dermed arbeidstakere med 2 og 3 års ansiennitet, som typisk vil ha noe høyere lønn enn arbeidstakere med 0 eller 1 års ansiennitet, sier Owren.

Sykepleiere som har vært minst 10 år i yrket

Gjennomsnittlig årsfortjeneste, 10 til 15 års ansiennitet:

  • Spekter: 577 735 kroner
  • KS: 533 910 kroner

 Gjennomsnittlig årslønn, 10 til 15 års ansiennitet:

  • Spekter: 491 152 kroner
  • KS: 470 000 kroner

– Disse tallene for 2018 viser at Spekter ligger over KS både på avtalt årslønn og årsfortjeneste. Men i 2019 ble det avtalt et stort løft ved 10 års ansiennitet. Dette gjelder både Spekter- og KS-området, påpeker Owren.

Det ble avtalt at når en sykepleier når 10 års ansiennitet, skal han/hun ha en grunnlønn på minst 500 000 kroner.

Det ble brudd mellom KS og Unio, men partene ble enige 13. mai.

Veteranene – 16 år og mer

Spekters ansiennitetsstige stopper på 10 år, i KS-området stopper den på 16 år.

– Spekter har likevel beregnet gjennomsnittslønn ved 16+ års ansiennitet, slik at det blir mer sammenliknbart med KS' tall, sier Owren.

 Gjennomsnittlig årsfortjeneste, ansiennitet 16 år eller mer:

  • Spekter: 572 384 kroner
  • KS: 562 183 kroner

Gjennomsnittlig avtalt årslønn, ansiennitet 16 år eller mer:

  • Spekter: 495 900 kroner
  • KS: 495 280 kroner

Jobber mer ubekvemt på sykehus

– At Spekter ligger et stykke over når det gjelder månedsfortjeneste, som inkluderer alle tillegg, kan bety at tilleggene i Spekter ligger over KS sine, sier Owren.

Han utdyper videre:

– Det kan også være at omfanget av arbeid som utløser tillegg, er ulikt. Det kan være at det er forholdsvis flere sykepleiere i sykehusene som har tillegg, og at de jobber mer på ubekvemme tider enn dem i kommunene, uten at jeg vet noe om dette.

Eldre sykepleiere i kommunene

Forskjellene i gjennomsnittlig avtalt årslønn kan delvis forklares med ulik årsverksfordeling på de ulike ansiennitetstrinnene.

– I både Spekter- og KS-området er lønnssystemet slik av man får lønn etter ansiennitet. Mange ansatte med lang ansiennitet vil dermed trekke gjennomsnittslønnen opp. Motsatt vil mange ansatte med lav ansiennitet trekke gjennomsnittslønnen ned, forklarer Owren.

Slik er fordelingen:

  • I Spekter-området utføres 41 prosent av sykepleierårsverkene på ansiennitetstrinn 0 til 9 år, og 59 prosent på ansiennitetstrinn 10 år og mer.
  • I KS utføres 29 prosent av sykepleierårsverkene på ansiennitetstrinn 0 til 9 år, og 71 prosent på ansiennitetstrinn 10 år og mer.

– Vi ser her at det i KS-området er relativt flere ansatte med lang ansiennitet sammenliknet med Spekter. Dermed er heller ikke gjennomsnittlig avtalt årslønn direkte sammenliknbart mellom Spekter og KS-området.

Owren oppsummerer:

– Det er ingen enkel måte å sammenlikne gjennomsnittslønn mellom de to tariffområdene på. Ansiennitetsstigen er ulik, samtidig som fordelingen etter ansiennitet også er ulik. I tillegg kan omfanget av arbeid som utløser tillegg, være ulik.

– Kan dere ikke bare lage like ansiennitetsstiger?

– Dette er noe som er avtalt mellom partene. Det er ikke sikkert det er ønskelig, heller. Hele lønnssystemet er jo ulikt. Spekter har et system med minstelønn. KS har garantilønn, sier Owren.

– Hvem vil du si var rausest overfor sykepleierne i 2018? Spekter eller KS?

– Det har jeg ikke noe godt svar på, sier Owren.

Spekter kan bekrefte tallene i saken, men har for øvrig ingen kommentar.

NSF: – Må ha konkurransedyktig lønn

Sykepleien lurer på hva Norsk Sykepleierforbund (NSF) synes om oversikten.

– Er det et mål for NSF at det skal være lik lønn i Spekter- og KS-området?

– Det er stor sykepleiermangel, og det er viktig for arbeidsgiverne å være attraktive for sykepleierne. Da må både sykehus og kommuner ha konkurransedyktig lønn. Lønnssystemene i Spekter og KS er forskjellige, og det er derfor vanskelig å sammenlikne, svarer NSF-leder Eli Gunhild By.

Ut over det ønsker ikke By å kommentere oversikten over disse sykepleierlønningene.