fbpx Streiken i sykehusene trappes opp Hopp til hovedinnhold

Streiken i sykehusene trappes opp

Bildet viser St. Olavs hospital
STREIK PÅGÅR: St. Olavs hospital er ett av flere store sykehus det streikes i. Foto: Lena Knutli

YS og LO varsler utvidelse av sykehusstreiken. Fra tirsdag kan 650 være i streik. Streiken dreier seg om pensjon for deltidsansatte.

De sykehusansatte streiker for at også dem i mindre deltidsstillinger skal få pensjon.

493 ansatte i sykehusene har streiket siden 29. mai. Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Unio er ikke omfattet av denne streiken.

Les om streiken:  493 sykehusansatte tatt ut i streik

I dag, torsdag 6. juni, kom varselet om opptrapping. Det vil først kunne tre i kraft etter fire dager, det vil si 11. juni.

Dermed vil rundt 650 ansatte kunne være i streik fra tirsdag.

Streiken omfatter Oslo universitetssykehus, St. Olavs hospital, Helse Bergen, Sørlandet sykehus, Sykehuset Østfold, Sørlandet sykehus Arendal og Universitetssykehuset Nord-Norge.

Fagforeningene er forsiktige med å ta ut for mange i streik for å unngå at de blir rammet av tvungen lønnsnemnd. Det kan skje om streiken truer liv og helse. De som streiker så langt, jobber eksempelvis med timelister, vedlikehold av medisinsk utstyr, renhold og pasient- og varetransport.

Les også:  NSF støtter de streikende i kravet om pensjonsopptjening

– Vil slå enda hardere ut

Streiken får støtte fra både sykepleiere og legene på sykehusene.

– Det varmer at så mange yrkesgrupper i sykehusene støtter vår kamp for rettferdig pensjon, sier Deltas leder Lizzie Ruud Thorkildsen.

De ansatte streiker for at pensjon skal beregnes fra første krone. I dag må de som jobber innenfor de såkalte Spekter-områdene, jobbe minst 20 prosent før det beregnes pensjon. Det betyr at tilkallingsvikarer eller for eksempel typisk kvinner som jobber deltid i små stillinger, ikke får tjenestepensjon.

– Dagens 20-prosentregel er diskriminerende. Fra 2020 teller alle yrkesaktive år og all inntekt med pensjonsopptjening. Det vil derfor slå enda hardere ut at ansatte i små stillinger ikke skal få mulighet til å tjene opp pensjon. Pensjon er utsatt lønn, understreker Lizzie Ruud Thorkildsen på YS sin nettside.

75 prosent kvinner

Ifølge LOs beregninger er 75 prosent av dem som ikke får pensjon på grunn av disse reglene, kvinner.

– Vi er utrolig skuffet over at arbeidsgiversiden velger konflikt heller enn å møte sine lavest lønte ansatte med et rettferdig likebehandlingskrav, sier nestleder i Fagforbundet, Sissel M. Skoghaug.

Dette står i kontrast til dem som jobber i kommunene. Der får alle ansatte i helsesektoren beregnet pensjon selv om de jobber i små stillinger.

– Det er ikke bare det at de ikke tjener opp pensjon. De får heller ikke forsikringsordninger knyttet til uførhet og dessuten ikke etterlattepensjon, sier Skogshaug.

Nullkontrakter

Spekter, som representerer arbeidsgiversiden, sier at problemet kan løses ved at ingen stillinger som utlyses, skal være mindre enn 20 prosent.

– Som ansvarlige arbeidsgivere, ønsker ikke helseforetakene å forskjellsbehandle ansatte i sykehusene. Store grupper som sykepleiere og leger, må ha minst 20 prosents stilling for å bli meldt inn i pensjonsordningen, og vi ser ingen grunn til å innføre andre regler for LO- og YS-medlemmer, sa leder av Spekter Helse, Herlof Nilssen, da streiken var et faktum i mai.

Ifølge fagforeningene løser ikke dette det grunnleggende problemet siden mange jobber i såkalt nullkontrakter, der man blir tilkalt når det er behov.

Sykehusstreiken gjelder LO-forbundene Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, EL og IT og Creo og YS-forbundene Delta og Parat.

40 prosent av sykepleierne har vurdert å skifte yrke på grunn av lønn

Eli Gunghild By og Anne Grethe Erlandsen
KAN POLITIKERNE HEVE LØNNEN? Eli Gunhild By, leder av Norsk Sykepleierforbund, mener politikerne kan heve lønnen til sykepleierne hvis de vil. Statssekretær Anne Grethe Erlandsen er ikke enig. Foto: Kristin Henriksen

At 40 prosent i Sykepleiens undersøkelse har vurdert å skifte yrke på grunn av dårlig lønn, bekymrer NSF-leder Eli Gunhild By.

Ti år etter fullført utdanning jobber en av fem sykepleiere utenfor helsetjenesten. Det slår Statistisk sentralbyrå (SSB) fast i en analyse fra 2017. Sykepleiermangelen i dag er anslått til å være rundt 6000 årsverk, men det er bare begynnelsen.

En Nova -rapport som bygget på tall fra SSB, KS, Nav og Norsk Sykepleierforbunds (NSF) egne undersøkelser, tyder på at Norge kan mangle hele 28 000 sykepleiere i 2035.

Ønsker seg bort fra helsesektoren

I Sykepleiens spørreundersøkelse, som ble gjennomført i mars i år, sier fire av ti sykepleiere at de i løpet av de siste tolv månedene har vurdert å finne seg jobb utenfor helsevesenet på grunn av lønnsnivået. (se tabell under)

Lønna må opp!

NSF-leder Eli Gunhild By synes dette er veldig alvorlig.

– Hvis 40 prosent av sykepleierne faktisk sluttet i helsetjenesten, ville helsevesenet rett og slett stoppet opp, sier hun.

By mener sykepleiernes svar gir arbeidsgiverne et klart budskap.

– Lønna må opp! konstaterer hun.

Les også fra samme undersøkelse: Annenhver sykepleier er misfornøyd med inntekten

Tidligere i år gjennomførte NSF en egen spørreundersøkelse blant medlemmene. Her var tallene mindre dystre. I denne undersøkelsen svarte 15 prosent av sykepleierne at de vurderer å finne seg en jobb utenfor helsesektoren. Spørsmålsstillingen var derimot annerledes enn i Sykepleiens undersøkelse. I NSF-undersøkelsen lød spørsmålet «Ønsker du å skifte jobb?», mens i Sykepleiens undersøkelse spurte man om jobbskifte var blitt vurdert en gang i løpet av de siste 12 månedene.

– Det vi kan slå fast, er at det uansett er mange sykepleiere som vurderer å slutte på grunn av dårlig lønn, sier NSF-leder By.

– Hvilke yrker kan sykepleiere «hoppe» over til og eventuelt få høyere lønn?

– Sykepleiere er gode koordinatorer, de er flinke til å lese andre mennesker og samarbeide med andre i ulike situasjoner. Noen kan ta seg jobber i forvaltningen i administrative stillinger, eller de kan gå over i jobber i for eksempel legemiddelindustrien, sier By.

Helsedepartementet vil ikke snakke lønn

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helsedepartementet setter ikke pris på tallene fra undersøkelsen.

– Vi trenger sykepleierne og deres helt spesielle ekspertise og erfaring i helsetjenesten. Derfor er det ikke bra at mange i undersøkelsen svarer at de vurderer å slutte, sier Erlandsen.

Hun omtaler ikke lønn når hun snakker om hva som skal til for å beholde og rekruttere sykepleiere. Hun legger vekt på kompetanseheving og heltid som de viktigste tiltakene for å få sykepleiere til å bli værende i yrket.

Hvis 40 prosent av sykepleierne faktisk sluttet i helsetjenesten, ville helsevesenet rett og slett stoppet opp.

NSFs forbundsleder Eli Gunhild By.

Stortinget hevet lønna til lærerne

I 2001 vedtok Stortinget å øke lønnen til lærerne med 50 000 kroner.

– Er Helsedepartementet villig til å gå til Stortinget og be dem gjøre det samme for sykepleierne?

– Lønnsforhandlinger finner sted mellom partene i arbeidslivet. Staten er ikke arbeidsgiver for sykepleierne. Derfor blander ikke politisk ledelse seg inn i lønnsforhandlinger, svarer Erlandsen.

Den siste uttalelsen er ikke NSFs forbundsleder, Eli Gunhild By, helt enig i:

– Det er riktig at NSF ikke forhandler med staten – men … staten eier sykehusene og har gitt Spekter oppdraget med å forvalte arbeidsgiveransvaret på sine vegne. Så slik jeg ser det, er staten indirekte arbeidsgiver for mange tusen sykepleiere.

Konfrontert med dette svaret fra By sier Erlandsen at Helse- og omsorgsdepartementet er eier av helseforetakene, men har ingen arbeidsgiverfunksjon.

– Foretakene er egne rettssubjekter. De overenskomstene som helseforetakene er omfattet av, forhandles mellom arbeidstakerorganisasjonene og Arbeidsgiverforeningen Spekter. Departementet verken har eller skal ha innflytelse på disse forhandlingene, sier statssekretæren.

Ikke bare lønn som betyr noe

I NSFs undersøkelse ble det stilt oppfølgingsspørsmål til dem som vurderte å gå ut av helsesektoren, om hva som var årsaken. 

  • Totalt var det litt over 30 prosent av sykepleierne i NSFs undersøkelse som tenkte på å skifte jobb.
  • 18 prosent i denne undersøkelsen – som altså er NSFs, ikke Sykepleiens – ville ha ny jobb i helsesektoren.
  • 15 prosent ønsket seg en jobb utenfor helsevesenet.
  • Av dem som ønsket ny jobb utenfor sektoren, svarte 36 prosent at hovedårsaken var stor arbeidsbelastning. Rundt 10 prosent svarte at dårlig ledelse var årsaken, og hver fjerde svarte at lav lønn var hovedårsaken.

– Skal kommuner og sykehus beholde sykepleierne sine, er det mer enn lønn som gjelder. Gode arbeidsbetingelser med tilrettelagte turnuser, godt fagmiljø, heltidsstillinger og selvfølgelig en anstendig lønn, må til, sier By.

Sykepleierne tjener for dårlig

En vanlig sykepleier tjener i snitt 522 720 kroner i året.

– Tjener egentlig sykepleierne så dårlig?

– Med tanke på utdanningsnivå, arbeidsbelastning og ansvar, så ja. Sykepleierne tjener for dårlig, sier By.

– Hvor mye burde en vanlig sykepleier i 100 prosent stilling i tredelt turnus tjene?

– Jeg vil ikke sette noe «tak» på hva en sykepleier bør tjene. Det vi har satt som et mål, er at ingen sykepleiere med ti års ansiennitet skal ha mindre enn 500 000 kroner i grunnlønn innen utgangen av 2019, sier By og legger til:

– Det er viktig å få med at det er uten faste tillegg.

Årsaken til at NSF snakker om grunnlønn uten faste tillegg, er at tilleggene er så forskjellige fra sted til sted.

– Noen regner i prosent, andre opererer med kronetillegg. Når vi forhandler lønn, er det alltid grunnlønn vi snakker om, sier By.

– lønnen må opp