Hvorfor har hun mer vondt enn ham?

Det er stille på forskningsrommet i andre etasje hos Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Sykepleier og masterstudent Maria Gullander har festet to nåler i leggmuskelen 10 cm nedenfor kneet til forsøksperson Marianne Råen. Så trykker hun på en knapp på datamaskinen sin. Plutselig rører de to nålene seg og foten til Råen gjør et rykk innover mot den andre foten.

- Hvordan var den?

- En mellomting mellom ikke-grei og grei.

- Smertefullt?

- Nja, litt bedre enn de som var verre, men jeg kjente den jo...

Råen blir bedt om å angi smerten hun følte da x antall milliampere strøm ble kjørt inn i leggmuskelen, på en skala fra 0 til 10. Det er vanskelig å være like konkret hele tiden, men hun svarer så godt hun kan. Gullander noterer svarene og gjør samme øvelse med et metallelement som avgir varme på underarmen til Råen. Fordi opplevelsen av smerte varierer fra person til person, er det viktig å "nullstille" forsøkspersonene på denne måten først. Til slutt er Råen ferdig kalibrert og forsøket kan begynne.

Muskler som hud?

Forskerne er enige om at kvinner har mer vondt enn menn. Men de strides om å forklare det. Er kvinnene bare mer sutrete enn menn, jobber de mer, velger de seg mer belastende yrker eller er det biologiske forskjeller som gjør at de oftere blir arbeidsuføre enn menn på grunn av muskel- og skjelettlidelser?

STAMI har satt i gang et studentprosjekt i folkehelsevitenskap som sykepleier Maria Gullander har valgt som sitt mastergradsprosjekt ved Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås. Hypotesen er at det er biologiske forskjeller som forklarer en del av forskjellen. Hun tror at menns smertehemmende system fungerer bedre enn hos kvinner.

- Det er allerede gjort en del studier på kjønnsforskjeller i smerteopplevelser i hud, blant annet i Canada, som tyder på at de to kjønnenes smertemodulerende systemer fungerer ulikt. Nå skal vi se om det samme gjelder for muskler og skjelett også, sier hun.

Syklusen viktig

I undersøkelsen skal 40 personer - 20 av hvert kjønn - utsettes for smerte i leggen i form av elektrisk stimulering fra to nåler i muskelen. Samtidig skal armen utsettes for en mindre smertefull stimulering i form av varme opp til 50 grader. Tanken er at varmen skal virke som en såkalt kondisjonering. Varmesmerten aktiverer et smertehemmende system i kroppen, slik at smerten i leggen blir mindre.

Kvinners menstruasjonssyklus er delt i tre. I første og tredje del er kvinner mer følsomme for smerte. Derfor skal kvinnene som inkluderes i studien være i sin andre fase, det vil si mellom dag 12 og 14.

- Da tåler de mer fordi smertehemmingen i kroppen fungerer bedre, opplyser Gullander.

Er kvinner dysfunksjonelle?

- Hvis vi finner en kjønnsforskjell, vil det være en indikasjon på at kvinners smertehemmende system fungerer dårligere i forhold til menn, sier forsker Dagfinn Matre, veilederen til Gullander ved STAMI.

- Hvorfor skulle naturen ha innrettet oss slik?

- Det er det vanskelig å spekulere i.

Matre påpeker at det også kan være andre årsaker som ligger til grunn for både et dårligere fungerende smertehemmende system og en økt følsomhet for smerte. Risikofaktorer kan for eksempel ha ulik virkning på kvinner og menn.

- Det vil kreve flere studier over flere år for å slå fast dette, denne studien vil bare være en brikke i puslespillet, sier han.

Variasjon hos begge kjønn

Sykepleier og professor Tone Rustøen ved Høgskolen i Oslo tror det både er sosiale, psykologiske og biologiske årsaker til kjønnsforskjellene i smertetoleranse og smerteterskel. Hun sier til forskning.no at selv om det er tydelige forskjeller på smerte mellom kjønnene, så er variasjonen innad hos begge kjønn større.

Dagfinn Matre synes det er vanskelig å være så bombastisk, men sier det er godt dokumentert at det eksisterer kjønnsforskjeller både når det gjelder klinisk smerteforekomst, smerter framkalt i laboratoriet og analgesi.

- Noe av det som kompliserer studier av kjønnsforskjeller er at skillet mellom kjønnene ikke er så klart som man gjerne vil tro. Man skiller både mellom biologiske forskjeller mellom kvinne og mann, og mellom mer psykologiske og sosiologiske forskjeller på feminitet/maskulinitet. Kjønn blir dermed en kontinuerlig variabel, sier han.

Kan endre smertebehandling

Hos STAMI er Gullander og Råen godt i gang med forsøket. En serie med bare elektriske stimuleringer skal etterfølges av en serie med både elektrisitet og varme, før det til slutt igjen kjøres en serie med kun elektrisitet. Først på den ene leggen, så på den andre.

- Det kan være store forskjeller på hvordan personene reagerer, men også stor forskjell mellom høyre og venstre side. Noen rapporterer helt likt, mens andre har legger som ligger i øst og vest, sier Maria Gullander.

- Vil funnene dine få noen praktisk betydning?

- Dersom det er signifikante forskjeller mellom kjønnenes biologiske evne til å hemme smerteopplevelsen, vil det på sikt kunne få en betydning for det regime som brukes i dag til å behandle smerte. Men dette er grunnforskning som først og fremst søker å finne en forklaring på kjønnsforskjellene, sier Gullander.

Etter to og en halv time er de ferdige. Optiker Marianne Råen honoreres med 150 kroner per time for tapt arbeidsfortjeneste. Hun meldte seg på studien til Maria Gullander da hun så en plakat om det.

- Jeg jobber selv med forskning på øyeavdelingen på Ullevål og vet hvor vanskelig det er å rekruttere forsøkspersoner, sier hun.

Trenger flere deltakere

Smertestudien trenger flere deltakere mellom 18 og 45 år. Har du lyst? Send en e-post til Maria.Gullander@stami.no

Muskelsmerter og kjønn

I en norsk studie rapporterte kvinner om signifikant mer muskelsmerter enn menn, samt vondt på flere steder enn menn.

Nakkesmerter: Kvinner 43 prosent, menn 26,9 prosent

Skuldersmerter: Kvinner 39,5 prosent, menn 27,4 prosent

Korsryggsmerter: Kvinner 38,6 prosent, menn 29,3 prosent

Kilde: Kamaleri et al, 2008 i tidsskriftet Pain.

Smerteteori

Nervesignaler som leder til smerte kalles nocisepsjon. Hjernen tolker nociseptive signaler kontinuerlig og vurderer om de skal oppfattes som smerte eller ikke. Disse signalene filtreres på alle nivåer i sentralnervesystemet via smertemodulerende systemer som igangsettes av hjernen. En hypotese for hvorfor noen personer utvikler smerter, er at det smertemodulerende systemet ikke fungerer som det skal, og slipper gjennom for mye.