fbpx Jobber ved Barnemedisinsk poliklinikk: – Vil anbefale dette feltet på det varmeste Hopp til hovedinnhold

Jobber ved Barnemedisinsk poliklinikk: – Vil anbefale dette feltet på det varmeste

Bildet viser sykepleier Møyfrid Tjøstheim Elter.
KLART FOR NY PASIENT: På barnemedisinsk poliklinikk utføres blant annet forskjellige lungefunksjonstester. Sykepleier Møyfrid Tjøstheim Elter på klargjort lab og med kalibrert og rengjort lungefunksjonsutstyr.

Sykepleier Møyfrid Tjøstheim Elter har en filosofi om å gjøre det så enkelt som mulig hjemme for sine pasienter og deres pårørende.

Jeg er sykepleier ved Barnemedisinsk poliklinikk på Ullevål sykehus og har pedagogikk som tilleggsutdanning. I hovedsak jobber jeg med barn mellom 0–18 år som har allergi, eksem, astma eller annen lungesykdom.

Vi er to sykepleiere som jobber spesielt med disse barna, og ellers hjelper vi til på andre fagseksjoner ved poliklinikken. I min stilling har jeg hovedansvar for pasientundervisning, mens den andre sykepleieren jeg jobber sammen med, har hovedansvar for drift og utstyr ved fagseksjonen.

Verdifullt å følge opp med individuell undervisning

Vi er en poliklinikk med variert aktivitet og har både egne sykepleierkonsultasjoner og assisterer leger ved konsultasjoner. Stadig mer av pasientbehandlingen ved sykehus foregår poliklinisk. Det er kostnadsbesparende sammenliknet med innleggelser, og man ønsker at barn skal være så lite på sykehus som mulig.

Tanken er jo bra, men det kan gå ganske fort. Når man kommer på poliklinikk, har man 30–60 minutter hos lege og litt tid hos sykepleier før og etter. Da er det verdifullt å kunne følge opp pasienten med individuell undervisning eller kurs, som for eksempel astmaskole.

Sykepleier på barnemedisinsk poliklinkk, Møyfrid T. Elter:

Arbeidsplass:
Barnemedisinsk poliklinikk på Ullevål sykehus.

Utdannelse og jobberfaring:
2011-d.d.:
Barnemedisinsk poliklinikk, Ullevål, OUS.
2006-2011: Voksentoppen (Spesialsykehus for barn med astma, allergi, astma/andre lungesykdommer, eksem. Flyttet til nye lokaler på barnepost 1, Rikshospitalet i 2009)
2005-2006: Praktisk Pedagogisk utdanning ved Kjeller, Høgskolen i Akershus.
2002-2004: Lønnås bo- og behandlingssenter
2000-2002: Det Norske Radiumhospital
1998-2000: Majorstua hjemmesykepleie
1998: Ferdig utdannet sykepleier

En vanlig dag hos oss starter med at vi klargjør laben og kalibrerer lungefunksjonsutstyr. Vi har ofte 1–2 leger som har konsultasjoner samtidig. Vi følger med på når pasienten kommer, tar høyde og vekt og sjekker inhalasjonsteknikk når det er aktuelt. Det er kjent at mange bruker sine inhalasjonsmedisiner feil.

Vi utfører lungefunksjonstester og prikktest og gir opplæring i for eksempel inhalasjonsutstyr, adrenalinpenn eller diverse eksembehandling.

Vi konsulteres også av andre fagseksjoner og tar opplæringer og eksemvurderinger eller utfører diverse tester etter behov. Vi rengjør utstyr vi bruker fortløpende. Pasientlistene for morgendagen klargjøres. 

Har egne samtaler med pasientene

Jeg innkaller også pasienten til egen undervisningssamtale ved behov. En viss andel av samtalene blir tolket. Det er ofte lege på poliklinikken eller ved en annen avdeling på barnesenteret som henviser. Disse pasientene tar jeg inn på roligere dager. Gjennomgang av eksembehandling og vurdering av eksem, undervisning om astma eller allergi er typiske temaer. Jeg prøver også å kalle inn ungdommene til «ungdomssamtale», der jeg har fokus på selvstendighet og forberedelse til overføring på voksen avdeling. 

Jeg prøver også å kalle inn ungdommene til «ungdomssamtale» der jeg har fokus på selvstendighet og forberedelse til overføring på voksen avdeling. 

Møyfrid Tjøstheim Elter, sykepleier på barnemedisinsk poliklinikk

Vi helsepersonell er avhengig av å ha en god allianse med pasienten. Ingen pasientsamtale jeg har, er helt lik. Jeg gjør det litt uformelt i starten for å etablere kontakt og henvender meg alltid til barnet først. Jeg ønsker at de skal oppleve situasjonen så trygg som mulig. Vi bruker mye lek. Når jeg har en ungdom på kontoret, snakker jeg helst med ungdommen alene det meste av tiden.

Viktig at de pårørende vet hva de skal gjøre

Atopisk eksem være ganske tøft for en familie, spesielt i starten. Det er mye jobb med kremer og bad. Det er viktig at de pårørende vet hva de skal gjøre, og at de får gjennomført det som blir igangsatt. Jeg har en filosofi om å gjøre det så enkelt som mulig for dem hjemme. Jeg tenker jeg må ta utgangspunkt i deres hverdag og i hva som er godt nok. 

Det som imidlertid er så gøy med atopisk eksem er at de som regel responderer godt på riktig behandling.

Møyfrid Tjøstheim Elter, sykepleier på barnemedisinsk poliklinikk

Dessverre ser vi at det er en god del pasienter som går rundt med mye mer atopisk eksem enn de hadde behøvd, og i lang tid. Det som imidlertid er så gøy med atopisk eksem, er at pasientene som regel responderer godt på riktig behandling. Det er varierende kunnskap om det ute i primærtjenesten. De regionale sentrene for astma, allergi og overfølsomhet (RAAO) gjør en viktig jobb og har en rådgivende funksjon på dette feltet. De arrangerer blant annet årlige eksembehandlingskurs for helsepersonell. Et kjempebra tilbud, tenker jeg.

Snakker om mestring i hverdagen

Jeg har hovedansvaret og trekker i trådene for astmaskolen vår, som vi arrangerer på pasienthotellet her på sykehuset. Den startet i 2008 som et samarbeid med Læring- og mestringssentre (LMS) og Norges astma- og allergiforbund (NAAF). Vi har fire skoler i året og mellom 50–60 deltakere (foresatte).

Skolen er lagt opp tverrfaglig og varer én dag og undervisningen er dialogbasert. En erfaren bruker forteller fra sin hverdag, mens lege har ansvar for temaet astma og medisiner. Jeg snakker med dem om mestring i hverdagen. Sosionom underviser om stønader og rettigheter. Norges astma- og allergiforbund er også med. Under lunsjen holder vi oss litt mer i bakgrunnen, slik at de kan utveksle erfaringer seg imellom.

Vi har et årlig seminar med workshop for oss sykepleierne på poliklinikken, dagposten og leketerapien. I fjor hadde vi ungdom og transisjon som tema, altså overgangen fra barneavdeling til voksenavdeling. Ut av dette kom ideen om å lage en liten «goodie-bag» for dem som er 16 år. Denne får de når de er inne hos oss. Oppi er det småting som ungdommene liker, og søte ord som er ment som litt oppmuntring. Rettighetene deres når de er 16 år er skrevet på et ark, og dette bruker vi for å bevisstgjøre dem og få en fin samtale rundt temaet. 

Utfordrende med ungdom som sliter

Det kan være utfordrende når jeg ser at ungdommen eller barnet sliter med sin sykdom og sliter med å være i livet med sykdommen sin. Det gjør noe med meg. Mange kan ha god nytte av opphold på «Geilomo», som er et barnesykehus for barn med atopiske sykdommer, eller behandlingsreiser til Syden. En del henviser vi også til barnepost 1 ved Rikshospitalet, for eksempel ved alvorlig atopisk eksem. Vi henviser også til «eksemskole» på Rikshospitalet. 

Jeg går gjennom det som har skjedd i løpet av dagen, men også på hva som var bra.

Møyfrid Tjøstheim Elter, sykepleier på barnemedisinsk poliklinikk

Stort sett klarer jeg å legge igjen jobben når jeg går hjem, men noen ganger tenker jeg litt ekstra på noen av pasientene mine. Jeg går gjennom det som har skjedd i løpet av dagen, men tenker også på hva som var bra. Det er noe med å se hvor min kompetanse slutter og diskutere faglig med mine kolleger. Da kan jeg vite at jeg har gjort det jeg kunne, og det er viktig for meg. 

Jeg er med i NSFs faggruppe for sykepleiere som jobber med barn med allergi, eksem og lungesykdom hos barn. (NSF-AEL). Styret i faggruppen jobber blant annet for å styrke sykepleieres rolle i feltet. Fagfeltet møtes til nasjonalt NFAI-møte (Norsk forening for allergologi og immunpatologi) og et seminar på våren som heter Allergifrisk, som Helsedirektoratet og RAAO-sentrene står bak. Da pleier også sykepleierfaggruppen å ha eget seminar. 

Følte meg hjemme da jeg begynte å jobbe med barn

Jeg vil anbefale dette feltet på det varmeste, det er det kjekkeste jeg har gjort i min karriere. Jeg stortrives med min jobb og liker pasientgruppen godt. Tidligere har jeg jobbet med voksne, med alt fra onkologi til opptrening og rehabilitering. Jeg kjente meg veldig hjemme da jeg begynte å jobbe med barn. Jeg får brukt meg selv på en annen måte, blant annet gjennom lek. Det kan også være krevende, for jeg har hele familien å ta hensyn til.

Barn og ungdom har så mye humor, og det å bruke humor er viktig i en sånn hverdag.

Møyfrid Tjøstheim Elter, sykepleier på barnemedisinsk poliklinikk

Barn og ungdom har så mye humor, og det å bruke humor er viktig i en sånn hverdag. De opplever det som skummelt og har kanskje hatt akutte situasjoner der ting kanskje må skje fort eller de har vært mye inn og ut av sykehus. Jeg prøver å hjelpe dem til å mestre ting, og å si: «I dag gjorde du det jammen bra!». Det er ikke alltid så mye om skal til.

Melding til alle voksne: Barn har egne rettigheter i helsevesenet

Bildet viser Kirsti Egge Haugstad.
– VIKTIG BUDSKAP: Kirsti Egge Haugstad og Barnesykepleierforbundet gjør barns rettigheter i helsevesenet mer synlige. Foto: Kristin Henriksen/NSF

Barnesykepleierforbundet setter opp to meter høye bannere utenfor alle landets barne- og ungdomsavdelinger.

På bannerne, som kalles rollup-er, står det listet opp hvilke rettigheter barn og unge har i møte med helsetjenesten.

– Dette er rettigheter vi daglig ser blir brutt, sier Kirsti Egge Haugstad, leder i Barnesykepleierforbundet.

Ungdom blant voksne

– 14-åringer må ligge på voksenavdeling, og barn får ikke muligheten til å ha foreldre hos seg hele tiden. Dette er to eksempler på brudd på rettigheter alle barn har etter FNs barnekonvensjon, sier hun.

– Når det gjelder muligheten til å være med foreldre, er det sånn at det i dag, i Norge, bygges sykehus der det ikke er vilje eller plass nok til at alle barn kan få denne rettigheten oppfylt. Vi vil at denne type rettigheter ikke skal være noe man diskuterer, men noe man innfrir.

Alle barns rettigheter

Rollupen lister opp ti rettigheter barn har. For eksempel at barn har rett til å få behandling for sine smerter og lidelser, selv om de ikke er i stand til å kommunisere sine behov, og at barn har rett til å være redde og gråte når de har det vanskelig. Disse rettighetene har alle barn etter FNs barnekonvensjon, som Norge har undertegnet. Selve teksten på rollupene er en oversatt og tilrettelagt utgave av The rights of the child in the health care system, utarbeidet av  The Canadian Institute of Child Health.

Rettighetene gjelder de premature, syke nyfødte, barn og ungdommer – altså alle barn.

Får budskapet ut

Norge må jevnlig rapportere til FNs barnekomité, som følger med på om forpliktelsene til Barnekonvensjonen etterleves. I 2017 ble de offisielle rapportene supplert med to skyggerapporter, en av dem var fra Forum for barnekonvensjonen, hvor Barnesykepleierforbundet var med å gi innspill. Rapporten pekte blant annet på at det må legges bedre til rette for at barn får ha foreldrene hos seg på sykehus og at de fortrinnsvis legges inn på egne barneavdelinger som er tilrettelagt for dem.

Kirsti Egge Haugstad ser rollupene som en måte å synliggjøre budskapet i skyggerapporten.

– I stedet for at rapporten blir liggende i en skuff, gjør vi budskapet tilgjengelig, sier hun.

– Veldig bra tiltak, mener Thale Skybak, leder for Forum for barnekonvensjonen.

Hun leder til daglig Redd Barnas arbeid i Norge.

– Den synliggjør barns rettigheter, løfter dem frem og gir informasjon, sier hun.

– Men helsepersonell bør vel egentlig ha denne kunnskapen under huden?

– Ja, men ofte er det behov for ekstra tiltak for å minne om hvor viktig det er å ivareta barns rettigheter.

De voksnes ansvar

Kirsti Egge Haugstad sier alle landets 23 barne- og ungdomsavdelinger vil få tilsendt rollupen og meningen er at den skal stå ved inngangspartiene.

– Hvem er det dere vil nå?

– Alle beslutningstakere i sykehusene som utvikler tjenestene, men også foreldre, barn og ungdom selv, og helsepersonell.

– Hvem har ansvar for at rettighetene blir oppfylt?

– Alle voksne som møter barn. Vi voksne har ansvar for at vi oppfyller disse rettighetene som barn har i kraft av å være til. En prematur på 23 uker har disse rettighetene, selv om han eller hun ikke kan kreve dem selv.

Bildet viser rollupen Barnesykepleierforbundet har laget.
ROLLUPEN: Slik ser en av rollupene Barnesykepleierforbundet har laget for å understreke rettighetene barn har i helsetjenesten.