fbpx Alvorlig kreftsyke må vente i månedsvis på røntgen Hopp til hovedinnhold

Alvorlig kreftsyke må vente i månedsvis på røntgen

Bildet viser en CT-maskin.
Alvorlig kreftsyke må ofte vente i flere måneder før de får tatt nødvendige røntgenbilder som CT ved Oslo universitetssykehus. Dette kan få konsekvenser for behandlingen, advarer leger ved sykehuset. Foto: Mostphotos

Kreftpasienter ved Oslo universitetssykehus (OUS) sier de må vente i måneder for å få tatt nødvendige røntgenbilder som CT eller MR. Også legene fortviler.

– Vi har meldt fra om dette gang på gang, men lite skjer. Det oppleves svært frustrerende, sier seksjonsleder Erik Løkkevik ved seksjon for brystkreft ved OUS til NTB.

Ifølge tall NTB har innhentet fra sykehuset, står minst 845 pasienter i kø for å få tatt avanserte røntgenbilder som CT eller MR ved Radiumhospitalet og Rikshospitalet.

Bildene er nødvendige for å vite om behandlingen har ønsket effekt, eller om kreften har spredt seg.

– Kapasiteten sprengt

Problemene skyldes ifølge Løkkevik manglende kapasitet, både når det gjelder å få tatt bildene og få analysert dem.

Denne flaskehalsen fører til at onkologene ikke har de verktøyene de trenger når pasientene kommer til time, som gjerne er satt opp flere måneder i forveien. Da kan legene gjøre lite annet enn å ta blodprøver og vurdere allmenntilstanden.

– Dette er ekstremt ineffektivt. Konsekvensen kan være at pasientene må fortsette med en behandling som ikke har ønsket effekt. Det kan bli dyrt i lengden, særlig for pasientene, advarer Løkkevik.

Problemene gjelder først og fremst kreftpasienter med påvist spredning og pasienter som skal sjekkes for mulige tilbakefall.

– Dette skjer hele tiden. Det er regelen heller enn unntaket at undersøkelser ikke er ferdige når pasientene kommer til konsultasjon, sier Løkkevik.

– Stor belastning

Lang ventetid er også en stor psykisk belastning, særlig for pasienter med aggressive kreftformer, understreker styreleder Ellen Harris Utne i Brystkreftforeningen.

– Svulster kan vokse ganske fort. Derfor er det uhyre viktig å få vite raskt om den behandlingsformen som er valgt, fungerer, sier hun til NTB.

«Anne» har brystkreft med spredning og fikk rekvisisjon til CT og MR i mars. Først for kort tid siden fikk hun vite at hun har fått time i slutten av juni – over tre måneder senere.

– Ventetiden oppleves helt forferdelig, sier «Anne» til NTB. Hun orker ikke belastningen med å stå frem, men sier hun har snakket med andre pasienter som har det på samme måte.

– Alle er fortvilet. Folk er helt avhengig av å få vite hvordan det går med dem.

Ventetid

Klinikkleder ved radiologisk avdeling Paulina Due-Tønnessen erkjenner at klinikken har ventetid på CT og MR.

– Eksempelvis har vi 281 pasienter som venter på time for CT og 262 for MR på Radiumhospitalet, men alle timene er ikke booket ennå, så en del av disse pasientene vil få time som ønsket, sier hun.

Har økt kapasiteten

Hun kommenterer saken slik overfor NTB mandag ettermiddag:

– Dette beklager vi veldig, og det er ikke noe vi er fornøyd med i det hele tatt, sier hun.

Klinikklederen påpeker at de har økt kapasiteten for antall CT- og MR-undersøkelser alle de siste årene, men at dette likevel ikke har vært nok for å ta unna flere pasienter med flere kontrollundersøkelser enn tidligere.

– Vi gjør selvfølgelig alt vi kan for å ha åpent hver kveld, men til slutt finnes det ikke nok ressurser, sier hun.

– Har du bedt dine overordnede om mer ressurser?

– Vi har bedt om flere maskiner og mer bemanning. Vi prøver så godt vi kan innenfor de ressursene vi her, og må vi be om mer, så gjør vi det, sier hun.

Bryter pakkeforløp

Ifølge Løkkevik er det sendt en rekke klager og avviksmeldinger oppover i systemet, uten at det har ført til noen bedring.

Ifølge OUS kom det 37 avviksmeldinger om for lang ventetid mellom januar i fjor og mai i år.

– Vi sender ikke klage hver gang, men samler heller opp saker til en felles avviksmelding, kommenterer Løkkevik.

Tidligere i år ble det også kjent at OUS bare gjennomfører seks av ti pakkeforløp for kreft innen standard forløpstid. Det er betydelig svakere enn ved andre helseforetak, ifølge  Dagens Medisin.

Høie reagerer

Helseminister Bent Høie (H) reagerer på at kreftpasienter må vente i måneder på røntgenbilder ved Oslo universitetssykehus (OUS). Han ber sykehuset rydde opp.

– Det er uakseptabelt at kreftpasienter må vente i månedsvis for å få tatt nødvendige røntgenbilder, sier Høie til NTB.

– Jeg forventer at Oslo universitetssykehus rydder opp i dette, enten ved å øke egen kapasitet eller ved å kjøpe kapasitet hos private. Regjeringen har innført pakkeforløp for kreft nettopp for å sikre mer forutsigbarhet og kontinuitet i behandlingen, sier helseministeren.

Bent Høie (H) leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
KREVER OPPRYDNING: Bent Høie mener det er uakseptabelt at kreftpasienter må vente i måneder på røntgen. Foto: Stig Weston

Mener medieoppslag har skapt ubegrunnet frykt for røntgen

Bente Konst, strålevernskoordinator Sykehuset i Vestfold
REAGERER: Strålevernskoordinator ved Sykehuset i Vestfold, Bente Konst, forteller at de måtte lage et eget skriv for å berolige pasienter før røntgenundersøkelser. Foto: Privat

– Mange pasienter har uttrykt engstelse og enkelte har sågar trukket seg fra undersøkelser, sier strålevernskoordinator ved Sykehuset i Vestfold, Bente Konst.

26. mars sto følgende overskrift å lese på nrk.no: « Flere sykehus gir pasienter for høye stråledoser ved røntgen og CT ».

Artikkelen tar utgangspunkt i en rapport [pdf] fra Direktoratet for strålevern og atomberedskap (DSA) om stråledoser ved røntgenlaboratorier på norske sykehus.

I saken blir Sykehuset i Vestfold trukket frem som et av sykehusene med høyest stråledoser, og seniorrådgiver Anders Widmark i DSA sier til NRK at stråledosene her er «12–14 ganger større enn på sykehusene som bruker de minste dosene».

Widmark siteres også på at høye stråledoser kan gi akutte skader og senskader som kreft.

Krever faglighet

Bente Konst er strålevernskoordinator ved Sykehuset i Vestfold (SiV) og dessuten leder av Norsk forening for medisinsk fysikk.

De går ut i mediene og trekker frem en rapport som det krever fagkunnskap å forstå

Bente Konst, strålevernskoordinator SiV

Hun er intervjuet i NRK-saken og har reagert sterkt på hvordan DSA har presentert sin rapport utad.

– De går ut i mediene og trekker frem en rapport som det krever fagkunnskap å forstå. Måten det er gjort på, skaper ubegrunnet frykt i befolkningen for røntgenundersøkelser og CT, sier Konst til Sykepleien.

Engstelige pasienter

I april sendte Konst et brev til DSA der hun la frem sitt syn i saken. Her skriver hun blant annet:

«På radiologisk avdeling har vi etter reportasjen fått mange henvendelser fra både klinikere og pasienter som engster seg over dosene vi gir. Enkelte pasienter har sågar avbestilt sin time og noen har hatt behov for skriftlig informasjon om at det er trygt å ta bilder ved radiologisk avdeling, SiV.»

Folk var blant annet redde for å få akutte skader av stråling, noe det ikke er risiko for ved vanlige røntgenundersøkelser

Bente Konst, strålevernskoordinator Siv

– Vi måtte lage et eget skriv for å berolige pasienter som uttrykte bekymring, forteller hun til Sykepleien.

– Folk var blant annet redde for å få akutte skader av stråling, noe det ikke er risiko for ved vanlige røntgenundersøkelser.

Forskjellig rapportering

I brevet til DSA hevder Konst at de store forskjellene i stråledoser til en viss grad skyldes ulike fortolkninger av standard protokoll for rapportering.

«Det gir ingen mening å sammenlikne dosedata som har fremkommet på forskjellig vis», skriver hun.

– Har dere inntrykk av at engstelsen hos folk har blåst over?

– Jeg skal være forsiktig med å si det, selv om det jo var i de første dagene etter oppslaget vi fikk direkte reaksjoner.

– For enkelte kan frykten sitte i lenge. Om noen som burde hatt en undersøkelse, får angst og lar være å ta kontakt med helsevesenet, så kan det være problematisk, sier hun.

DSA svarer

Brevet fra Konst var adressert til seniorrådgiver i DSA, Ingrid Espe Heikkilä.

Sykepleien har bedt Heikkilä om en kommentar, og hun ønsker å uttale seg skriftlig:

– Vi syns det er interessant at Konst angriper den viktige samfunnsoppgaven DSA gjør for å holde stråledosene ved røntgenundersøkelser så lave som mulig. Kritikken er interessant særlig fordi Konst vet at sykehuset hun arbeider på har en jobb å gjøre med å få ned stråledosene ved enkelte røntgenundersøkelser.

Vi syns det er interessant at Konst angriper den viktige samfunnsoppgaven DSA gjør for å holde stråledosene ved røntgenundersøkelser så lave som mulig

Ingrid Espe Heikkilä, seniorrådgiver DSA

 – Konst hevder DSA skaper ubegrunnet frykt i befolkningen gjennom å gå frem slik dere har gjort i mediene med denne rapporten. Hva er deres kommentar til det?

– Det er vi ikke enige i. DSA har ansvar for å øke folks kunnskap om helserisiko, effekter og forekomst av stråling. Man kan utvikle kreft av for høye stråledoser. Riksrevisjonen har funnet et overforbruk av røntgenundersøkelser i Norge, ikke minst derfor er det viktig at folk får informasjon om at røntgenbruk ikke er uten helserisiko.

– Sykehusene skal registrere og informere pasienter om hvilke stråledoser de utsettes for ved ulike røntgenundersøkelser. Fra 1. januar 2020 skal sykehusene i tillegg ha elektroniske systemer for automatisk registrering og innrapportering av stråledose til DSA via Norsk Pasientregister.

Fornøyd med NRK-saken

 – Til Sykepleien sier Konst at hun reagerer på at dere går ut i mediene med en rapport og resultater det kreves faglig ekspertise for å forstå. Er deres rapport myntet på fagfolk eller allmennheten?

– Vi har laget en rapport om stråledoser ved røntgenbruk som NRK var interessert i. Vi er godt fornøyd med jobben NRK har gjort i denne saken.

Røntgen er et uvurderlig hjelpemiddel i diagnostisering og behandling av sykdom. Samtidig medfører røntgen en viss helserisiko

Ingrid Espe Heikkilä, seniorrådgiver DSA

 – Hvor stor risiko utsetter pasienter seg for ved å ta røntgen eller CT på norske sykehus med høye stråledoser?

– Røntgen er et uvurderlig hjelpemiddel i diagnostisering og behandling av sykdom. Samtidig medfører røntgen en viss helserisiko. For høye stråledoser kan over tid føre til kreft. Hvor høy denne risikoen er, vil variere fra pasient til pasient, og risikoen øker jo flere røntgenbilder som tas.

Bred erfaring

– Sammenlikner rapporten dosedata innsamlet på ulikt vis, slik Konst hevder i sitt brev?

– Nei. Dataene denne rapporten bygger på, er samlet inn etter en internasjonalt anerkjent metode. Norske sykehus er lovpålagt å rapportere inn stråledoser ved røntgen til DSA. Alle dosedataene i rapporten er samlet etter den samme malen, og flere er hentet fra nasjonale kvalitetsregistre. Sykehusene fikk en detaljert beskrivelse fra oss om hvordan dosene skulle samles inn og hva dataene skulle brukes til.

– Vi har bred erfaring på dette feltet og har gjennomført og publisert tilsvarende doseinnsamlinger siden 1980-tallet, skriver DSA-seniorrådgiveren.

Tatt til orientering

Når Sykepleien presenterer DSAs uttalelser for Bente Konst, reagerer hun spesielt på påstanden om at dosedataene er samlet inn etter samme mal.

Hun viser til et referat fra et dialogmøte  [pdf] mellom DSA og landets strålevernskoordinatorer fra november i fjor. Her står det at enkelte steder bare har «angitt representativ dose for bilder som er sendt til radiolog, ikke kastede bilder».

– I dette referatet innrømmer de at datagrunnlaget er forskjellig, hevder Konst.

Dette ble også påpekt i brevet Konst sendte til DSA i april.

Konst har ikke fått noe svar på brevet, og på spørsmål om hvorfor, svarer seniorrådgiver i DSA Heikkilä slik:

– Konst kalte brevet sitt til DSA «Kommentarer til presseoppslag om stråledoser». Hun hadde ikke noen konkrete spørsmål, så vi tok brevet hennes til orientering.