– Snakk om lønn før du tar videreutdanning

Bildet viser Nina Horpestad, fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund i Rogaland.
IKKE VENT MED LØNN: Nina Horpestad ser, i likhet med flere fylkesledere i NSF, at sykepleiere ikke får økonomisk uttelling for videreutdanning.

Det er sjelden automatikk når det kommer til lønn.

– Du kan ikke regne med høyere lønn automatisk, selv om det burde vært sånn, sier Nina Horpestad, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund i Rogaland.

– Mener du sykepleiere burde fått høyere lønn, uansett hva slags videreutdanning de tar?

– Ja. Hvis den er sykepleierrelatert og klinisk rettet, mener jeg det. Det er uansett bruk for kompetansen.

Jordmor på sykehjem

Hun tar et eksempel: Jordmor på sykehjem.

– Jordmødre lærer patologi. Det er nyttig kunnskap på et sykehjem, der det er mange kvinner, og mange av dem har født og kan ha plager som følge av det. For eksempel fremfallen livmor.

– Noen kan si at jordmor og sykehjem er en søkt kombinasjon?

– Den kan være så søkt den bare vil. Poenget er at de med videreutdanning har med seg kunnskap og erfaring som arbeidsgiver vil tjene på. Uansett.

Hun tar et annet, og kanskje ikke helt dagligdags, eksempel: en geriatrisk spesialsykepleier, som man naturlig vil tro jobber i kommunehelsetjenesten, men som i stedet jobber på sykehus.

– Når vi vet at mange eldre kommer på sykehus, kommer deres kompetanse til å være verdifull også der, sier hun.

Får mange henvendelser

Nina Horpestad sier fylkeskontoret får mange henvendelser fra sykepleiere som har tatt videreutdanning uten å få uttelling på lønnen.

Det opplever også fylkesleder Mette Mikkelsen i Hordaland. Hun oppfordrer sykepleiere til å bli mer bevisste.

– Når de opparbeider seg kompetanse de bruker i sitt daglige virke, bør de få betalt for det, mener hun.

– Men hvis det ikke er avtalt på forhånd, skylder arbeidsgiver på trang økonomi.

De gjør det, selv om de burde vite å verdsette kompetansen sykepleierne tilegner seg som faktisk er nødvendig for at arbeidsgiver kan levere tjenestene de skal, mener hun.

– Sykepleiere tar videreutdanning for å dekke et behov der de jobber, påpeker Mikkelsen.

– Hensikten er å gi pasientene det de trenger.

Mette Mikkelsen, fylkesleder i NSF Hordaland.
SPØRSMÅL OGSÅ I HORDALAND: Fylkesleder Mette Mikkelsen minner om at det er viktig å avtale lønn på forhånd.

– Ikke vent til lokale forhandlinger

Ikke alle lykkes med å få mer i lønn.

Nina Horpestad i Rogaland erfarer at mange arbeidsgivere henviser til lokale forhandlinger.

– Men det er ikke alltid lokale forhandlinger, påpeker hun.

– Sentrale overenskomster regulerer om det er midler til å forhandle lokalt eller ikke. Det er ikke opp til hvert enkelt sykehus eller sykehjem å bestemme.

Når arbeidsgivere ber sykepleiere vente til lokale forhandlinger, mener hun de egentlig skaper en forventning de ikke kan innfri.

– Hva bør sykepleiere svare når de blir rådet til å vente til lokale forhandlinger?

– Spørre når forhandlingene er. Arbeidsgiver vil nok da svare «vet ikke». Da må sykepleiere spørre hvordan arbeidsgiver da kan be dem vente til lokale forhandlinger.

– Og hva gjør de da?

– De må stille krav, sier Horpestad.

– Men aller helst bør de snakke om lønn før de videreutdanner seg. Spesielt hvis arbeidsgiver oppfordrer til videreutdanning.

Hun råder sykepleiere til å lese avtaler nøye før de signerer på noe, og gjerne rådføre seg med en tillitsvalgt.

– Søk råd hos noen som har gjort dette før deg, sier hun.

Bildet viser Nina Horpestad, fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund i Rogaland.
GIR RÅD: Nina Horpestad er leder i NSF Rogaland.

KS: Avklar behov for kompetanse

Først og fremst: Ha en dialog med nærmeste leder, råder Hege Mygland, som er forhandlingsleder i KS.

Mygland peker på at det skal være en sammenheng mellom lønnsutvikling og kompetanseutvikling. Det er et grunnleggende prinsipp i hovedtariffavtalen.

– Alle kommuner skal ha en lokal lønnspolitikk. Ifølge hovedtariffavtalen skal den blant annet «motivere til kompetanseutvikling», og «etablere en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, ­kompetanseutvikling og lønnsutvikling,» understreker hun.

Det er også en egen hjemmel for særskilte lønnsforhandlinger der arbeidstaker har gjennomført relevant etter- og videreutdanning. Denne bestemmelsen er i aktiv bruk i kommunene, forteller Mygland.

– Dialog med leder

Hun viser til at det etter tariffavtalen skal «gjennomføres årlige drøftingsmøter om rekrutteringssituasjonen og om framtidig kompetansebehov/kompetanseutviklingsbehov for ulike stillingsgrupper i kommunen».

– Sykepleiere som ønsker å videreutdanne seg, og som ønsker lønnskompensasjon for videreutdanningen, bør først og fremst ha dialog med nærmeste leder. Dette for å avklare hva slags kompetanse det er behov for i virksomheten, og hva man kan forvente av lønnsmessig uttelling dersom man tar videreutdanning det er behov for, råder Mygland.

Spekter: Viser til helseforetakene

Spekters forhandlingsleder Bjørn Skrattegård sier dette:

– Spekter og Sykepleierforbundet forhandler sentrale minstelønnssatser for sykepleiere og spesialsykepleiere. Lønnskompensasjon ut over disse satsene er det helseforetakene som avgjør, og de må svare på hva de vektlegger.

Les om anestesisykepleier Thomas Pettersen, som mener spesialsykepleiere bør betales bedre: – Vil neppe tjene penger på at jeg ble anestesisykepleier

Master i intensivsykepleie: Får støtte til tre semestre, utdanningen er på fire

Bildet viser Signe Østrem Furre.
IRRITERT: Signe Østrem Furre reviderer en prosedyre i masteroppgaven hun skriver i intensivsykepleie. Den har ikke vært revidert siden rundt 2005.

Helse Stavanger betaler for 3 av 4 semestre for at Signe Østrem Furre skal bli intensivsykepleier. Hun opplever at hun gjør gratisarbeid for arbeidsgiver.

Til sommeren har Signe Østrem Furre en master i intensivsykepleie. Det siste semesteret finansierer hun selv.

– Jeg ble tilbudt en utdanningsstilling på tre semestre med 80 prosent lønn og tok imot den, forteller hun.

– Men da jeg signerte kontrakten, hadde jeg ikke innsikt i hva en mastergrad innebærer, og hvor viktig masteroppgaven jeg skriver er for arbeidsgiver.

På Universitetet i Stavanger tilbys intensivsykepleie kun som masterutdanning, på fire semestre.

Les også: – Vil neppe tjene penger på at jeg ble anestesisykepleier

– Ikke et reelt valg

Signe Østrem Furre, i likhet med mange i kullet hennes, mener sykehuset burde gitt lønn for det fjerde og siste semesteret.

Det sier Helse Stavanger nei til. Da kontrakten ble underskrevet, trodde sykehuset at studentene kunne velge mellom å ta videreutdanning på tre semestre eller masterutdanning på fire semestre.

– Men det var ikke et reelt valg, sier Furre.

– Siden det fra høsten 2017 kun var mulig å velge master.

Dette ble sykehuset kjent med først i 2018.

...

Les også: