fbpx – Snakk om lønn før du tar videreutdanning Hopp til hovedinnhold

– Snakk om lønn før du tar videreutdanning

Bildet viser Nina Horpestad, fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund i Rogaland.
IKKE VENT MED LØNN: Nina Horpestad ser, i likhet med flere fylkesledere i NSF, at sykepleiere ikke får økonomisk uttelling for videreutdanning. Foto: Jan Inge Haga

Det er sjelden automatikk når det kommer til lønn.

– Du kan ikke regne med høyere lønn automatisk, selv om det burde vært sånn, sier Nina Horpestad, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund i Rogaland.

– Mener du sykepleiere burde fått høyere lønn, uansett hva slags videreutdanning de tar?

– Ja. Hvis den er sykepleierrelatert og klinisk rettet, mener jeg det. Det er uansett bruk for kompetansen.

Jordmor på sykehjem

Hun tar et eksempel: Jordmor på sykehjem.

– Jordmødre lærer patologi. Det er nyttig kunnskap på et sykehjem, der det er mange kvinner, og mange av dem har født og kan ha plager som følge av det. For eksempel fremfallen livmor.

– Noen kan si at jordmor og sykehjem er en søkt kombinasjon?

– Den kan være så søkt den bare vil. Poenget er at de med videreutdanning har med seg kunnskap og erfaring som arbeidsgiver vil tjene på. Uansett.

Hun tar et annet, og kanskje ikke helt dagligdags, eksempel: en geriatrisk spesialsykepleier, som man naturlig vil tro jobber i kommunehelsetjenesten, men som i stedet jobber på sykehus.

– Når vi vet at mange eldre kommer på sykehus, kommer deres kompetanse til å være verdifull også der, sier hun.

Får mange henvendelser

Nina Horpestad sier fylkeskontoret får mange henvendelser fra sykepleiere som har tatt videreutdanning uten å få uttelling på lønnen.

Det opplever også fylkesleder Mette Mikkelsen i Hordaland. Hun oppfordrer sykepleiere til å bli mer bevisste.

– Når de opparbeider seg kompetanse de bruker i sitt daglige virke, bør de få betalt for det, mener hun.

– Men hvis det ikke er avtalt på forhånd, skylder arbeidsgiver på trang økonomi.

De gjør det, selv om de burde vite å verdsette kompetansen sykepleierne tilegner seg som faktisk er nødvendig for at arbeidsgiver kan levere tjenestene de skal, mener hun.

– Sykepleiere tar videreutdanning for å dekke et behov der de jobber, påpeker Mikkelsen.

– Hensikten er å gi pasientene det de trenger.

Mette Mikkelsen, fylkesleder i NSF Hordaland.
SPØRSMÅL OGSÅ I HORDALAND: Fylkesleder Mette Mikkelsen minner om at det er viktig å avtale lønn på forhånd. Foto: NSF

– Ikke vent til lokale forhandlinger

Ikke alle lykkes med å få mer i lønn.

Nina Horpestad i Rogaland erfarer at mange arbeidsgivere henviser til lokale forhandlinger.

– Men det er ikke alltid lokale forhandlinger, påpeker hun.

– Sentrale overenskomster regulerer om det er midler til å forhandle lokalt eller ikke. Det er ikke opp til hvert enkelt sykehus eller sykehjem å bestemme.

Når arbeidsgivere ber sykepleiere vente til lokale forhandlinger, mener hun de egentlig skaper en forventning de ikke kan innfri.

– Hva bør sykepleiere svare når de blir rådet til å vente til lokale forhandlinger?

– Spørre når forhandlingene er. Arbeidsgiver vil nok da svare «vet ikke». Da må sykepleiere spørre hvordan arbeidsgiver da kan be dem vente til lokale forhandlinger.

– Og hva gjør de da?

– De må stille krav, sier Horpestad.

– Men aller helst bør de snakke om lønn før de videreutdanner seg. Spesielt hvis arbeidsgiver oppfordrer til videreutdanning.

Hun råder sykepleiere til å lese avtaler nøye før de signerer på noe, og gjerne rådføre seg med en tillitsvalgt.

– Søk råd hos noen som har gjort dette før deg, sier hun.

Bildet viser Nina Horpestad, fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund i Rogaland.
GIR RÅD: Nina Horpestad er leder i NSF Rogaland. Foto: Jan Inge Haga

KS: Avklar behov for kompetanse

Først og fremst: Ha en dialog med nærmeste leder, råder Hege Mygland, som er forhandlingsleder i KS.

Mygland peker på at det skal være en sammenheng mellom lønnsutvikling og kompetanseutvikling. Det er et grunnleggende prinsipp i hovedtariffavtalen.

– Alle kommuner skal ha en lokal lønnspolitikk. Ifølge hovedtariffavtalen skal den blant annet «motivere til kompetanseutvikling», og «etablere en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, ­kompetanseutvikling og lønnsutvikling,» understreker hun.

Det er også en egen hjemmel for særskilte lønnsforhandlinger der arbeidstaker har gjennomført relevant etter- og videreutdanning. Denne bestemmelsen er i aktiv bruk i kommunene, forteller Mygland.

– Dialog med leder

Hun viser til at det etter tariffavtalen skal «gjennomføres årlige drøftingsmøter om rekrutteringssituasjonen og om framtidig kompetansebehov/kompetanseutviklingsbehov for ulike stillingsgrupper i kommunen».

– Sykepleiere som ønsker å videreutdanne seg, og som ønsker lønnskompensasjon for videreutdanningen, bør først og fremst ha dialog med nærmeste leder. Dette for å avklare hva slags kompetanse det er behov for i virksomheten, og hva man kan forvente av lønnsmessig uttelling dersom man tar videreutdanning det er behov for, råder Mygland.

Spekter: Viser til helseforetakene

Spekters forhandlingsleder Bjørn Skrattegård sier dette:

– Spekter og Sykepleierforbundet forhandler sentrale minstelønnssatser for sykepleiere og spesialsykepleiere. Lønnskompensasjon ut over disse satsene er det helseforetakene som avgjør, og de må svare på hva de vektlegger.

Les om anestesisykepleier Thomas Pettersen, som mener spesialsykepleiere bør betales bedre: – Vil neppe tjene penger på at jeg ble anestesisykepleier

Master i intensivsykepleie: Får støtte til tre semestre, utdanningen er på fire

Bildet viser Signe Østrem Furre.
IRRITERT: Signe Østrem Furre reviderer en prosedyre i masteroppgaven hun skriver i intensivsykepleie. Den har ikke vært revidert siden rundt 2005. Foto: Privat

Helse Stavanger betaler for 3 av 4 semestre for at Signe Østrem Furre skal bli intensivsykepleier. Hun opplever at hun gjør gratisarbeid for arbeidsgiver.

Til sommeren har Signe Østrem Furre en master i intensivsykepleie. Det siste semesteret finansierer hun selv.

– Jeg ble tilbudt en utdanningsstilling på tre semestre med 80 prosent lønn og tok imot den, forteller hun.

– Men da jeg signerte kontrakten, hadde jeg ikke innsikt i hva en mastergrad innebærer, og hvor viktig masteroppgaven jeg skriver er for arbeidsgiver.

På Universitetet i Stavanger tilbys intensivsykepleie kun som masterutdanning, på fire semestre.

Les også: – Vil neppe tjene penger på at jeg ble anestesisykepleier

– Ikke et reelt valg

Signe Østrem Furre, i likhet med mange i kullet hennes, mener sykehuset burde gitt lønn for det fjerde og siste semesteret.

Det sier Helse Stavanger nei til. Da kontrakten ble underskrevet, trodde sykehuset at studentene kunne velge mellom å ta videreutdanning på tre semestre eller masterutdanning på fire semestre.

– Men det var ikke et reelt valg, sier Furre.

– Siden det fra høsten 2017 kun var mulig å velge master.

Dette ble sykehuset kjent med først i 2018.

Mener ordningen er gunstig

Helga Strand Vestbø, kommunikasjons- og stabssjef i Helse Stavanger, sier sykehuset har besluttet å støtte hele masterutdanningen fra og med 2018-kullet, i tråd med at studieløpet er lagt om.

Det er forståelig at det kan oppleves som urettferdig.

Helga Strand Vestbø

– Studentene på tidligere kull har inngått en avtale om tre semestre etter gjeldende ordning da kontrakten ble inngått, sier hun.

– Det er forståelig at det kan oppleves som urettferdig for dem som er på gammel ordning. Men Helse Stavanger mener likevel at dette har vært en gunstig ordning også før denne endringen.

Hun sier kontraktene siden 2014 har åpnet for at studentene kan fullføre en mastergrad i et fjerde semester, selv om finansieringen har vært på 80 prosent lønn i tre semestre.

– Det gjelder selvsagt også for 2017-kullet, sier hun.

Det er hva Helse Stavanger ønsker å si om saken.

Et kull får betalt, det andre ikke

Camilla Flendalen, også hun intensivsykepleierstudent, reagerer på at Helse Stavanger fremstiller det som at studentene hadde et valg.

– Vi må ta master for å få godkjent utdanningen som intensivsykepleiere, påpeker hun.

– Det er riktig at vi skrev under kontrakt om lønn i tre semestre. Men det gjorde også kullet etter oss, som begynte i 2018. Likevel får de betalt for fire semestre. Arbeidsgiver har erkjent at de ikke hadde noe valg om å ta tre.

– Vi er altså to kull, som tar et helt identisk studium, der det ene kullet får betalt for tre, mens det andre får betalt for fire semestre. Det er forskjellsbehandling og ikke en god personalpolitikk.

Omregnet i kroner og øre er det snakk om rundt 150 000 kroner for hver enkelt student.

– Ville være klokt å gi lønn

Nina Horpestad, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Rogaland, er kontaktet i saken. Hun sier NSF ikke er part, siden det dreier seg om en avtale mellom studentene og arbeidsgiver.

Men hun mener Helse Stavanger ville gjort klokt i å gi 2017-kullet lønn for fire semestre.

En god arbeidsgiver ville i denne situasjonen også gitt lønn i fjerde semester.

Nina Horpestad

– Juridisk har sykehuset sitt på det tørre, og det er godt mulig de har handlet i god tro, sier hun.

– Men en god arbeidsgiver ville i denne situasjonen også gitt lønn i fjerde semester.

Helse Stavanger har påpekt at studentene først rettet en formell henvendelse da studiet nærmet seg slutten, altså nesten to år etter at de skrev under på kontrakten.

– Men det var da 2017-kullet ble kjent med at de ble behandlet annerledes enn 2018-kullet, påpeker Horpestad.

– Sånn jeg ser det, har studentene gjort det de skulle ut fra de rammene de hadde.

Bildet viser Nina Horpestad, fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund i Rogaland.
JURIDISK PÅ DET TØRRE: Nina Horpestad sier Helse Stavanger har jussen på sin side, men ikke personalpolitikken. Foto: Jan Inge Haga

Jobber ved siden av

For å finansiere påbyggingen til master, er Signe Østrem Furre avhengig av økonomisk støtte fra mannen. Hun sier det er en risiko å ta. I tillegg er hun gravid, fem måneder på vei.

– Det var ikke helt planlagt, og for å være sikker på å få full utbetaling under svangerskapspermisjonen, har jeg fått fast stilling på legevakten hver tredje helg.

Med ett barn hjemme, ett til på vei, mann som jobber offshore og 15–16 prosent stilling i tillegg til fulltidsstudier, gleder hun seg til å bli ferdig.

– Men jeg synes helseforetaket behandler sine ansatte feil, sier hun.

– I lov om spesialisthelsetjenesten og i funksjonsbeskrivelsen for intensivsykepleiere står det at vi skal drive med forskning og kunnskapsbasert praksis. Det krever kompetanse, men den kompetansen er ikke helseforetaket villig til å betale for.

Reviderer prosedyre

Utover i det fjerde – og ulønnede – semesteret, er hun blitt mer og mer irritert.

– Jeg ser at sykehuset har et stort behov for oppgavene vi skriver, sier hun.

Jeg får ikke lønn for å gjøre jobben og ikke ekstra lønn for å ha master når jeg er ferdig.

Signe Østrem Furre

Furre skriver om postoperativ urinretensjon og reviderer en prosedyre avdelingen har for dette.

– Den vi har i dag, stammer fra et internt kvalitetsforbedringsprosjekt rundt 2005 og er ikke blitt revidert siden, sier hun.

– Hele avdelingen er med, men jeg får ikke lønn for å gjøre jobben og ikke ekstra lønn for å ha master når jeg er ferdig.

Når Furre er ferdig intensivsykepleier, får hun 35 000 mer i året som spesialsykepleier. Det ville hun også fått med en intensivsykepleierutdanning på tre semestre.

Helse Stavanger har mastertillegg, men gir det ikke til sykepleiere med master i intensiv, operasjon eller anestesi, fordi de får tillegg som spesialsykepleiere.

Vurderer heller kommunen

Det at hun ikke får betalt for det fjerde mastersemesteret, og heller ikke lønnsuttelling for påbygging til mastergrad, gjør at Signe Østrem Furre vurderer å jobbe andre steder enn i Helse Stavanger når hun er ferdig med bindingstiden.

– Selv om reiseveien er lengre til sykehuset, er det der jeg har lyst til å jobbe. Men når de ikke gir støtte til hele utdanningen, og heller ikke ekstra lønn for masterkompetanse, er det mer fristende å søke jobb i kommunen. Der er det mulig å få lik, eller bedre, lønn enn på sykehuset.