fbpx Savner NSF i kampen mot ny tredeling av foreldrepermisjon Hopp til hovedinnhold

Savner NSF i kampen mot ny tredeling av foreldrepermisjon

Bildet viser Caroline Åkerøy som ammer datteren sin
BLE SYKMELDT: Caroline Åkerøy ble sykmeldt etter seks dager i jobb da hun kom tilbake fra mammaperm fordi hun ble helt utslitt. Slik var det ikke ved forrige barn. Da var hun lenger hjemme før hun kom ut i jobb igjen. Foto: Privat

– Sykepleiere blir ekstra hardt rammet av den nye tredelte foreldrepermisjonen. NSF skulle engasjert seg mot den i stedet for å støtte den, sier sykepleier Caroline Åkerøy.

Caroline Åkerøy er sykepleier fra Mo i Rana og jobber ved Selfors sykehjem. For en måneds tid siden måtte hun tilbake i jobb etter å ha blitt mamma for andre gang. Sofie var akkurat blitt sju måneder, men problemet var at hun ville ammes hver andre til tredje time, også på natten.

Da Caroline ble mamma første gang for fem år siden, til Sander, var hun student og jobbet tilkallingsvakter i kommunen. Hun var derfor mer hjemme de første månedene.

– I tillegg fikk jeg ikke til å amme Sander. Han fikk flaske fra tre måneders alder, så der strakk far mye bedre til og kunne mate ham. Sander var fornøyd, og Sondre, samboeren min, sier at da kunne han utnytte tiden i pappaperm mer enn han kan denne gangen med Sofie, sier Caroline.

Mødre må tilbake fem uker tidligere

Siden forrige gang Caroline fødte har permisjonsreglene også blitt forandret. Med den nye tredelte permisjonsordningen må nybakte mødre fem uker tidligere tilbake til jobben enn de måtte i perioden fra 2014 til 2018.

Tredelt foreldrepermisjon:
  • Foreldrepermisjonen i Norge har økt fra 18 uker i 1978 til 49 uker i dag (59 uker om man velger 80 prosent kompensasjon).
  • 4 ukers fedrekvote ble innført i 1993 og gradvis økt til 14 uker i 2013.
  • I 2014 ble fedrekvoten redusert til 10 uker, og deretter utvidet til 15 uker i 2018.
  • Fra juli 2018 har det vært 15 uker til far, 15 uker pluss 3 uker før fødsel til mor og 16 uker som kan fordeles slik foreldre ønsker på enten far eller mor, med 100 prosent kompensasjon.
  • Fra januar 2019 har det også vært liknende ordning med 80 prosent kompensasjon: 19 uker til far, 19 uker pluss tre uker før fødsel til mor samt 18 uker som kan fordeles slik foreldrene ønsker.
  • Dersom fødselen skjer etter termin, går dagene fra termin og frem til fødselen av fellesperioden, og mor får dermed færre uker etter fødsel før hun må tilbake i jobb.
  • Dersom fødselen skjer før termin, starter mødrekvoten fra og med fødselsdagen, og resterende dager av treukersperioden før fødsel bortfaller.

Kilde: Nav

– Ikke klar for fast føde med biter

– Sofie skriker mye, har vondt i magen og blir veldig fort forstoppet. Hun er ikke klar for fast føde med biter i. Hun er fremdeles på grøt og mat for seks måneder gamle babyer, til tross for at hun akkurat har blitt åtte måneder, forteller Caroline Åkerøy.

Hun er bekymret over at datteren ikke vokser så mye som hun skal. De siste to månedene har Sofie bare lagt på seg 5 gram.

– Da jeg måtte tilbake i jobb i slutten av mars, gikk jeg ned til 80 prosent for å kunne være hjemme med henne en dag i uka.

Ammefri

Caroline fikk en og en halv time ammefri fra jobben.

– Jeg har ikke nok melk til at jeg klarer å pumpe meg. Dessuten er Sofie dårlig til å ta flaske.

Når Caroline hadde dagvakt, fordelte hun ammefrien slik at hun først tok en halvtime på morgenen hjemme. Så kom Sondre kjørende tre mil tur-retur med Sofie for at Caroline kunne amme henne en time på ettermiddagen.

Bildet viser Caroline Åkerøy som ammer datteren sin
AMMEFRI: Sofie måtte kjøres en og en halv mil hver vei til Selfors sykehjem for å få de edle dråpene fra mammas bryst en time hver ettermiddag på Carolines dagvakter. Foto: Privat

– Sofie holdt meg våken om natta. Hun ville ha pupp hele tida. Det var akkurat som hun skulle ta igjen det tapte etter at jeg hadde vært på jobb. Jeg ble helt utslitt og stiv i nakken av all nattammingen. Jeg fikk ikke hvilen man trenger for å fungere på dagen.

Sykmeldt

Etter seks dager ble hun sykmeldt. Da var det 8. april.

Hadde Caroline holdt ut i jobben, måtte Sondre ha tatt med Sander på fem år de gangene hun skulle hatt kveldsvakt, for da hadde de ikke hatt noen som kunne ha passet ham mens Sofie ble ammet.

– Jeg synes den nye permisjonsordningen er veldig slitsom.

– Hvordan skulle det heller vært?

– De 49 ukene skulle vært til fri fordeling for den enkelte familie. Det bør i hvert fall ikke være slik at dersom mor velger å være lenge hjemme med 80 prosent kompensasjon, så må far gjøre det også. Han må kunne velge uavhengig av hva mor velger.

– Sofie krever å ammes

Helsedirektoratet anbefaler fullamming til seks måneders alder hvis barn og mor er fornøyd med det. Videre anbefales at barn om mulig får morsmelk i hele første leveår og gjerne lenger dersom barn og mor trives med det.

Noen er ikke enige i Helsedirektoratets råd og fagfolk krangler om hvilke studier om amming man skal basere seg på. 

– Jeg er litt laidback i forhold til studier, sier Caroline Åkerøy.

– Jeg tenker mer på det jeg merker er best for oss. Sofie krever å ammes, og nå er det engang sånn at vi kvinner er skapt til å amme ungene våre. Det er naturens gang. At politikerne skal overstyre den, er bare tragisk.

NSF støtter tredeling

Caroline Åkerøy er et av 32 102 medlemmer i facebookgruppen «Permisjonen burde foreldre fordele gruppen».

Der ble det en opphetet diskusjon i februar, etter at medlem Anette Pladsen la ut svaret hun fikk da hun ba Norsk Sykepleierforbund (NSF) uttale seg om den nye tredelte permisjonsordningen. Fra før hadde Jordmorforeningen og Fagforbundet svart at de støttet kvinnene i kampen mot den nye tredelingen.

NSF skrev tvert imot at forbundet støttet den nye ordningen. Her er utdrag fra svaret til NSF:

«NSF har støttet en tredeling av foreldrepermisjonen, forutsatt at det ikke går på bekostning av kvinnens restitusjon etter fødsel eller mulighet til å følge nasjonale anbefalinger for amming. Med dagens ordning kan kvinner ta ut 31 uker med 100 prosent lønn etter fødselen, det vil si godt over 7 måneder. I tillegg gir arbeidsmiljøloven § 12–8 kvinner som ammer rett til ammefri i den utstrekning som er nødvendig og lønnet ammefri under visse vilkår. Retten til ammefri er ubetinget og betyr at arbeidsgiver plikter å legge til rette.»

NSF har støttet en tredeling av foreldrepermisjonen, forutsatt at det ikke går på bekostning av kvinnens restitusjon etter fødsel eller mulighet til å følge nasjonale anbefalinger for amming.

NSF

«Begrunnelsen for å øke fars lovfestede del av permisjonen er at fedre skal ta større del i omsorgen av sine barn, og at kvinner skal bli mer likestilte på arbeidsmarkedet. Dette er målsettinger NSF støtter. Det innebærer at også fars arbeidsgiver må forvente en økt belastning ved at familier får barn. Vi aksepterer ikke at menn er mer uunnværlige i jobben sin enn kvinner. Forskning viser at kvinner taper lønns- og karriereutvikling når de får barn; menn gjør ikke det. Kvinner velger også ofte å gå ned i stilling. Alt dette fører til at kvinner får dårligere pensjonsrettigheter enn menn, og siden kvinner gjennomsnittlig lever lenger enn menn, kan det bli mange år med relativt lite penger.»

– Blir helt matt

Kvinnene i facebookgruppen reagerte på NSFs syn.

– Jeg er helt sjokkert, skrev Anette Pladsen om svaret hun fikk.

Anja Stigen Mikkelsen skrev «Jeg må si jeg blir helt matt av det ensidige synet på denne permisjonsdelingen. Knapt nok ett ord om barnets behov. Eneste de legger vekt på er likestillingen. Det er faktisk helt ufattelig utrolig, og så fra et forbund som organiserer mennesker i helsesektoren».

Flere i gruppen tok til orde for utmelding av NSF.

Ved NSFs medlemstjenester ble det i februar utmeldt sju stykker som oppga «uenig i NSFs politikk» som årsak til utmeldingen. Av disse var det fire som kommenterte at det var på grunn av foreldrepermisjonen.

– Støtte til tredelt permisjon har vært NSFs politikk i mange år og vi har støttet denne offentlig ved en rekke anledninger, blant annet i intervju og i høringsuttalelser, sier Eli Gunhild By, leder av NSF.

Hun legger til at de vet det finnes medlemmer som mener noe annet enn det som er vedtatt politikk av Landsmøtet og Forbundsstyret i NSF på noen områder.

– Vi ønsker så langt vi kan å følge med på debattene som går ute i medlemsmassen, sier hun.

Mor bruker ett år på full restitusjon

Blant noen av NSFs faggrupper er det andre syn. Leder av Landsgruppen av helsesykepleiere i NSF, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, samt leder av Jordmorforbundet i NSF, Hanne Charlotte Schjelderup, skrev følgende i en kronikk i Aftenposten nylig, sammen med Anne Bærug, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for amming:

«Da mors mulighet for permisjon ble redusert i 2009, sank andelen barn som fikk morsmelk ved 1 års alder med 10 prosent. Økt fedrekvote gir ikke utslag på kvinners lønn og karriere. Mødre melder til jordmødre, helsesykepleiere og Ammehjelpen at de nå stopper amming tidligere enn de ønsker.»

– Vi må peke på barnets beste i alle saker som er oppe til debatt, sier Waldum-Grevbo til Sykepleien og fortsetter:

– I saken om tredelt permisjonsordning er likestillingsargumentet rådende. Jeg savner at beslutningene heller ble tatt på bakgrunn av barnets beste. Det har ikke vært noen storm, men en del helsesykepleiere rapporterer til oss om at de får henvendelser om at ammingen er vanskelig å få til når permisjonstiden for mor er kortere.

De tre fagfolkene hevder vider i kronikken at «tredelingen ivaretar ikke at barseltiden er en særlig sårbar periode for baby og mor. Av medisinske grunner må perioden skjermes. Forskning viser at mor normalt bruker ett år på full restitusjon etter et normalt svangerskap og fødsel».

Departementet forventer å spare penger

Fra nyttår ble perioden delt i tre også ved 80 prosent uttak i 59 uker. Foreldrene fikk da 19 uker hver og 18 uker til fri fordeling (pluss tre uker før fødsel til mor).

– Med forslaget blir en rekordstor del av foreldrepengeperioden øremerket far. Vi får verdens mest offensive og likestilte foreldrepengeordning med tredelingen. Det er bra for familien og for barna at fedrene tar en større del av ansvaret på hjemmebane, sa barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H), da hun la frem forslaget i oktober i fjor.

Men hvis man leser om økonomiske konsekvenser av forslaget i Stortingsproposisjon 4L, kommer det frem at departementet forventer at tallet på foreldrepengedager blir redusert og at utgiftene til foreldrepenger vil gå ned, til tross for at fedre fremdeles har et noe høyere opptjeningsgrunnlag enn mødre, og derfor vil få utbetalt mer i foreldrepenger i gjennomsnitt. «Grunnen er at en viss del av fedrene ikke tar ut sin øremerkede del av stønadsperioden, og at andre bare tar ut deler av den», skriver departementet i proposisjonen.

– Dette slår et relativt heftig hull i argumentet om at den nye permisjonsordningen fremmer likestilling, sier Eilen Bøe Wethal på facebookgruppen «Permisjonen burde foreldre fordele gruppen».

Tall fra Nav viser at så mye som 46 prosent av fedrene ikke tok ut hele kvoten i 2018, til tross for at de fleste fedre da i praksis hadde bare ti uker.

– Sett sammen med tallene fra Nav forstår jeg ikke helt hvordan endringen i permisjonsordningen skal hjelpe til med likestillingen, sier Wethal til Sykepleien.

Savner NSF

Caroline Åkerøy savner at NSF engasjerer seg mot den nye tredelte foreldrepermisjonen.

– Sykepleiere blir ekstra hardt rammet av den. NSF skulle engasjert seg mot den, i stedet for å støtte den. Vi er skiftarbeidere i en sektor hvor det er overflod av damer. Det er et slitsomt yrke hvor man må være på topp for å funke. Å håndtere medisiner er ikke forsvarlig når man ikke sover, sier hun.

– Hvor lenge tror du at du blir borte fra jobben?

– Jeg håper jeg ikke må være sykemeldt mer enn en uke eller to til. Sofie begynner så smått å få til å ta tutekoppen.

NSF-leder Eli Gunhild By har lest gjennom saken, men ønsker ikke å kommentere den ytterligere.

Turnusarbeidere får ikke alltid ammefri, NSF!

Baby i Bergen Amming
BER NSF TENKE SEG OM: Det er uklokt av NSF å si ja til tredeling av foreldrepermisjonen uten å stille spørsmål ved hvilken arbeidshverdag medlemmene møter på landets mange turnusarbeidsplasser, mener Ingrid Berg Selfjord. Foto: Marit Fonn

NSF vender tommelen opp for tredeling av foreldrepermisjonen. Men ordningen er ikke god når vi vet at mange unge kvinner i praksis ikke tar – eller får – ammefri.

Fra 1. juli 2018 ble foreldrepermisjonen endra og den heftig debatterte «tredelinga» innført. Et flertall på Stortinget fant tredeling nødvendig, og stortingspolitikere brukte egne barn og barselhistorier for å promotere dette som ei håndterbar løsning til beste for alle. Likestilling er løfta fram som argument. Så også fars behov for en plikt til flere uker, fordi det skal ha vært vanskelig for fedre å få aksept hos arbeidsgiver for å ta flere uker enn pappakvota. Har foreldrene valgt et permisjonsuttak som kompenserer lønn 100 prosent, kan mor med den nye ordninga maksimalt ta 31 uker permisjon – det vil si ca. sju måneder.

Statlige anbefalinger

Sju måneder gamle barn dier mye, og morsmelk har for mange av dem vært det eneste de har inntatt fra fødsel og fram til 6 måneders alder. Mange barn dier også mye i lang tid etter at fast føde er forsiktig innført ved cirka 6 måneder. Å innføre mat og videreføre amming på denne måten, er helt i tråd med statlige anbefalinger om spedbarnsernæring. Så har da også Norge gjennom veldig mange år hatt lovbestemmelser om kvinners rett til fri fra jobb for å amme barnet sitt. I mange år har dessuten foreldre hatt mulighet til å vurdere seg fram til at summen av mors og fars arbeidsplass, avstand til arbeidsplass, arbeidstid, arbeidsoppgaver, helse, amming og familieforhold har gjort det riktig å fordele slik at mors del av permisjonen har vært kort. Andre har, etter samme vurdering, valgt kort permisjon til far.

NSF vender tommelen opp

Debatten om tredeling har så langt bare i svært liten grad handla om hvordan arbeidslivet tar imot de mødrene som både skal amme babyen sin og samtidig stille opp for arbeidsplassen sin. Forslagene om hvordan vi skal øke kunnskapen om ammefri og støtte dem som møter motstand hos ledere og kolleger, har uteblitt. Flere av de store aktørene i arbeidslivet, NSF inkludert, har vendt tommelen opp for tredeling, også de uten fokus på ammefri utover at det er en rettighet.

Mine observasjoner i møter med kvinner via Ammehjelpen eller Norsk Sykepleierforbund viser at uttak av ammefri for mange er alt annet enn enkelt. Altfor mange forteller at de enten ikke får ammefri, eller at de får avtaler, men at de i praksis aldri fikk tatt ut timene, fordi ingen kom og avløste dem. Mange forteller om ledere og kolleger som ikke ser vitsen med ammefri. Min erfaring er også at mange av mødrene har som kompliserende faktor at de er ufrivillig deltidsarbeidende, unge, nye i arbeidslivet og/eller usikre på egne rettigheter, og at de derfor finner det vanskelig å «stå på krava».

Arbeidsgivers ansvar

Arbeidsmiljøloven er konkret og tydelig: «Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger». Arbeidstilsynet er også svært tydelige på sine nettsider. «Det er mors behov for ammefri som skal legges til grunn for hvor mye og på hvilken tid i løpet av arbeidsdagen ammefri tas ut. Arbeidsgiver kan ikke styre dette begrunnet i hensyn til driften på arbeidsplassen. Dersom ammefri fører til problemer eller ulemper for arbeidsgiver, er det arbeidsgivers ansvar å løse dette.»

I tillegg har svært mange tariffavtaler på sine arbeidsplasser som ytterligere forsterker dette budskapet og gir fri med lønn utover lovens minimum. Ikke én plass tas forbehold om at det ikke gjelder for helsepersonell, turnusarbeidere eller ensomme sjeler uten kolleger på arbeidsøkta si. Dette er imidlertid argumenter som føres overfor en del av dem som melder seg til sjefen og sine kolleger med sitt behov.

Vågale uttalelser

I oktober 2017 uttalte en seniorrådgiver hos fylkesmannen i Vestfold følgende til NRK : «Det er vel svært få som begynner å jobbe i løpet av de første seks månedene hvor det anbefales fullamming. Er det spesielle årsaker til at et barn må ha morsmelk så hyppig etter ettårsalder at mor må ha ammefri, så må det jo være spesielle helsemessige årsaker».

Nylig skrev to økonomer i SSB og en filosofistipendiat ved UIO i en kronikk i Aftenposten sine meninger om morsmelkas helsemessige betydning og betviler at amming er nødvendig i Norge i 2019. Dette må kunne sies å være nokså vågale uttalelser fra representanter fra embetsverket og statlige kompetansemiljøer.

Det er lovstridig å etterlyse «spesielle helsemessige årsaker» for å innvilge ammefri, og det er i strid med statlige anbefalinger om ernæring til barn å hevde at amming er betydningsløst. I tillegg er slike uttalelser ødeleggende for de kvinner som nå skal fremme krav til arbeidsgiver om å få «den fri hun trenger for å amme sitt barn».

Må møtes med åpne armer

Mens vi venter på evaluering og kanskje politisk omkamp om tredeling, må vi ta mors rett til ammefri på større alvor enn det vi ser nå. Skal vi som samfunn lykkes med å gjøre dette til et positivt trekk for likestillinga, må arbeidslivet ta varmt imot de ammende mødrene. Når mor melder behov for ammefri, må hun mottas av arbeidsgiver, statsansatte, kolleger og tillitsvalgte med ingenting annet enn åpne armer.

At mødre innen enkelte yrkesgrupper, arbeidstidsordninger eller stillingsstørrelser må avvikle amminga eller ta ut ulønna permisjon for å lykkes med den, kan neppe sies å være i tråd med likestillingsintensjonen med den nye tredelinga, eller å være det norske arbeidslivet verdig.