Norsk selskap kan være tre år unna kreftvaksine

Nærbilde av føflekk
FØFLEKKREFT: I den avgjørende studien skal rundt 150 pasienter som er rammet av føflekkreft med spredning, delta

Om tidligst tre til fire år kan verdens første universelle kreftvaksine være klar, laget av norske forskere.

Vaksinen står foran en avgjørende studie for å finne ut om vaksinen virker, skriver NRK.

Håper kreft blir til å leve med

– Den store drømmen er at kreft kan bli en kronisk sykdom som vi kan behandle, så det blir mer å leve med en kreftsykdom enn å dø av den, det er håpet vårt, forteller Jònas Einarsson, administrerende direktør i Radiumhospitalets forskningsstiftelse (Radforsk) og styreleder i legemiddelselskapet Ultimovacs.

Ultimovacs er i gang med å utvikle en vaksine som skal kunne anvendes i forbindelse med all type kreft og holde den i sjakk. Selskapet mener at de har mulighet til å videreutvikle vaksinen for å virke forebyggende for pasienter som for eksempel har arvelig kreft i sin familie, skriver kanalen.

Avgjørende studie

Ifølge forskerne vil vaksinen bidra til å de fleste overlever kreft, kombinert med dagens immunterapi.

I den avgjørende studien skal rundt 150 pasienter som er rammet av føflekkreft med spredning, delta.

Selskapet har signaler på at vaksinen virker, men den er ikke testet på mange nok til at de kan si det med stor sikkerhet.

Kvinners erfaringer med fjerning av eggstokkene for å forebygge arvelig bryst- og eggstokkreft

Sammendrag

Studiens bakgrunn: Kvinner som har høy arvelig risiko for kreft i eggstokkene blir tilbudt profylaktisk fjerning av disse.

Hensikt med studien: Hensikten med studien var å beskrive hvordan kvinner med usikker genetisk status erfarer livet etter å ha fjernet eggstokkene før menopausen.

Metode: En kvalitativ tilnærming fundert på en fenomenologisk filosofi ble valgt. Data ble samlet inn ved hjelp av semistrukturerte individuelle intervjuer. Et hensiktsmessig utvalg som besto av 14 kvinner fra Vestlandet med angitt risiko for utvikling av bryst/ eggstokkreft ble rekruttert. Intervjuene ble gjennomført i 2007 og 2008.

Hovedresultat: Selv om kvinnene ble satt på erstatningsbehandling med hormoner (HRT) etter at eggstokkene ble fjernet beskrev noen at inngrepet fikk konsekvenser for parforhold med hensyn til seksualitet, som nedsatt libido. Andre beskrev uttalt fysisk tretthet som varte tre måneder etter inngrepet.

Konklusjon: Studien gir kunnskap om konsekvenser kvinnene erfarte og en ambivalens i forhold til å ha fjernet eggstokkene forebyggende. Det er viktig at helsearbeidere tar denne kunnskapen i betraktning når kvinner med antatt genetisk risiko informeres om ettervirkninger av inngrepet.

 

Introduksjon

Eggstokkreft er en av de ti hyppigste kreftformene blant kvinner i Norge og i 2006 ble det registrert 447 nye tilfeller (1). Arvelig form for kreft utgjør cirka 10 prosent av tilfellene. Livstidsrisiko for eggstokkreft er cirka 40 prosent for arvelig kreft ved feil i det tumorundertrykkende genet ‹Breast cancer type 1› (BRCA1), og cirka 18 prosent ved feil i genet BRCA2. Dette er gener som produserer proteiner som reparerer skader i deoksyribonukleinsyre (DNA). Til sammenligning er risiko for eggstokkreft for kvinner generelt i befolkningen 1,7 prosent. Gjennomsnittsalder for debut av arvelig eggstokkreft i BRCA1 er 50–55 år og cirka 60 år i BRCA2 (2). Gynekologer tilbyr erstatningsbehandling med hormoner (HRT) som østrogen, progesteron og testosteron etter forebyggende fjerning av eggstokkene. Frem til 2006 ble kvinner anbefalt forebyggende fjerning av eggstokkene dersom de hadde en familiehistorie som gjorde det sannsynlig at vedkommende kvinne kunne være bærer av genfeil i BRCA (eventuelt et annet ikke beskrevet gen) selv om genfeil ikke hadde latt seg påvise ved genetiske tester. I dag har medisinsk praksis endret seg, og