fbpx Gravide fikk jod mot atomulykker i stedet for kosttilskudd Hopp til hovedinnhold

Gravide fikk jod mot atomulykker i stedet for kosttilskudd

Bildet viser to esker med jodtabletter til beredskap mot atomulykker.
JOD SOM BEREDSKAP: Jod i dosen 130 milligram er i tilfelle atomulykker. Jod som kosttilskudd til gravide er i betydelig lavere dosering. Relis oppfordrer alle ansatte på apotek til å være obs på styrkeforskjellen og de ulike bruksområdene. Foto: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Fikk i seg 600–900 ganger daglig dose anbefalt for gravide.

Gravide som ikke får i seg nok jod gjennom kosten, anbefales et daglig tilskudd på 150 mikrogram. Dette selges reseptfritt på apotek.

Men siden i høst har også jodtabletter i styrke på 130 milligram blitt solgt uten resept. Dette er fordi myndighetene anbefaler blant annet gravide å ha høydoserte jodtabletter i beredskap i tilfelle en atomulykke. Disse skal bare tas etter råd fra myndighetene.

Men ifølge Relis, produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell, er det de siste to månedene enkelte tilfeller der disse to typene jod-tabletter er forvekslet.

Omregnet i mikrogram inneholder en tablett på 130 milligram 130 000 mikrogram.

De gravide har da fått i seg 600–900 ganger anbefalt daglig dose.

Vet ikke hvordan feilen skjedde

– Dette er en feil som ikke bør skje, og som er enkel å forebygge, sier Gro Cecilie Havnen, farmasøyt i Relis.

– Vi går ut med dette for å forebygge at det skal skje igjen.

Det er ganske så uheldig, fordi det vil følge med så mye frykt etter en sånn forveksling.

– Er det grunn til å tro at flere enn de dere allerede kjenner til, har tatt jod i for stor dose?

– Det vet vi ikke, men det er naturlig å mistenke det.

Hun sier Relis ikke vet hvordan feilen har skjedd og heller ikke ønsker å spekulere på det.

– Men det er ganske så uheldig, fordi det vil følge med så mye frykt etter en sånn forveksling, sier Havnen.

I tilfellene Relis er kjent med, tok kvinnene høydoserte jodtabletter i 5–10 dager før feilen ble oppdaget. 

Lite akutt giftig

Jod er et grunnstoff og er helt sentralt for utviklingen av nervesystem og hjerne hos fostre og små barn. Det spiller også en viktig rolle i energiomsetningen i kroppen gjennom livet.

For høye doser jod er lite akutt giftig, og det er ikke forventet forgiftningssymptomer hos de gravide når de er eksponert i en såpass kort periode. Voksne har naturlige mekanismer som beskytter mot høyt jodinntak. Men fostre kan være mer følsomme for overskudd av jod enn barn og voksne.

Ber gravide si fra til fødeavdelingen

Gro Cecilie Havnen i Relis sier det er en utfordring at mye av datagrunnlaget for jodeksponering er gammelt, men trolig innebærer ikke disse forvekslingene av jodtabletter risiko for fosteret.

Det finnes dessverre ingen enkel test som kan påvise om fosteret i magen er påvirket eller ikke.

Relis kan likevel ikke utelukke individuelle forskjeller, og at noen fostre kan være mer følsomme for jod enn andre. De anbefaler at gravide som har tatt for høye doser jod, opplyser fødeavdelingen om det, slik at helsepersonell både på sykehus og i kommunehelsetjenesten kan være ekstra oppmerksomme på mulig svikt i skjoldkjertelen hos barnet etter fødselen.

– Det finnes dessverre ingen enkel test som kan påvise om fosteret i magen er påvirket eller ikke, sier hun.

– Hva bør helsepersonell gjøre hvis de avdekker at gravide har tatt for mye jod?

– Ta kontakt med Relis og Giftinformasjonen for en individuell vurdering.

Hun sier apotekvesenet er veldig etterrettelig og raske til å gjøre endringer dersom feil blir oppdaget. Hun har derfor stor tro på at apotekene vil iverksette tiltak når de nå er kjent med risikoen for å forveksle jodtabletter i ulik dosering.

Ny telefon­tjeneste for gravide og ammende

Bildet viser en gravid mage og en hånd som holder mange piller.
TRYGT FOR BEGGE: Gravide og ammende kan få svar både på nett og over telefon. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Trygg Mammamedisin svarer nå på spørsmål om medisiner over telefon.

Siden 2011 har Trygg Mammamedisin vært en nettbasert tjeneste. Men nå går det an å stille spørsmål på telefon på hverdager mellom 9 og 11.30 på 22 92 11 00.

Det gir mulighet til å gi bedre informasjon.

– Pakningsvedlegg dårlig egnet til å informere

Mange gravide og ammende er usikre på hvilke legemidler som er trygge å bruke og hvilken informasjon de kan stole på.

– Pakningsvedlegg og Felleskatalogen er ofte ikke så egnet til å hente råd fra for gravide og ammende, sier farmasøyt Helle Tjønn Lindland.

– Informasjonen er ofte mer restriktiv enn det er grunn til. Ofte gir vi råd som er stikk motsatt av det som står i pakningsvedlegget.

Det er flere grunner til det, forklarer hun. Blant annet at pakningsvedleggene hovedsakelig er skrevet ut fra kunnskapen man hadde da legemiddelet ble lansert. Den kunnskapen er i stor grad basert på utprøvingsstudier og av etiske hensyn inkluderer ikke de gravide og ammende.

Et eksempel som kan illustrere hvor lett det er å bli usikker, er at nesespray kan ha pakningsvedlegg med ulik informasjon, selv om virkestoffene er de samme.

Uavhengig av produsenter

Trygg Mammamedsin er en offentlig tjeneste drevet av RELIS, som skal bidra til tryggere bruk av medisiner.

De som svarer på spørsmål er farmasøyter og leger tilknyttet universitetssykehusene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. De bruker oppdatert og kunnskapsbasert informasjon, som internasjonale oppslagsverk.

Lindland presiserer at Trygg Mammamedisin er en produsentuavhengig tjeneste.

Viktig å behandle sykdom

Hun forteller at de får mange spørsmål om vanlige, reseptfrie legemidler som paracetamol, ibuprofen og nesedråper. Og også legemidler mot depresjon og annen psykisk sykdom.

Hun forstår godt at ammende og gravide er usikre og redde for å at medisinene de bruker kan være farlig for barnet. Samtidig understreker hun at det kan være gode grunner til å bruke medisiner selv om man ammer eller er gravid.

– Det er alltid viktig å vurdere nytte opp mot risiko, forteller hun.

– Har en kvinne alvorlig sykdom, også psykisk, kan underbehandling utgjøre en risiko ved at sykdommen ikke holdes i sjakk. Underbehandling kan være uheldig, ikke bare for den gravide selv, men også for barnet i magen.

Hun er glad for muligheten til å gi råd over telefon.

– Ved skriftlig informasjon er vi prisgitt informasjonen vi får. Noen skriver mye, andre lite. «Gravid. Kan jeg ta paracet?» er et eksmpel på hva noen kan skrive. Det er litt spinkelt. Vi vet ikke da hvor mye eller hvor lenge hun tenker å bruke paracet, hvorfor hun tar det og om hun har andre tilstander med betydning for akkurat det legemiddelet. Vi vet heller ikke hvorfor hun spør. For eksempel om hun har lest noe som har gjort henne usikker.

For allmenheten

Telefontjenesten er for gravide og ammende, altså allmennheten. Helsepersonell som trenger faglige råd i jobben skal kontakte RELIS, slik de alltid kan gjøre ved spørsmål om medisiner. De skal da bruke e-post, nettsiden eller ringe sitt lokale RELIS-kontor.

Telefontjenesten er et prøveprosjekt i ni måneder, og det skal evalueres underveis.

Lindland håper den blir brukt flittig.

– Vi gleder oss, sier hun. 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.