fbpx Fikk krass kritikk for dårlig bemanning: Dette gjør de, og dette mener de om tiltakene Hopp til hovedinnhold

Fikk krass kritikk for dårlig bemanning: Dette gjør de, og dette mener de om tiltakene

Hanne Linnesholm
FØLGER MED: – Tiltakene vil ta tid å gjennomføre. Det har vi forståelse for. Men … Både Fylkesmannen og vi tillitsvalgte vil følge nøye med fremover – ikke minst med tanke på hvordan ledelsen planlegger for sommeravviklingen, sier NSFs tillitsvalgt, Hanne Linnesholm. Foto: Privat

Tillitsvalgt Hanne Linnesholm mener ledelsens tiltaksplan må bli mer konkret for at den skal ha den effekten både Fylkesmannen og de ansatte etterlyser.

Sykepleien skrev for kort tid siden om bemanningssituasjonen ved barnekreftavdelingen ved OUS: Fylkesmannens tilsynsrapport var tydelig i sin konklusjon: «Avdelingen drives på en uforsvarlig måte i dag med hensyn til reell sykepleierbemanning og kompetanse på vakt.»

Bakgrunn i saken om barnekreftavdelingen ved OUS

Siden 2014 har tillitsvalgte meldt avvik og sendt bekymringsmeldinger om bemanningen ved barnekreftavdelingen BAMS3 ved OUS. Tillitsvalgte fryktet for pasientsikkerheten på grunn av lav bemanning og manglende spesialkompetanse hos sykepleierne. Den siste av flere bekymringsmeldinger ble sendt til Fylkesmannen i Oslo i høst. Fylkesmannen gjennomførte et tilsynsbesøk ved posten i mars i år.

Konklusjonen i Fylkesmannens tilsynsrapport er klar: «Avdelingen drives på en uforsvarlig måte i dag med hensyn til reell sykepleierbemanning og kompetanse på vakt.»

I tillegg bemerker Fylkesmannen at sykefraværet på posten er høyt. Halvparten av sykepleierne med spesialkompetanse innen onkologi og pediatri har sluttet de siste to årene, og nyansatte er stort sett helt nyutdannede sykepleiere. Fylkesmannen mener derfor faren for at feil blir gjort er stor. 

Les også: Fylkesmannen krever bedre sykepleierbemanning på barnekreftavdeling

Ledelsen ved OUS ble bedt om å sette inn strakstiltak for å få ansatt flere sykepleiere. Helst sykepleiere med spesialutdanning innen pediatri eller onkologi. Fylkesmannen mente at faren for alvorlige feil skulle skje var overhengende stor. Fristen ledelsen ved OUS fikk til å sende over en konkret plan, var månedsskiftet mars/april.

Så hva har skjedd?

Ledelsen langt på vei enig

Ledelsen har gjort som Fylkesmannen sa og leverte inn en plan for hvordan det skal ryddes opp i forholdene. Klinikkleder ved Barne- og ungdomsklinikken ved OUS, Terje Rootwelt, sier til Sykepleien at ledelsen i hovedsak gir Fylkesmannen rett i sin konklusjon, men har lagt ved en del kommentarer til Fylkesmannens beskrivelse av forholdene ved Barnekreftavdelingen som de mener gir et uriktig bilde.

– Er dere trygge på at tiltakene dere nå setter inn vil hjelpe?

– Ja, det er vi. Vi må dog følge opp at effekten er tilstrekkelig og vurdere dette opp mot videre utvikling i aktiviteten på barnekreftavdelingen, skriver Terje Rootwelt i en e-post til Sykepleien.

Henger seg opp i detaljer

Tillitsvalgte Hanne Linnesholm og Andreas Skoglund er glad for at Fylkesmannen var så tydelig i sin rapport.

– Vi opplever at Fylkesmannen ser oss og har tatt vår bekymringsmelding på alvor, sier Linnesholm.

Hun er også glad for at ledelsen i hovedsak er enig i konklusjonene.

– Men det er trist å se at ledelsen likevel i sitt svarbrev til Fylkesmannen velger å fokusere på detaljer i stedet for å bruke energien på Fylkesmannens hovedkonklusjon, sier Linnesholm.

Tiltakene må bli mer konkrete

Mange av tiltakene som ledelsen skisserer ovenfor Fylkesmannen, er langsiktige og vil ta tid å gjennomføre.

– Vi mener at tiltakene må konkretiseres for å ha den effekten både fylkesmannen og vi etterlyser. Akkurat nå opplever vi at det er for lite håndfast, sier Linnesholm.

– Hva tenker du på da?

– Ledelsen er ikke konkrete på hvordan den såkalte nye Femdøgnsposten skal driftes. Tanken bak denne posten er at pasienter som for eksempel kun er inne for planlagte kurer som kjøres fra mandag til fredag, skal ligge på denne posten. Det er per i dag ingen konkret tidsplan eller bemanningsplan for posten. Det er heller ikke helt klart for oss hvordan de nye årsverkene skal fordeles.

Optimistisk

Linnesholm er imidlertid nokså sikker på at det vil bli flere sykepleierårsverk.

– Ledelsen virker positiv til å styrke posten med flere sykepleierårsverk. Men hvor mange årsverk, eller når de vil være på plass, vet vi ikke.

– Så posten drives i bunn og grunn på samme måte i dag som før Fylkesmannens besøk?

– Ja, enn så lenge. Tiltakene vil ta tid å gjennomføre. Det har vi forståelse for. Men … Både Fylkesmannen og vi tillitsvalgte vil følge nøye med fremover – ikke minst med tanke på hvordan ledelsen planlegger for sommeravviklingen, sier hun.

Tiltakene må evalueres

Linnesholm sier de også vil kreve at tiltakene evalueres raskt, for å se om de har ønsket effekt.

– I likhet med Fylkesmannen ønsker vi en evaluering av de tiltakene de har iverksatt, innen sommeren, sier Linnesholm.

– Er du optimistisk til at ledelsens tiltak er gode nok til at driften blir forsvarlig?

– Vi er positive, og vi ønsker det samme. Vi blir involvert i samtaler om hva som skal skje og opplever at ledelsen også ønsker å endre situasjonen, sier hun.

Lover gjennomgang før sommeren

Klinikkleder ved Barne- og ungdomsklinikken ved OUS, Terje Rootwelt, lover at også han vil følge nøye med.

– Har dere en plan for evaluering av tiltakene?

– Vi hadde en gjennomgang av aktiviteten siste tre år og bemanningen i vårt sengepostprosjekt 10. april. Der deltok tillitsvalgte, vernetjenesten, samt alle involverte ledere sammen med klinikkledelsen. Vi vil etablere en ny bemanningsplan for dagens drift og vurdere hva som vil være nødvendig når femdøgnsposten forhåpentligvis etableres en gang i løpet av høsten 2019, sier han.

Rootwelt sier det vil ta litt tid blant, annet fordi det er nødvendig med noe ombygging.

– Vi gjøre opp status i god tid før sommerferien og deretter ha en bredere gjennomgang etter sommeren, trolig i løpet av september 2019.

– Hva gjør dere dersom tiltakene ikke har ønsket effekt? Har dere en plan B?

– Som det fremgår, vil vi jevnlig vurdere behovet for bemanning og kompetanse og hva som er nødvendig av tiltak, sier Terje Rootwelt.

Fylkeslegen følger med

Fylkeslegen i Oslo, Jan Petter Odden, har lest svarbrevet fra ledelsen ved OUS.

– I tillegg hadde vi et møte 2. april, sier Odden.

Alle tiltakspunktene som OUS har levert, er gjennomgått av fylkeslegen.

– Mener du tiltakene er tilstrekkelige slik at driften nå er forsvarlig?

– Vi er ikke en godkjenningsordning som kan sette OK-stempel. Det er virksomheten selv som ansvar for en forsvarlig drift og som må velge tiltak. Vi har imidlertid registrert at ledelsen har satt inn en rekke tiltak. Flere av dem mener vi er gode, sier Odden.

Jan Petter Odden
FØLGER MED: – Vi vil følge saken nøye, lover fylkeslege Jan Petter Odden. (bildet er et arkivfoto da Odden var klinikksjef ved barne og ungdomsklinikken på Ahus). Foto: Trond Solberg/VG

Vil ha en plan for ferieavviklingen

Fylkeslegen venter nå på to rapporter.

– Vi skulle få en rapport etter det såkalte sengepostprosjektet hvor hele driften av avdelingen skulle gjennomgås. Vi har ikke fått den enda, sier han.

I tillegg har fylkeslegen bedt om en statusrapport som skal leveres i juni.

– Vi vil se om tiltakene fungerer. Vi har også bedt om en plan for hvordan avdelingen vil gjennomføre sommeravviklingen på en forsvarlig måte, sier Odden.

– Når i juni kommer den rapporten?

– Det er ikke satt noen dato, men det må bli første halvdel av juni – siden vi eksplisitt ber om redegjørelse for ferieavvikling, sier han.

Lover å følge med

Administrerende direktør ved OUS har lovet fylkeslegen at opprettelsen av den såkalte femdøgnsposten, skal skje så raskt som mulig.

– Vi vil følge saken nøye, lover Odden.

Han slutter selv som fylkeslege i disse dager, men gir stafettpinnen videre til Marianne Skjerven-Martinsen som konstitueres i stillingen.

Her kan lese hele tilsynsrapporten fra Fylkesmannen.

Her kan du lese hele svarbrevet fra ledelsen ved Barnekreftavdelingen (BAMS3) med alle foreslåtte tiltak.

OUS sin tiltaksplan oppsummert

Ledelsens tiltak fra november oppsummert:

  • Tilbud om økonomisk kompensasjon for økt andel nattevakter.
  • Det er inngått skriftlig samarbeidsavtale med sengepost for barn på Ullevål.
  • Avansert hjemmesykehus (AHS) har nå døgndrift og kan ta flere pasienter.
  • Servicemedarbeidere er til stede på dagtid i helg (med sjekkliste og opplæring).
  • Ekstra overlege er godkjent og ansatt. Ekstra LIS (lege i spesialisering) er godkjent og under rekruttering.
  • Barnepalliativt team er rekruttert og konstitueres rett over påske.
  • Det er ansatt sykepleiere i 6,6 nye faste stillinger (3 tidligere godkjente ekstra årsverk ble besatt høsten 2018). Ved tidspunkt for tilsynet i mars 2019 gjensto rekruttering til ca. 5 årsverk av vikariater. Alle disse er nå ansatt og ankommer de nærmeste måneder. Dette inkluderer en onkologisk spesialsykepleier.
  • Vi har kartlagt bemanningen på fire barnekreftavdelinger i øvrige nordiske land.

Ytterligere tiltak iverksatt oppsummert:

  • Sykepleierstudentene som skulle kommet til BAMS3 180319 er omdirigert til andre barneavdelinger i vår klinikk for å redusere samlet press på posten.
  • Stamcelletransplantasjonsprogrammet er gjennomgått. Tre barn (14-18 år) er overført til voksenavdelingen ved Rikshospitalet, en pasient sendes til utlandet, en er utsatt noen uker og en pasient er overført annen sengepost i komplisert fase etter transplantasjon. Alt dette er gjort for å unngå for mange samtidige transplantasjoner og for høyt press på avdelingen akutt og i nær framtid. Ved behov vil ytterligere slike tiltak bli gjennomført.
  • Vi har kontaktet alle barneavdelinger i regionen, samt Haukeland, St. Olav og Universitetssykehuset i Nord-Norge med informasjon om vår pressede situasjon for å sikre samarbeidet, og at pasienter som kan behandles lokalt, blir behandlet der.
  • En ny grundig gjennomgang av driften ved BAMS3 i regi av Sengepostprosjektet er besluttet til 10. april. Vi ønsket dette tidligere, men det har tatt tid å få gjort alle nødvendige analyser etter en endring av organisasjonsstrukturen i klinikken 12. februar 2019.
  • Vi har fått på plass avtale om to plasser på kreftsykepleierutdanningen for avdelingens sykepleiere på høstens kull. Det var opprinnelig ikke planlagt noen slike utdanningsstillinger innen barnekreft, men gjennom intern omprioritering, har vi nå skaffet to plasser. Disse er utlyst, og kompetente sykepleiere fra avdelingen har søkt. Utdanningen starter høsten 2019 og varer kun 9 md., dvs. disse vil relativt raskt komme tilbake til avdelingen og bidra til øket kompetanse i sykepleiergruppen som helhet.
  • Neste kull innen barnesykepleie starter først våren 2020 og tar 18 md. Det er viktig å presisere at den viktigste kompetansen sengeposten trenger, er kunnskap om og erfaring med akutt og alvorlig syke barn. I tillegg kreves spesifikk kompetanse om cytostatikabehandling og komplikasjoner til kreftbehandling og benmargstransplantasjon.
  • Nær uansett hvilke omprioriteringer som gjøres i klinikken og på sykehuset rundt spesialsykepleierutdanninger, så vil dette ta lang tid og ha moderat effekt da antallet utdannet per år utgjør en liten andel av totalt antall stillinger. Rekruttering og intern opplæring (se over og under) er derfor de viktigste tiltakene.
  • Barne- og ungdomsklinikken planlegger å etablere et trainee-opplegg som vil inkludere sykepleiere fra barnekreft. Det kan bedre rekrutteringen og bidra til å sikre et samlet opplæringsopplegg for sykepleiere ved sengepostene på Barne- og ungdomsklinikken både innen barnekreft og andre fagområder. Dette er foreløpig en plan som ikke er utredet grundig, drøftet og vedtatt.
  • Vi har nå vedtatt et nytt delprosjekt i klinikkens forbedringsprogram som vi har kalt «kompetansebyggende team» hvor vi arbeider med hvordan pleiere med ulikt nivå av erfaring kan jobbe sammen på en best mulig måte rundt pasientene som ivaretar både pasientsikkerhet og kvalitet for pasienten og opplæring og trygghet for ansatte med kortere fartstid og mindre erfaring («Buddy-funksjon»). Dette er allerede forsøkt innført på Barnekreftposten, men har vært vanskelig gjennomførbart pga. høyt sykefravær og et for lavt antall faste pleiere på vakt. Når grunnstammen av pleiere økes og sykefraværet bedres, tror vi at dette også vil virke positivt for Barnekreftposten.
  • Det gjennomføres hyppige møter mellom lokal ledelse, tillitsvalgte og vernetjeneste.
  • Klinikken har vedtatt en rutine for kritisk overbelegg med tydelige eskaleringskriterier (se vedlegg).
  • Vi har fått godkjent 0,5 ekstra sykepleiekoordinator for CAR-T og stamcelle- transplantasjonsvirksomheten.
  • Det er tilført ekstra ressurs til matvert på sengeposten for å begrense sykepleiernes ekstraoppgaver.
  • Tett oppfølging av at alt som kan behandles på dagpost og poliklinikk, ivaretas der og ikke på sengepost. Fra 010119 har vi etter dialog med Klinikk for radiologi og nukleærmedisin fått endret fra ringetime til fast time ved MR undersøkelser uten narkose. Det letter drift og planlegging på dagposten og gjør det mulig å behandle fler pasienter.
  • Forbedring av daglig flyt og planlegging i avdelingen. Det er satt ned grupper i avdelingen med både sykepleiere og leger som skal se på muligheter til å forbedre daglige rutiner og flyt. Gruppene skal utvikle forslag som vil bli lagt fram og diskutert på avdelingens seminar rett etter sommerferien.

Fylkesmannen krever bedre sykepleierbemanning på barnekreftavdeling

Hanne Linnesholm på jobb ved Rikshospitalet
KUNNE GÅTT GALT: Avviksmeldinger fra sengeposten viser at det er ved flere anledninger er gitt feil medisiner og medisindoser til pasienter. – Det har gått bra, men det kunne like gjerne ikke gjort det, sier tillitsvalgt ved avdeling for blodsykdommer og barnekreft ved Rikshospitalet, Hanne Linnesholm. Foto: Kari Anne Dolonen

– Vi leser om andre avdelinger hvor pasienter har dødd på grunn av feil. Det har ikke skjedd hos oss, men det kan skje, sier Hanne Linnesholm.

I løpet av denne uken må ledelsen ved Oslo universitetssykehus levere en plan for forsvarlig sykepleierbemanning ved Avdeling for blodsykdommer og barnekreft ved Rikshospitalet (BAMS3).

Siden 2014 har tillitsvalgte meldt avvik og sendt bekymringsmeldinger om bemanningen ved BAMS3. Tillitsvalgte ved barnekreftavdelingen på Rikshospitalet fryktet for pasientsikkerheten på grunn av lav bemanning og manglende spesialkompetanse hos sykepleierne. Den siste av flere bekymringsmeldinger ble sendt til Fylkesmannen i Oslo i høst.

– Oppgavene vi skal gjøre, står ikke i forhold til bemanningen, sier Hanne Linnesholm.

Redd for å gjøre feil

Sammen med de andre sykepleierne på avdelingen var NSFs tillitsvalgte Hanne Linnesholm og Andreas Skoglund bekymret for bemanningssituasjonen som utviklet seg i «feil» retning.

– Presset på sykepleierne har vært så høyt over så lang tid, at vi frykter for forsvarligheten på tjenestene. Vi leser om andre avdelinger hvor pasienter har dødd på grunn av feil. Det har ikke skjedd hos oss, men det kan skje. Det er grunnen til at vi bestemte oss for å sende en bekymringsmelding til Fylkesmannen.

– Vi mente det var både riktig og viktig, legger Linnesholm til.

Avviksmeldinger fra sengeposten viser at det er ved flere anledninger er gitt feil medisiner og medisindoser til pasienter.

– Det har gått bra, men det kunne like gjerne ikke gjort det, sier hun.

Behandlingen til denne pasientgruppen blir stadig mer avansert. Barn som tidligere var ansett for å være uhelbredelig kreftsyke, mottar nå stamcellebehandling, antistoffbehandling og avanserte cytostatika-kurer.

– Det er også lagt opp til at vi kan ha opptil fire transplantasjonspasienter samtidig i avdelingen. Det blir gjort, selv om vi per i dag ikke er bemannet til å kunne håndtere mer enn to, sier Linnesholm.

Saken må på direktørens bord

Linnesholm vil ikke snakke stygt om egen ledelse.

– Vi har et godt samarbeid med vår nærmeste ledelse, ikke minst sykepleierledelsen. Jeg opplever at de står på og prøver å gjøre så godt de kan innenfor de rammene de må forholde seg til. Dette er en sak som må helt frem til direktørens bord. Han må øke rammene og sørge for at vi får flere sykepleierstillinger, sier hun.

– Tror du forholdene ved avdelingen nå blir ordnet opp i?

– Ja, jeg håper det.

– Dersom du var pårørende til pasienter ved avdelingen, ville du vært bekymret for at noe skulle gå galt?

– Nei. Det er en av årsakene til at vi egentlig ikke ønsket at denne saken skulle ut i mediene. Vi ønsker ikke oppslag som gir de pårørende en ekstra bekymring. De skal vite at deres syke barn er trygge hos oss. Problemene på avdelingen er det sykepleierne som har tatt støyten for. Vi har strukket oss langt, men jeg håper vi har klart å sørge for at de pårørende ikke merker det, men føler seg godt ivaretatt, sier hun.

Planlagt og faktisk behandling

I bekymringsmeldingen som ble sendt til Fylkesmannen fra Linnesholm og Skoglund, kommer det frem at den faktiske sykepleierbemanningen på avdelingen ligger godt under det som planlegges:

På dagtid er det ofte ikke mer enn åtte til ti sykepleiere på vakt, mens bemanningsnormen sier at det skal være 13–14 sykepleiere på jobb. 

På kveldsvakt er den faktiske sykepleierbemanningen ofte åtte sykepleiere, mens bemanningsnormen sier det skal være mellom 10 og 11 sykepleiere på vakt.

Avansert behandling

Sengeposten Linnesholm jobber på, er fylt opp av pasienter som skal gjennom så avansert behandling at det ofte kreves 1:1-bemanning, og i noen tilfeller 2:1.

Eksempler på avansert behandling kan være allogene stamcelletransplantasjoner, autolog stamcelletransplantasjoner, immunterapi, utredningspasienter som er kritisk syke, eller pasienter som blir kritisk syke av behandlingen de får.

    Øyeblikkelig hjelp

    Avdelingen er en utpreget øyeblikkelig hjelp avdeling med begrensede muligheter for å utsette behandling eller innleggelser. Årsaken er at det kan få betydning for pasientens prognose.

    Bekymret fylkesleder

    Fylkesleder i NSF Oslo Line Orlund fikk tilfeldigvis høre om saken da hun var i et annet møte på Rikshospitalet. Det hun fikk høre, gjorde henne bekymret.

    – Da jeg snakket med Hanne Linnesholm, hadde det gått noen måneder siden de hadde sendt bekymringsmeldingen til Fylkesmannen, men de hadde ikke hørt noe, sier Orlund.

    Hun sendte derfor en mail til Fylkesmannen og understreket at bekymringsmeldingen var å regne som en paragraf 17-melding. Jeg bad dem om å se på den på nytt, sier Orlund.

    Paragraf 17 i Helsepersonelloven

    Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det skal ikke gis informasjon om taushetsbelagte opplysninger.

    Kilde: Lovdata

    Redd for at barn skal dø

    Dagen etter var de tillitsvalgte ved Rikshospitalet og Line Orlund i møte med Fylkesmannen, som bare dager etter dette møtet gjorde tilsynsbesøk på sengeposten.

    – Etter dette gikk det raskt. Bare en uke etter Fylkesmannens tilsyn var rapporten vi nå har i hendene, klar, sier Line Orlund.

    Line Orlund, fylkesleder i NSF Oslo under streiken med NHO
    TILTAK: – Både jeg og de tillitsvalgte kommer til å følge nøye med, sier Line Orlund. Arkivfoto: Marit Fonn

    Fylkeslederen er mest sjokkert over at ledelsen ved sykehuset har visst om forholdene helt tilbake til 2014 uten at bemanningssituasjonen og kompetansen til de ansatte er styrket. Tvert imot er forholdene blitt verre.

    Høsten 2016 hadde sengeposten 16 ansatte spesialsykepleiere; åtte onkologiske og sju pediatriske. Høsten 2018 var det ni ansatte spesialsykepleiere; fire onkologiske og fem pediatriske.

    – Sykepleierne har lenge vært bekymret for å gjøre feil som får alvorlige konsekvenser – i verste fall at barn dør, sier Orlund.

    – Skjer det noe nå, er det ikke fordi vi ikke har varslet og sagt ifra.

    Orlund er stolt av de tillitsvalgte som hele tiden har meldt avvik og bekymringsmeldinger i riktig linje internt.

    – Det er ikke enkelt å kritisere egen arbeidsgiver. Det at de har vært to tillitsvalgte på avdelingen har sikkert vært lurt, sier hun.

    Kommer til å følge nøye med

    – Hva må ledelsen gjøre?

    – Oslo universitetssykehus må opprette mange flere sykepleierårsverk.

    – Hva om de ikke gjør det?

    – Både jeg og de tillitsvalgte kommer til å følge nøye med. Sykehuset fikk frist ut mars til å komme med planer og innføre tiltak. Ledelsen har også fått klar beskjed om å holde tillitsvalgte og meg oppdatert om hvordan de skal løse situasjonen. Disse planene kommer jeg til å lese nøye. Jeg vil være helt sikker på at planene faktisk vil fungere i virkeligheten, sier Orlund.

    Klar tale fra Fylkesmannen

    Fylkesmannen formulerer det slik i rapporten: «Vi ber om at planen oversendes så snart som mulig, og senest innen utgangen av mars 2019. I lys av den veldig alvorlige situasjonen, forutsetter Fylkesmannen at noen strakstiltak blir iverksatt innen den tid.» (Fylkesmannens egen utheving)

    Konklusjonen i brevet er klar: «Avdelingen drives på en uforsvarlig måte i dag med hensyn til reell sykepleierbemanning og kompetanse på vakt.»

    I tillegg sier Fylkesmannen at sykefraværet er høyt. Halvparten av sykepleierne med spesialkompetanse innen onkologi og pediatri har sluttet de siste to årene, og nyansatte er stort sett helt nyutdannede sykepleiere.

    – Det er bemerkelsesverdig at sengeposten ikke har fylt på med spesialistkompetanse i onkologi og pediatri når denne har blitt borte, spesielt med tanke på at avdelingen har et regionalansvar innenfor Helse Sør-Øst. Fylkesmannen finner at øverste ledelsesnivå ved Oslo universitetssykehus HF har brutt sin plikt til å planlegge for forsvarlig drift, skriver Fylkesmannen i sin rapport.

    Skjer det noe nå, er det ikke fordi vi ikke har varslet og sagt ifra.

    Line Orlund

    Den erfaringen som spesialsykepleierne hadde, fungerte som en barriere mot feil. Ifølge Fylkesmannen er denne barrieren nå nesten fraværende.

    – Det gjør at sannsynligheten for at sykepleierne kan gjøre alvorlige feil som kan resultere i pasientskader eller dødsfall, øker, skriver Fylkesmannen.

    Du kan lese hele tilsynsrapporten her.

    Underrapportering av avvik

    Fylkesmannen ba sykehuset sende over avviksmeldinger relatert til sykepleierbemanning eller samtidskonflikter.

    36 avvik ble gjennomgått. Flere handler om medikamentfeil som feil dosering, glemt å gi medisin, eller at det er gitt feil medikament. Mange av avvikene er i tillegg skrevet dager etter hendelsen. I avvikene beskrives flere hendelser hvor personell på vakt ikke hadde kompetanse til å utføre alle oppgavene som var nødvendige, for eksempel å gi cytostatika.

    – Fylkesmannen legger derfor til grunn at det er en underrapportering av avvik på sengeposten, står det i rapporten.

    Full støtte

    Sykepleierne får med andre ord medhold i alle sine bekymringer fra Fylkesmannen. Sykehusets ledelse får klar beskjed om å ansette flere sykepleiere med spesialutdanning innen pediatri og onkologi. Fylkesmannen er også klar på at ledelsen skal planlegge aktiviteten på avdelingen på en måte som gjør at sykepleierne kan utføre jobben sin på en forsvarlig måte.

    «(Sykepleierne) er så bekymret for å gjøre feil, at de ikke klarer å slappe av i fritiden. Folk går ut i sykemeldinger grunnet situasjonen på jobb. De er slitne og smågretne på jobb», skriver Fylkesmannen.

    – Tiltak har ikke hatt ønsket effekt

    Leder av barne- og ungdomsklinikken, Terje Rootwelt, har lest Fylkesmannens rapport.

    – Jeg er helt enig i den overordnede situasjonen slik den beskrives. Vi har ikke hatt tilstrekkelig antall sykepleiere med nødvendig kompetanse til å dekke den store økningen i aktivitet og kompleksitet. Dette er en problemstilling vi har hatt over tid. Vi har satt inn tiltak, men de har foreløpig ikke hatt tilstrekkelig effekt, innrømmer han.

    Avviksmeldinger viser at det har skjedd et økende antall feil rundt medisinering.

    – Er det bare flaks at det har gått bra?

    – Nei. Det skyldes ikke flaks, men imponerende innsats fra dyktige ansatte.

    Rootwelt sier det er noen faktabeskrivelser i tilsynsrapporten som de kommer til å kommentere i svarbrevet til Fylkesmannen.

    – Men bare for å gjøre det klart: Vi er dessverre enige i rapportens hovedkonklusjoner, sier han.

    Det er bemerkelsesverdig at sengeposten ikke har fylt på med spesialistkompetanse i onkologi og pediatri når denne har blitt borte, spesielt med tanke på at avdelingen har et regionalansvar innenfor Helse Sør-Øst.

    Tilsynsrapport

    Kort frist

    Ledelsen har noen få dager på seg før Fylkesmannens frist for å sende inn en plan for ordne opp, går ut.

    – Hovedsvaret vårt til tilsynsrapporten, vil stå i det brevet, sier han.

    Dette er en problemstilling som har vært diskutert siden 2014.

    – Hvorfor har dere ikke klart å ordne opp tidligere?

    – Vi har satt inn tiltak, men økningen i aktivitet og kompleksitet har vært større enn det vi har dekket opp. Blant annet ble det gjennom høsten 2018 opprettet 9,56 nye sykepleierårsverk. Seks av disse årsverkene er besatt av tidligere faste vikarer ved avdelingen. Problemet er imidlertid at vi ikke har fått inn tilstrekkelig med nye vikarer ennå. Det betyr i praksis at cirka seks årsverk til sammen fortsatt ikke er dekket opp med kompetente sykepleierer, sier han.

    Han mener dette forklarer en god del om hvorfor arbeidsbelastningen ikke har blitt særlig mindre på sykepleierne.

    Spesialsykepleierne slutter

    Halvparten av sykepleierne med spesialutdanning i onkologi og pediatri har altså sluttet og er erstattet med nyutdannede sykepleiere. 

    – Hvorfor har dere ikke ansatt spesialsykepleiere?

    – Det er ingen villet situasjon fra vår side. Vi ønsker spesialsykepleiere, men det får vi ikke tak i. Det gjelder ikke bare på denne posten, men for for mange avdelinger ved sykehuset.

    – Hvordan skal dere få gjort noe med det?

    – Godt spørsmål, men det er det sykehusets øverste ledelse som må kvittere ut, og det vil ta tid å få gjort noe med. Som strakstiltak vil vi styrke internopplæringen på avdelingen og holde kurs i for eksempel cytostatikabehandling, sier Rootwelt.

    – Hva annet har dere satt i gang som strakstiltak?

    – Noen pasienter er overført til andre avdelinger, enten internt på Rikshospitalet, eller på et annet sykehus. Det avhjelper noe.

    Det vil bli bedre

    Rootwelt legger til at Barnekreftposten også er styrket på legesiden.

    – Vi har ansatt en ny kreftoverlege, og jobber med å få på plass en ekstra LIS-lege på kreftposten.

    – Er situasjonen ved BAMS3 fremdeles uforsvarlig, slik Fylkesmannen sier i sin rapport?

    – Nei. De pårørende og pasientene skal være trygge på at de pasientene som blir lagt inn på denne sengeposten, blir tatt godt vare på. De får forsvarlig behandling av ansatte, som gjør en kjempejobb. 

    – Kan du love at arbeidssituasjonen blir bedre for sykepleierne?

    – Ja. Det vil bli bedre, lover Rootwelt.