fbpx Sykepleiere ble diskriminert på grunn av foreldrepermisjon Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere ble diskriminert på grunn av foreldrepermisjon

Eli Gunhild By, NSF-leder, på presseskonferanse om lockout
NATURLIG: – Å klage på lønn ligger kanskje litt i menneskets natur, sier NSF-leder Eli Gunhild By. Foto: Marit Fonn

Diskrimineringsombudet har slått fast at to sykepleiere i Helse Fonna er blitt diskriminert i sine krav om utvidet stilling på grunn av foreldrepermisjon.

De to vedtakene i Diskrimineringsnemnda er ifølge NSFs forbundsleder Eli Gunhild By både gledelige og prinsipielt viktige.

Les også: Hun har med loven i hånd skaffet over 40 sykepleiere økt stilling

Avslo krav om utvidet stilling

To sykepleiere i Helse Fonna krevde å få utvidet stilling. Rett til utvidet stilling tilsvarende faktisk arbeidet tid ble innført i arbeidsmiljøloven i 2014. De to aktuelle sykepleierne hadde begge arbeidet ufrivillig deltid en årrekke ved Helse Fonna og kunne dokumentere omfattende merarbeid helt frem til de gikk ut i foreldrepermisjon i 2016.

Helse Fonna avslo kravene med den begrunnelse at sykepleierne hadde hatt fravær i form av foreldrepermisjon i henholdsvis seks og en halv og fem måneder av de siste 12 månedene før kravet ble framsatt. Så lange fraværsperioder påvirker muligheten til å gjøre jevnlighetsvurderingen, uavhengig av årsaken til fraværet, anførte helseforetaket.

Helse Fonna viste også til vedtak i Tvisteløsningsnemnda der det var gitt avslag på krav med bakgrunn i lange fravær.

Arbeidsmiljøloven paragraf 14-4a

Arbeidsmiljøloven paragraf 14-4 a gir rett til utvidet stilling tilsvarende faktisk arbeidstid dersom det de siste 12 måneder er arbeidet jevnlig utover avtalt arbeidstid, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Tolvmånedersperioden (referanseperioden) skal beregnes med utgangspunkt i det tidspunkt arbeidstaker fremmet sitt krav.

Kontaktet NSF

De to sykepleierne mente Helse Fonnas vurdering var feil og kontaktet NSF via fylkeskontoret i Hordaland i årsskiftet 2016/2017. NSF meldte saken inn for Diskrimineringsnemnda. Sakene ble behandlet i nemnda 15. januar og vedtaket er datert 12. februar.

Diskrimineringsnemnda konkluderte enstemmig med at avgjørelsen var diskriminerende i begge sakene.

– Vedtakene slår fast at fravær knyttet til foreldrepermisjon er et vernet diskrimineringsgrunnlag som ikke skal sammenliknes med annet fravær. De slår også fast at arbeidsgiver skal foreta en helhetlig vurdering som også kan inkludere tiden før og etter 12-månedersperioden, for å avgjøre om det foreligger et jevnlig behov for merarbeid, sier Eli Gunhild By.

Krever oppreisning

Forbundslederen mener arbeidsgivers avslag på deres krav om utvidet stilling har fått negative konsekvenser for sykepleierne. 

– De ble stilt svært ugunstig både økonomisk og i forhold til på nytt å kunne bruke retten til utvidet stilling etter faktisk arbeidet tid. I en ny omsorgssituasjon vil de ikke kunne ha mulighet til på kort varsel å ta på seg ekstravakter, som ofte vil være ubekvemme, sier Eli Gunhild By.

Hun sier at NSF på vegne av medlemmene kommer til å kreve oppreisning fra helseforetaket.

– Hva innebærer det?

– Det er krenkende å bli diskriminert. I Prop. 81 L (2016–2017) slås det fast at utmålingen av oppreisning må være i tråd med EU-direktivenes krav om at sanksjonene skal være effektive, stå i rimelig forhold til overtredelsen og ha en avskrekkende virkning. EU-domstolen har i sin praksis lagt til grunn at oppreisningen skal overstige et symbolsk beløp, og at nivået skal være slik at det virker reelt avskrekkende. Norsk rettspraksis er begrenset, men i de få likestillingssakene har det blitt lagt uttrykkelig vekt på EU-rettens krav til effektive sanksjoner, sier By.

NSF vil i første omgang ta kontakt med Helse Fonna for å komme frem til en minnelig løsning.

Sakene har ikke vært oppe i tvisteløsningsnemnda

Ifølge lovens paragraf 14-4a, andre ledd, er det Tvisteløsningsnemnda i Arbeidstilsynet som er klageinstans når arbeidstakere får avslag på krav om utvidet stilling.

– Når disse sakene er behandlet i Diskrimineringsnemnda, betyr det at sakene ikke har vært behandlet i Tvisteløsningsnemnda?

– Disse to sakene har ikke vært behandlet i Tvisteløsningsnemnda. Årsakene er at saken må klages inn senest fire uker etter arbeidsgivers skriftlige avslag er kommet frem til arbeidstaker. Det vil si at disse sakene kan ikke bringes inn for Tvisteløsningsnemnda nå, sier By.

Prinsipielt viktig sak

– Dette er en prinsipielt viktig sak i en sektor der det er ubalanse mellom oppgaver og ressurser. I tillegg jobber mange deltidsansatte mye ekstra, sier Eli Gunhild By.

Hun takker de to medlemmene som valgte å ta avslagene videre til NSF.

– Vi vet at det kan være en stor belastning å anklage sin arbeidsgiver for diskriminering, men det er bare gjennom slike konkrete saker at vi kan få prøvd ut hvor langt vernet mot diskriminering strekker seg, sier By og understreker at dette oftest ikke handler om vond vilje hos arbeidsgiver, men om manglende kunnskap.

Her kan du lese Diskrimineringsnemndas vedtak

Les også:

Hun har med loven i hånd skaffet over 40 sykepleiere økt stilling

Mona Børrestad
ALT SKAL MED: – Når en sykepleier kommer til meg og ønsker større stilling, går jeg inn i GAT og finner raskt ut om sykepleieren har jobbet mye ekstra de siste 12 månedene. Jeg tar med alt av merarbeid og overtid. Når jeg har regnet ut timer og minutter, sender jeg inn et krav om økt stillingsbrøk for sykepleieren til HR, sier Mona Børrestad. Foto: Privat

Hovedtillitsvalgt ved Sykehuset Telemark, Mona Børrestad, bruker arbeidsmiljøloven for å få sykepleierne opp i stilling. Her kan du lese oppskriften.

Hovedtillitsvalgt ved Sykehuset Telemark, Mona Børrestad, har de siste par årene jobbet hardt for at sykepleiere skal få større stillinger.

Med loven i hånd

Arbeidsmiljølovens paragraf 14-4a er tydelig på at deltidsansatte som jevnlig de siste 12 månedene har jobbet mer enn sin stilling, har krav på en stillingsbrøk som er lik den arbeidstiden de faktisk jobber (se faktaboks nederst i saken).

Det er denne lovhjemmelen Mona Børrestad har brukt som verktøy.

– Jeg anslår at vi ved hjelp av loven har klart å øke stillingen til over 40 sykepleiere, sier hun.

Børrestad forteller at noen av sykepleierne har vært innom henne i to runder.

– Noen av dem vi har klart å løfte opp i stilling, kommer tilbake etter 12 måneder for å få en enda større stillingsbrøk.

Ingen av sakene Børrestad har sendt inn krav på, har havnet i Tvistløsningsnemnda.

– Vi har lært litt underveis. Den første saken vi hadde etter at loven trådte i kraft i 2013, brukte vi ni måneder på, sier hun.

Utfordringen var at både de tillitsvalgte og HR-avdelingen var usikre på hvordan dette skulle håndteres.

– Nå har vi fått gode rutiner på dette, og jeg har en fast kontaktperson i HR som håndterer kravene jeg sender inn. Jeg sender dessuten aldri inn krav som jeg ikke mener er riktige, sier Børrestad.

Enkelt regnestykke

– Hvordan sender du inn krav, og hvordan regner du ut hvor stor stillingsbrøken burde være?

– Det er et enkelt regnestykke, sier Børrestad.

Tidligere var et årsverk regnet å være 1846 timer. Men etter et vedtak i Tvisteløsningsnemnda er ferie trukket fra, slik at et årsverk er 1668,5 timer.

– Dersom en sykepleier har jobbet overtid 300 timer de siste 12 månedene, ganger du 300 med 100 og deler på 1668,5. Sykepleieren har da rett til å få utvidet sin stilling med 18 prosent, forklarer Børrestad.

Utdrag fra vedtak i tvisteløsningsnemda:

Opptjent stillingsøkning må etter flertallets oppfatning beregnes med utgangspunkt i brutto årstimetall i full stilling fratrukket ferie idet det vil være den arbeidstiden som tilsvarer 100 prosent stilling. Brutto arbeidstid i arbeidstakers stilling er oppgitt å være 1846 timer per år med en ukentlig arbeidstid på 35,5 timer i snitt. Etter fradrag for fem ukers ferie blir utgangspunktet for nemndas beregning av opptjent stillingsøkning et årstimetall på 1668,5 timer.

Kilde: Vedtak i Tvisteløsningsnemnda

– Ta med alt av merarbeid

Ved Sykehuset Telemark bruker de personalsystemet GAT.

– Når en sykepleier kommer til meg og ønsker større stilling, går jeg inn i GAT og finner raskt ut om sykepleieren har jobbet mye ekstra de siste 12 månedene. Jeg tar med alt av merarbeid og overtid. Når jeg har regnet ut timer og minutter, sender jeg inn et krav om økt stillingsbrøk for sykepleieren til HR.

– Så enkelt er det, sier hun.

– Når har sykepleiere som jobber ekstra, ikke rett til utvidet stilling?

– Sykepleierne kan ikke bare ha tatt ekstravakter i perioder som for eksempel om sommeren eller i julen. Loven sier at du må ha jobbet jevnlig mer enn avtalt arbeidstid de siste 12 månedene. Det ser jeg også raskt i GAT. Det er naturlig at det er noen opphold i ekstrajobbing på grunn av ferie. Men dersom det er opphold på ekstrajobbing over mer enn fem–seks uker uten en god forklaring, kan det være vanskelig å få gjennomslag for økt stillingsbrøk.

Vikarpool

Etter det Sykepleien kjenner til, er det mange som opplever at de kan få utvidet stillingsbrøk, men at de da ofte må finne seg i at denne delen av stillingen knyttes til sykehuset, eller sykehjemmets vikarpool.

– I begynnelsen opplevde vi også det. Etter hvert ga bemanningsenheten beskjed om at de ikke klarte å håndtere alle disse små stillingsbrøkene. I kravene jeg sender inn til HR, formulerer jeg det slik at kravet om økt stillingsbrøk legges til den avdelingen hvor sykepleieren har utført merarbeidet. Det går stort sett greit, sier hun.

Ledere vil ha hjelp

– Det som er nytt, er at ledere ved avdelinger kommer til oss for hjelp, sier Børrestad.

Trang økonomi og mangel på sykepleiere er hovedgrunnen.

– Lederne ønsker at vi skal sende inn krav på vegne av enkeltpersoner om større stillingsbrøk. Lederne klarer ikke selv, innenfor de økonomiske rammene de har, å få opp stillingsprosenten. Det er jo interessant at vi kan samarbeide på den måten, sier hun.

– Telemark er en versting

– Er det mange som vil ha større stilling?

– Ja. Det er ikke til å legge skjul på at Telemark er en versting når det gjelder deltidsstillinger. Det lyses så å si ikke ut hele stillinger. Folk må jo kunne leve av jobben sin, så den jobben vi gjør ved å stille krav med loven i hånd, er viktig, sier hun.

– En av sykepleierne jeg fikk opp i full stilling, jobbet svært mye ekstra. Da jeg slo opp i GAT, jobbet hun langt over 100 prosent. Hun hadde i så måte krav på mer enn 100 prosent stilling, men det kan jo selvfølgelig sykehuset ikke gi.

Her er Børrestads oppskrift for å skrive krav om økt stillingsprosent:

1. Finn frem ansatt i GAT.

2. Finn rapporter og velg å se på «merarbeid utover normal arbeidstid».

3. Huk av datoer 12 måneder tilbake fra dagens dato. Kravet regnes tilbake fra den dagen kravet blir fremmet.

4. Huk av for overtid før/etter vakt, ekstravakter og det som dreier seg om faktisk merarbeid for den ansatte. Alt den ansatte har registrert som merarbeid i GAT, det være seg en halvtime overtid etter vakt, skal regnes med.

5. Ta antallet timer merarbeid i løpet av de siste 12 måneder, gang timene med 100, og del med 1668,5 timer som er det timeantallet for arbeid i full stilling som skal legges til grunn.

Eksempel: En ansatt som har arbeidet 300 timer overtid de siste 12 månedene får et regnestykke som ser slik ut:

300 x 100 = 30 000

30000 : 1668,5 = 17,98 prosent.

– Det vil si at vi kan fremme et krav på 18 prosent økt fast stilling for den ansatte, sier Børrestad.

LES: Jobber du mye ekstra? Da kan du ha rett til større stillingsbrøk

§ 14-4 a. Rett til stilling for deltidsansatte tilsvarende faktisk arbeidstid

(1) Deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Tolvmånedersperioden skal beregnes med utgangspunkt i det tidspunkt arbeidstaker fremmet sitt krav.

(2) Tvist om rett etter denne bestemmelsen avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf. § 17-2.

Kilde: Arbeidstilsynet