– Personer med autisme har styrkeområder som må brukes

Tema for FNs verdensdag for bevissthet rundt autisme 2019 er: Velferdsteknologi og aktiv deltakelse.

For mange mennesker med autisme er det å ha tilgang til teknologi som kan hjelpe dem, en forutsetning for deres menneskerettigheter og det å kunne delta i samfunnet. Slik kan FNs bærekraftsmål bli oppfylt, skriver FN på sin nettside. 

Syndrom

Autisme er betegnelsen på et syndrom, det vil si summen av en rekke symptomer som opptrer samtidig. De første symptomene opptrer vanligvis før treårsalderen, men hos barn med mildere symptomer oppdages det kanskje ikke før barnet begynner på skolen og de sosiale kravene blir større. Det er flere gutter enn jenter som har autisme.

– Vi vet ikke hvor mange barn i Norge som har autisme, fordi det ikke finnes et helseregister, men vi tror at det er cirka en prosent, sier Annette Drangsholt i Autismeforeningen.

Forskere er enige om at autisme kan være arvelig. De tror også at miljøfaktorer kan utløse autisme, men ennå vet de ikke nok.

Ulike symptomer og grad av tilstand

Symptomene varierer sterkt mellom ulike typer autisme, så derfor bruker man ofte begrepet autismespekteret som en samlebetegnelse ASD (Autism Spectrum Disorders).

I Norge benyttes både ASD og ASF (autismespekterforstyrrelser). Men ikke alle føler at de faller under disse betegnelsene, forteller Drangsholt. Noen mener at «forstyrret» ikke er det riktige begrepet, men at autismespekterdiagnose er mer riktig.

Det er stor forskjell på hvordan symptomene slår ut. Én person kan være svært utviklingshemmet, mens en annen person jobber som professor, klarer jobben bra, men kanskje ikke takler den sosiale settingen i lunsjen.

– Autisme er ikke en sykdom, men en tilstand, sier Drangsholt.

Ressurs i samfunnet

– Noe av det viktigste å formidle er at personer med autisme har styrkeområder som må brukes, sier Drangsholt.

Omtrent 80 prosent av unge voksne med autisme står uten jobb og et tilbud til å bidra. De må få mulighet til å bruke sine evner og det må tilrettelegges slik at de blir en ressurs.

– De blir ofte misforstått. Det må bygges ned myter om hva autisme er, sier Drangsholt.

Hun refererer til en person som sa:

– Har du møtt én med autisme, har du møtt én.

– De skal ikke ha samme behandling, påpeker hun.

Drangsholt viser til at en person med diabetes får individuell oppfølging, uten å bli satt i bås.

Behandling

Det finnes ingen helbredende behandling for autisme. Metodene som brukes, er spesielle teknikker for å forbedre barnets innlæringsevne og atferd. Disse behandlingsformene har bedre effekt jo tidligere man starter. Målsettingen for behandlingen avhenger av barnets alder og det enkelte barns behov.

Medikamenter hjelper ikke mot autisme. Men medisiner kan være nyttige i behandlingen av tilleggsplager. Og for ordens skyld: Vaksinering gir ikke autisme.

Lære av dem som vet

Helsevesenet vet for lite om hva autisme er, mener Drangsholt. Spesielt sykepleiere er den yrkesgruppen som møter personer med autisme, og det er viktig at de har nok kunnskap, sier hun.

– I Norge må vi tørre å høre på dem som har diagnosen. Bruk de som har kunnskapen for å lære, sier hun.

Forskning på området

Folkehelseinstituttet utfører i samarbeid med Columbia University i New York ABC-studien (Gene-Environment Interactions in an Autism Birth Cohort). Dette er et stort pågående forskningsprosjekt, hvor formålet er å kartlegge årsaker til autismespekterforstyrrelser, samt å studere hvordan autismespekterforstyrrelser utvikler seg hos barn.

Kilder: Autismeforeningen og Folkehelseinstituttet