Dårlig organisering truer pasientsikkerheten ved Flekkefjord sykehus

En 60 år gammel kvinne ble innlagt på medisinsk avdeling ved Flekkefjord sykehus. Legene mistenkte at kvinnen hadde en alvorlig bløtdelsinfeksjon, eller det som på folkemunne kalles kjøttetende bakterier (nekrotiserende fasciitt).

Indremedisineren som var på vakt, vurdert at CT og kirurgisk behandling var nødvendig. CT-undersøkelser kunne tas lokalt, men måtte planlegges og vurderes av en røntgenlege som var på vakt ved Kristiansand sykehus.

Kvinnen døde

– Radiologen i Kristiansand mente at CT-undersøkelse ikke var indisert og avslo at undersøkelsen skulle bli tatt. Vakthavende kirurg ved Flekkefjord ble kontaktet på telefon, men mente at det ikke var nødvendig å tilse pasienten før dagen etter, sier fagsjef for varsler og operative tilsyn i Helsetilsynet, Bjørn Øglænd.

Noen timer senere døde kvinnen. Obduksjonen viste at dødsårsaken var sepsis og alvorlig bløtdelsinfeksjon (gassgangren).

Helsetilsynet opprettet tilsynssak, og konklusjonen er klar: Dårlig organisering og samarbeid var en medvirkende årsak til at pasienten døde. Helsetilsynet krever at helseforetaket rydder opp.

Ikke første gang

– Flekkefjord sykehus er et lite lokalsykehus med en kirurgisk akuttpost som opp igjennom årene har hatt flere tilsynssaker etter alvorlige hendelser, forteller Bjørn Øglænd.

Ifølge fagsjefen er det Sørlandet sykehus' organisering av den kirurgiske aktiviteten ved Flekkefjord som gjentatte ganger har ført til at tilsynsmyndighetene har måttet undersøke alvorlige hendelser som har oppstått.

– Ledelsen i foretaket mente at sykehuset i Flekkefjord ikke hadde stort nok tilfang av pasienter til at de kunne drive forsvarlig akuttkirurgi. Sørlandet sykehus forsøkte derfor å legge ned den akuttkirurgiske virksomheten. Politikerne vedtok imidlertid at det fortsatt skulle være akuttkirurgisk tilbud der.

Øglænd forteller videre at Sørlandet sykehus da har måttet se på flere tiltak som skulle redusere risikoen på kirurgisk avdeling.

Helsefarlig?

Sørlandet sykehus har blant annet laget en liste over diagnoser som skal gjøre at legene må konferere med legene i Kristiansand og pasienter overføres til Kristiansand.

– Det er også bestemt inngrep som kirurgisk avdeling i Flekkefjord ikke lenger får lov til å utføre, sier han.

I tillegg har helseforetaket prøvd å lage en prosedyre som forteller hvordan sykepleiere og leger skal forholde seg når de får inn pasienter med sykdommer eller tilstander som står på denne listen.

– Lista over ting Flekkefjord ikke får lov å gjøre, er så lang at den kirurgiske posten ikke blir en fullverdig akuttkirurgisk avdeling, sier Øglænd.

Sykehuset kan ta CT-bilder, men må få hjelp av en røntgenlege i Kristiansand for å tolke bildene.

– De har ikke egen radiolog på vakt utenfor vanlig åpningstid i Flekkefjord, sier han og legger til:

– Det at en tjeneste skal utføres, men er avhengig av fagfolk som befinner seg på forskjellige sykehus, øker risikoen for at alvorlige hendelser oppstår. Det virker som om kjennskapen og tilliten mellom fagfolkene på de to lokalisasjonene ikke er den beste.

Svikt i samarbeid og kommunikasjon

– Ville du vært bekymret hvis du selv ble lagt inn ved Flekkefjord sykehus for kirurgi? Ville du bedt om å bli overflyttet til Kristiansand?

– Vel, i og med at de utfører svært få inngrep i Flekkefjord, skulle jeg automatisk blitt overført til Kristiansand, svarer Øglænd.

– Men det var vel det som ikke skjedde her?

– Ja. Det svikter både i organiseringen av tjenesten, og i kommunikasjonen mellom legene ved Flekkefjord og Kristiansand.

– Ville pasienten overlevd dersom indremedisinerens råd hadde blitt fulgt?

– Det kan vi ikke si sikkert. Pasienten hadde en tilstand som er svært alvorlig. Men her er tid essensielt. Når en lege mistenker kjøttetende bakterier, er det kun kirurgi som teller, og det haster.

Teoretisk mulig

– Burde kirurgisk avdeling ved Flekkefjord sykehus legges ned?

– Ledelsen ved Sørlandet sykehus har selv forsøkt å legge ned det akuttkirurgiske tilbudet ved sykehuset i Flekkefjord, men de ble stoppet av politiske myndigheter. I prinsippet er det nok teoretisk mulig å organisere driften slik at enkel akuttkirurgisk behandling med forsvarlig organisering kan tilbys i Flekkefjord. Tidligere tilsynssaker og funnene etter dette tilsynet tilsier imidlertid at det viser seg å være vanskelig å organisere seg slik at pasientsikkerheten er god nok, sier Øglænd.

Blir det bedre?

Sørlandet sykehus har sendt en liste over tiltak de skal sette inn for å bedre pasientsikkerheten ved sykehuset Flekkefjord. Men Helsetilsynet kommer til å følge opp.

– At Sørlandet sykehus sier de skal organisere tjenesten annerledes for å redusere risikoen, holder ikke. Sørlandet sykehus har forsøkt dette flere ganger, men det har sviktet på ny. Denne gangen skal Statens helsetilsyn følge opp og ha dokumentasjon på at tiltakene er i drift og at de har effekt innen juli 2019.

Helsetilsynets konklusjon

Statens helsetilsyn har i sin tilsynsrapport kommet med tre konklusjoner:

1. Sykehuset ga ikke pasienten forsvarlig helsehjelp.

– Vi mener at pasienten burde hatt kirurgisk tilsyn på et tidligere tidspunkt. Det foreligger dermed brudd på spesialisthelsetjenesteloven paragraf 2-2, jamfør helsepersonelloven paragraf 4, skriver Helsetilsynet.

2. Sykehuset har ikke sikret forsvarlig helsehjelp til pasienter der det er nødvendig med samarbeid på tvers av avdelinger, og der spesialistene oppholder seg ved flere lokalisasjoner i helseforetaket.

– Det foreligger dermed brudd på spesialisthelsetjenesteloven paragraf 2-2, jamfør forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, ifølge Helsetilsynet.

3. Sykehuset har dokumentert planer og delvis igangsatt tiltak som oppfyller kravene som pålegges til å sørge for å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, jamfør spesialisthelsetjenesteloven paragraf 3–4 a.

Sammensatte problemer

Kirurgisk avdeling ved sykehuset i Flekkefjord har hatt flere tilsynssaker etter alvorlige hendelser. Konklusjonene tyder på at organisering og samarbeid har vært årsaken til at feil skjer i flere av dem.

– Hvorfor?

– Årsaken til alvorlige hendelser er sammensatt. Vi vurderer alltid hvordan systemene våre kan forbedres når det skjer uønskede hendelser, det gjelder ved alle våre lokasjoner. Forbedringstiltak kan eksempelvis være kollegial veiledning eller bruk av konfereringsmulighet. Det er viktig at fagmiljøene jobber tettere sammen om den enkelte pasient og etablerer felles fagprosedyrer, svarer fagdirektør ved Sørlandet sykehus, Per Engstrand i en e-post til Sykepleien.

Bent Høie sa nei til nedleggelse

Sørlandet sykehus forsøkte å legge ned akuttkirurgien i Flekkefjord. Men helseminister Bent Høie sa nei.

– Sørlandet sykehus gikk gjennom organisering av akuttkirurgien i Flekkefjord i forbindelse med at foretaket skulle lage en utviklingsplan. Helseministeren bestemte våren 2017 at utviklingsplanen i Sørlandet sykehus skulle utarbeides med utgangspunkt i at dagens akuttfunksjoner ble opprettholdt. Dette ble stadfestet i foretaksmøtet med Helse Sør-Øst i mai 2017, sier Engstrand.

– Vil Sørlandet sykehus fremdeles helst legge ned akuttkirurgien i Flekkefjord?

– Det er ikke en aktuell problemstilling. Styret i Sørlandet sykehus vedtok Utviklingsplan 2035 i april 2018. I vedtaket heter det at styret vil videreutvikle en driftsmodell for SSHF med store akuttsykehus i Arendal og Kristiansand og akuttsykehus i Flekkefjord.

Kan ikke garantere at feil ikke skjer igjen

– Er det ut fra et faglig ståsted mulig å drive en kirurgisk avdeling med akuttfunksjon ved Flekkefjord sykehus? 

– Ja, det er mulig, ved å arbeide som sykehus i team der fagfolkene på tvers av lokasjoner konfererer om behandlingen av den enkelte pasient, sier Engstrand.

– Kan Sørlandet sykehus garantere at det ikke vil skje flere alvorlige hendelser i Flekkefjord på grunn av dårlig organisering og samarbeid?

– Vi kan aldri gi garantier om at det ikke skjer uønskede hendelser. Det vi kan garantere, er at vi jobber målrettet med kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet, sier han.