fbpx Sykepleiere med utenlandsk utdanning utfører hvert fjerde årsverk i Oslo Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere med utenlandsk utdanning utfører hvert fjerde årsverk i Oslo

Sykepleier støtter person med rullator.
NY RAPPORT: Oslo har flest sykepleierårsverk av sykepleiere med utdanning fra et annet sted enn Norge.  Foto: Mostphotos

Oslo, Akershus og Finnmark har flest sykepleierårsverk utført av sykepleiere med utdanning fra utlandet.

Helsedirektoratet har i en fersk rapport blant annet sett på hvor mange årsverk i kommunehelsetjenesten som utføres av utenlandske sykepleiere med utenlandsk utdanning, og også hvor mange som utføres av norske sykepleiere med utenlandsk utdanning.

Topper lista

Oslo ligger øverst på lista: Sykepleiere med utenlandsk utdanning utfører totalt nesten hvert fjerde årsverk i Oslo, drøyt 18 prosent i Akershus og rundt 15 prosent i Finnmark.

I disse tallene er både utenlandske sykepleiere med utenlandsk utdanning, og norske sykepleiere med utenlandsk utdanning.

Kan ha bodd lenge i Norge

Akershus, Oslo og Finnmark er fylkene der en størst andel av sykepleieårsverkene i kommunale helse- og omsorgstjenester utføres av utenlandske sykepleiere med utenlandsk utdanning, med omkring henholdsvis 11, 12 og 14 prosent.

Akershus og Oslo skiller seg også ut med en stor andel utført av norske sykepleiere med utenlandsk utdanning, henholdsvis drøyt 7 og knapt 12 prosent. Noen av disse er trolig sykepleiere som har flyttet til Norge for mange år siden og senere fått norsk statsborgerskap, ifølge rapporten.

Sykepleiere med utdanning fra utlandet utfører til sammen litt over 12 prosent av årsverkene ved Finnmarkssykehuset, nesten 11 prosent ved Oslo-sykehusene og drøyt 10 prosent ved Ahus.

Selv om sykepleiere og helsefagarbeidere med utdanning fra utlandet utfører en liten andel av årsverkene på landsbasis, er de viktige bidragsytere i enkelte fylker, ifølge rapporten.

– Kulturell kompetanse

– Sykepleiere med utdanning fra utlandet kan bidra til å øke det kulturelle mangfoldet i helse- og omsorgstjenestene, og kan ha en kulturell kompetanse og bevissthet som kan være en fordel, sier avdelingsdirektør Erlend T. Aasheim i Helsedirektoratet.

– Dette gjelder for eksempel i en by som Oslo, der hver tredje person er innvandrer eller barn av innvandrerforeldre. Det kan også være en fordel at sykepleiere med utdanning fra utlandet har kjennskap til andre måter å jobbe på og organisere tjenestene på, og kan bidra til nytenkning, sier han.

Aasheim legger til at Norge er en del av et internasjonalt arbeidsmarked, der helsepersonell med utenlandsk bakgrunn kan søke jobb i Norge.

– Hvis et stort antall helsepersonell med utdanning fra utlandet skulle flytte fra Norge igjen i løpet av kort tid, vil det kunne være utfordrende for helsetjenesten å erstatte disse på kort tid, sier han.

– Krise uten utenlandske

– Jeg er ikke overrasket over disse tallene, sier Line Orlund, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund Oslo.

– Uten utenlandske sykepleiere hadde det vært krise i Oslo. Det er bra at det er såpass mange som snakker andre språk enn norsk, det trenger vi for å kunne møte pasienter på deres eget morsmål, uten å måtte bruke tolk, sier hun.

Orlund mener det er en utfordring å sikre at alle sykepleiere behersker norsk godt nok.

– Også for svenske sykepleiere kan dette være et problem, mener hun.

Vil ha kurs i helsenorsk

– Vi jobber for å få noen til å arrangere kurs i helsenorsk. For utenlandske sykepleiere kan det være utfordrende med kommunikasjonen, både med pasienten og med andre helsepersonell, selv om de har bestått Bergenstesten. Bergenstesten er ikke en spesifikk test, men sier hvilket nivå den enkelte er på, sier hun.

– Det er viktig at arbeidsgiver sikrer at de sykepleierne de ansetter snakker godt nok norsk. Dette er viktig både fordi en sykepleier må kunne kommunisere godt med pasientene, og fordi det er viktig at sykepleiere kommuniserer godt med hverandre, understreker hun.

Mange leger

Ifølge rapporten viser internasjonale sammenlikninger at Norge er blant landene som i størst grad benytter helsepersonell utdannet i utlandet.

Mange leger, psykologer og tannleger har tatt utdanning i et annet land enn Norge: 4 av 10 legeårsverk utføres av leger med utenlandsk utdanning.

I rapporten forklares det blant annet med at på grunn av de høye opptakskravene ved norske universiteter, velger mange nordmenn å studere medisin, odontologi og psykologi i andre EØS-land.

Les hele rapporten her.