– Når pasienter får hjertestarter inn i kroppen, skal de få god informasjon

– Jeg kan ikke uttale meg om alle mulige implantater, men min oppfatning er at det blir utført omfattende forskning før hjerteimplantater blir brukt på mennesker, sier Tone Merete Norekvål i en kommentar til avdekkingen av rutinene for implantater i Europa.

Det er Aftenposten som står bak avsløringen. Les om den på sykepleien.no:
Livsviktig medisinsk utstyr blir ikke testet

Hjertesykepleieren Norekvål er fag- og forskningssykepleier på Haukeland universitetssjukehus og professor ved Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet.

Stilles strenge krav

– Det er strenge krav nedfelt i retningslinjer til hvordan vi bruker implantater, og de følger vi. Det stilles også strenge krav til personell og sentre. Behandlingen gjennomføres etter grundig utarbeidede europeiske retningslinjer, sier hun.

I disse dager har hun kurs for pasienter og pårørende som har hjertestarter implantert.

Aftenposten har estimert at årlig får 3259 implantert pacemaker og 21 817 stent i Norge. Dessuten 1730 hjerteklaffer.

Frykter unødig bekymring

Norekvål sier hun er for åpenhet om hva som skjer i helsevesenet, men hun er også redd for at mediene unødig påfører pasienter og pårørende bekymringer.

– I saken på sykepleien.no kom det frem at det ikke finnes oversikt over hvilket utstyr, inkludert pacemakere, som brukes her i landet. At vi ikke skal ha oversikt over hva som implanteres, kan jeg vanskelig forstå, sier hun.

– Her i landet finnes det detaljerte offentlig tilgjengelige registre over alle pacemakere og implanterte hjertestartere. Det samme gjelder stenter og hjerteklaffer.

Se Norsk pacemaker- og ICD-register her

– At det ikke finnes en egen godkjenningsordning for slikt utstyr, er en annen sak. Det ville sikkert vært bra, sier Norekvål.

Mer enn en avansert pacemaker

– Jeg er veldig opptatt av at når pasienter får en sånn apparatur inn i kroppen, skal de få god informasjon. De må få stille spørsmål og komme med sin bekymring. Derfor har vi etablert kurs for pasienter og pårørende om det å leve med implantert hjertestarter (ICD).

Hun påpeker at denne er spesielt avansert:

– ICD er mer enn en avansert pacemaker.

Hun forklarer: Pacemaker fungerer ved å understøtte og piske på en for langsom hjerterytme. Den implanterte hjertestarteren virker omvendt: Om rytmen går for raskt eller man har fått ventrikkelflimmer der det oppstår en mer kaotisk tilstand i hjertet som i praksis er hjertestans, så slår den inn.

– Da gir ICD en behandling i form av et støt. Formålet er å få hjerterytmen tilbake i normal rytme, forteller professoren.

Ikke som på film

– Alle kjenner nok til vanlige hjertestartere som vi ser brukt på film ved hjertestans. ICD har det samme prinsippet, bare at den er implantert inni kroppen med ledninger inn i hjertet. Klart at det er et implantat som kan ha konsekvenser når man lever med den.

– Den bør virke som den skal?

– Det er klart at det er avgjørende. Det er jo livreddende behandling.

– Oppdager dere feil på disse implantatene?

– Jeg har ikke erfart det. Men det har hendt at produsenten har sendt ut varsel om tilbakekalling.

– Noen som har måttet skifte da?

– Ja, det er det. Men dette er ikke hverdagen vår. Vi må ikke gjøre pasientene unødig bekymret.

– Behandler bedre enn medikamenter

Hun viser til at sykehuset er med i forskningsprosjekter, og at det er store studier som ligger bak bruken av implantert hjertestarter:

– Sammenlikner man med medikamentell behandling, viser det seg at bruk av implantert hjertestarter er overlegent for behandlingsutfall, ifølge store internasjonale studier, sier Norekvål.

Hun legger til at en kombinasjon av de to behandlingsmetodene er vanlig.

Overvåker hjerterytmen

Tone M. Norekvål sier at hun ikke kan uttale seg spesifikt om kontrollrutinene for godkjenning av implantater.

– Men vi følger opp alle våre pasienter og pårørende. Alle pasienter med implantert hjertestarter er på telemonitorering, et system som overvåker pasientenes hjerterytme, uansett hvor de er. De kan kontakte oss, og vi kan se på hjerterytme, innstillinger og eventuelle nye hendelser.