Stopp trykksår-dagen 15. november Advarer mot å la gode madrasser bli «hvileputer»

Ida Bredesen behandler trykksår.
TRE TIPS: – De viktigste tiltakene mot trykksår er å observere huden, mobilisere pasienten hvis mulig og å sørge for en bedre madrass enn standard for dem som er i risiko, råder sykepleier og trykksårforsker Ida Marie Bredesen.

– Bedre madrasser har nok bidratt til mindre trykksår, men ofte glemmes hælene, påpeker sykepleier og trykksårforsker Ida Marie Bredesen.

15. november markeres den internasjonale Stopp trykksår-dagen.

Formålet er å øke oppmerksomheten rundt et utbredt, smertefullt og kostbart problem i helseverdenen, et problem som ofte kan forebygges med relativt enkle tiltak.

Store medisinske leksikon definerer trykksår som «sår som skyldes nedsatt blodsirkulasjon i huden på grunn av langvarig trykk mot huden». Det er en avgrenset skade på huden og/eller underliggende vev, vanligvis over et benfremspring.

En ikke ubetydelig andel pasienter utvikler slike sår, som kan oppstå på bare få timer.

LES OGSÅ: Samarbeider om å forebygge trykksår

Hvor mange som rammes totalt er vanskelig å fastslå, men i
en studie utført av Bredesen selv i 2014 på rundt 1200 somatiske pasienter ved norske sykehus, utviklet 18,2 prosent trykksår under sine sykehusopphold.

Mange grupper er utsatt

– I utgangspunktet er alle med redusert mobilitet og aktivitet i risikosonen for trykksår. Det gjelder for eksempel alvorlig syke på sykehus og mange eldre på institusjon, sier Bredesen, som har engasjert og fordypet seg i problematikken i flere tiår.

Til daglig jobber hun som sykepleier på forsknings- og utviklingsavdelingen ved ortopedisk klinikk ved Oslo universitetssykehus, der hun blant annet har vært med på trykksårprevalenser siden 1998. Hun har en bistilling ved Universitetet i Sørøst-Norge som førsteamanuensis II innen sår.

Hun leder også Norsk interessefaggruppe for sårheling (NIFS), som er en av medarrangørene bak den norske delen av Stopp trykksår-dagen 15. november sammen med blant annet Pasientsikkerhetsprogrammet.

Bredesen minner om at ikke bare voksne, men for eksempel også prematurfødte kan være en spesielt utsatt gruppe når det gjelder trykksår.

– Ikke fordi de ligger så mye stille, men fordi medisinskteknisk utstyr ofte ikke er tilpasset de små kroppene, forklarer Bredesen.

Hun påpeker at slikt utstyr også kan være en risikofaktor for voksne pasienter.

Gode madrasser

De siste årene har ulike typer madrasser som kan redusere utvikling av trykksår ved hjelp av statisk eller dynamisk trykkfordeling, fått en del oppmerksomhet.

– For pasienter som er i risikosonene, er det viktig å sørge for en trykkfordelende madrass, sier Bredesen, men hun advarer samtidig mot å la gode madrasser bli «hvileputer»:

– Bedre madrasser har nok bidratt til mindre trykksår, men ofte glemmes hælene. Uansett madrasstype skal man ha individuelt tilpasset stillingsendring og observere huden for å se om den er rød på trykkutsatte steder. Jo tidligere tiltak, jo bedre. Revurder alltid risikonivå ved endring i pasientens tilstand, sier hun.

Nærbilde av trykksår på hæler
SÅRE HÆLER: Ifølge Ida Marie Bredesen, har nok bedre madrasser bidratt til mindre trykksår over sacrum (korsbenet), men ofte glemmes hælene, som også er utsatt.

I år blir det ingen sentral markering av Stopp trykksår-dagen her i landet, men det er utviklet informasjonsmateriale, plakater og sågar en egen trykksårquiz i anledning dagen.

Alt materiale kan lastes ned fra Pasientsikkerhetsprogrammets nettsider.

Les også: