fbpx – Som en kombinasjon av legevakt og å være ute i felt Hopp til hovedinnhold

TV-aksjonen 2018: – Som en kombinasjon av legevakt og å være ute i felt

SYKEPLEIER: Annlaug Selstø er koordinerende sykepleier på helsesenteret for papirløse migranter. Foto: Camilla Klungland Ousdal

På søndag er det tid for NRKs årlige TV-aksjon. I år går pengene til Kirkens Bymisjon, hvor flere sykepleiere jobber innen de forskjellige tiltakene.

Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo er blant tiltakene i Kirkens Bymisjon. Senteret drives i felleskap av Kirkens Bymisjon og Røde Kors og tilbyr et gratis, tverrfaglig primærhelsetilbud for papirløse migranter i Norge, som blant annet blodprøver og konsultasjon hos sykepleier, lege eller psykolog.

På senteret jobber Annlaug Selstø (38) som koordinerende sykepleier. Hun beskriver arbeidsplassen som hektisk til tider, men samtidig et sted full av humor og varme.

– Vi er først og fremst et helsesenter. Det er oppgaven vår å hjelpe folk med somatiske og psykiske problemer. Samtidig vil vi at folk skal føle seg velkomne her. At de skal føle seg sett. Kanskje det er mennesker som får mye avslag ellers i hverdagen, sier Selstø.

Takknemlige pasienter

I venteværelset står det alltid kaffe og litt kjeks og frukt i venterommet. Selstø forteller at menneskene som kommer til helsesenteret, ofte har sammensatte problemer, med blant annet vanskelige boforhold.

– Jeg syns det er veldig givende å jobbe her. Vi har veldig takknemlige pasienter som setter stor pris på den hjelpen de får, selv om det er veldig alminnelige ting som å skrive ut diabetes- eller blodtrykksmedisin, sier hun.

HUMOR OG VARME: Annlaug Selstø (t.v.) sitter på venteværelset sammen med Masooda Dustiyar som er tannhelsekoordinator på helsesenteret. Foto: Camilla Klungland Ousdal

Selstø jobber både med det administrative og det kliniske. Det hun liker best med jobben, er pasientkontakten. Hun forteller at det er en annerledes hverdag enn på et sykehus.

– På sykehus er det spesialisthelsetjenesten og et smalt område. Her er det bredde. Jeg jobber tett med for eksempel sosionomen. Og vi har en jordmor her. Dette er mer førstelinjetjeneste, som kan gjøre mer av alt, sier hun.

Feltarbeid i Oslo

Selstø sier at de papirløse migrantene har rett på helsehjelp som redder liv og lindrer lidelser.

– Loven gir rom for tolking. Hvor lenge skal for eksempel en diabetiker gå uten medisin før det blir fare for liv?

Tidligere har hun jobbet i felt for Leger uten Grenser. Hun kjenner igjen trekk ved feltarbeidet på helsesenteret.

– Denne jobben er litt som en kombinasjon av legevakt og å være ute i felt. Det føles litt som et feltarbeid i Oslo. Historiene som blir fortalt her, går veldig inn på oss, og det er en veldig annerledes hverdag pasientene vi møter her har, i forhold til meg og deg, med lønnet arbeid, trygghet og rett på en fastlege. For meg føles dette som den viktigste jobben, sier hun.

Sykepleiere har flere funksjoner i Kirkens Bymisjon

Marit Müller Nilssen er rådgiver hos Kirkens Bymisjon og utdannet sykepleier. Hun forteller at sykepleiere har flere ulike funksjoner i ulike institusjoner i Kirkens Bymisjon, deriblant gatenær rusomsorg, eldreomsorg, boligtilbud for unge psykisk syke og helsesenter for papirløse migranter.

 – Sykepleierne i Kirkens Bymisjon jobber med det meste som rører seg innen helsefeltet, sier Nilssen.

Den største andelen av sykepleiere i organisasjon jobber i eldreomsorgen. Nilssen forteller at de helt siden 1980-tallet har vært opptatt av å ha eldrehjem som er åpne og i kontakt med nærmiljøet.

En meningsfull arbeidsplass

Folk som jobber i Kirkens Bymisjon må ikke avlegge noen form for troskapsløfte, men det blir spurt om å være tro til deres tre kjerneverdier som er respekt, rettferdighet og omsorg.

Nilssen tror helsearbeidet i organisasjonen har flere kvaliteter som gjør den til en meningsfull arbeidsplass.

– Det betyr mye for mange av oss å jobbe med noe som sprer seg over et så bredt spekter i samfunnet. Det er mangfold av mennesker, og vi har kontakt til det gatenære hvor behov for helsehjelp er så tydelig nødvendig. Man føler man er en del av noe større, sier hun.

Med mål om å hindre utenforskap

Innsamlingsrådet vurderer søknader fra dem som ønsker å få tildelt TV-aksjonen i NRK. Rådet er et eksternt organ som kommer med forslag om hvem de mener bør få TV-aksjonen. Kringkastingssjefen tar den endelige beslutningen. Kringkastingssjefen fulgte rådets anbefaling om Kirkens Bymisjon.

– Hva gjorde at TV-aksjonen 2018 gikk til Kirkens Bymisjon?

– Kirkens bymisjon hadde en gjennomarbeidet og svært god søknad, der hovedformålet er å hindre utenforskap i Norge. Gjennom ulike tiltak skal organisasjonen bidra til at folk i en vanskelig hverdag får tilbud om hjelp, forteller rådslederen i Innsamlingsrådet Erik Samuelsen i en e-post til Sykepleien.

Han forteller at de innsamlede pengene skal etter søknadens budsjett fordeles på prosjekter over hele landet.

Norsk Sykepleierforbund bidrar med 115 000 kroner til årets TV-aksjon.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.