fbpx – Sikkerheten til mottakeren av blodprodukter er det viktigste Hopp til hovedinnhold

– Sikkerheten til mottakeren av blodprodukter er det viktigste

TRYGT: Infeksjonslege Frank O. Pettersen forteller at man ikke ønsker å utelate noen fra å kunne gi blod, men at man må være sikre på at blodet er trygt for en sårbar mottaker av blodprodukter.  Foto: Privat

– At noen føler seg stigmatisert av reglene er en beklagelig, men nødvendig konsekvens, mener overlege ved infeksjonsmedisinsk avdeling på OUS. 

Reglene for blodgiving sier blant annet at menn som har sex med menn har en lengre karantenetid etter siste seksuelle kontakt enn andre. Kvinner som har seksuell kontakt med menn som har sex med menn har en karantenetid på 6 måneder. Det samme gjelder for bytte av seksualpartner.

Leder i Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI), Ingvild Endestad, mener at reglene er diskriminerende.

Flere faktorer spiller inn på smitterisiko

Infeksjonslegen Pettersen forteller at sjansen for å overføre seksuelt overførbare sykdommer som hiv er litt større ved analt samleie hos menn som har sex med menn, enn ved vaginalt samleie ved sex mellom en mann og en kvinne.

– Det er flere faktorer som spiller inn her. Deriblant nivået av virus i blodet og lokale faktorer som friksjon. Hvis det er lite lubrikasjon og høy friksjon, så fører det lettere til sårdannelser som øker risikoen for infeksjon. Samtidig forekomst av spesielt sårdannende seksuelt overførbare sykdommer øker også risikoen for å bli smittet ved eksponering for hiv, sier infeksjonslegen Pettersen.

Tall fra Norsk forening for infeksjonsmedisin på antatt transmisjonsrate for hiv ved ubeskyttet eksponering fra kjent hivpositiv som ikke står på behandling, er størst ved reseptivt analt samleie, på 1 av 90. Til sammenlikning ligger reseptivt vaginalt samleie på 1 av 1000 og stikkskade på 1 av 333.

6 måneder regnes for lang nok tid

At menn som har sex med menn, blir definert som en risikogruppe ved blodoverføring, kommer ifølge Pettersen av økt forekomst av infeksjoner som smitter gjennom blod i denne gruppen. Han sier også at en kvinne som har seksuell kontakt med menn som har sex med menn vil ha høyere risiko for hivsmitte enn ved seksuell kontakt med heterofile menn.

Pettersen forteller at en karantenetid på 6 måneder etter siste seksuelle kontakt regnes som lang nok tid til å være sikker på om det er infeksjoner i blodet.

– Hivinfeksjoner kan påvises i tester etter minimum 10–14 dager. Men det kan gå inntil 3 måneder, og i sjeldne tilfeller opptil 6 måneder, sier han.

Han forteller at hos en person som er behandlet for hiv og har et virusnivå som ikke er målbart i blodet, er smitterisikoen for å overføre infeksjonen ved seksuell kontakt lik null.

– Selv om ikke hiv er påvisbart i blod på testene, vil det fortsatt være litt virus i blodet. Derfor kan ikke en hivpositiv person som er behandlet for sykdommen, gi blod, sier han.

Større bevissthet rundt smitte på 1980-tallet

På 1980-tallet, da det var høy forekomst av hiv, ble det ifølge Pettersen større oppmerksomhet rundt smitte gjennom blodoverføring.

– Det ble en større bevissthet rundt det at blod ikke er sterilt, sier han.

At Helsedirektoratet har åpnet for at menn som har sex med menn, kan donere blod etter 12 måneders karantenetid, mener Pettersen er et signal om at det lar seg gjøre.

– Man ønsker ikke å utelate noen fra blodgivning, for man trenger alle. Men man må være sikre på at blodet er trygt for en sårbar blodmottaker, sier han.

Regler med faglig begrunnelse

Når det kommer til blodgiving, mener Pettersen at sikkerheten til blodmottakeren er det som må stå i sentrum.

– Sikkerheten til mottakeren av blodprodukter er det viktigste. At noen føler seg stigmatisert av reglene, er en beklagelig, men nødvendig konsekvens i denne sammenhengen. Man må tenke hva man selv ville tenkt om man ble smittet ved blodoverføring, sier han.

Samtidig påpeker overlegen at det skal ligge gode, faglige begrunnelser til grunn for reglene.

– Nullvisjonen for smitteoverføring er målet. 100 prosent sikker kan man aldri være, men vi må kunne si at det er sikkert nok. Og med risiko for infeksjoner som hiv eller andre kroniske infeksjoner som kan overføres med blod, må det tas gode forholdsregler, sier overlegen.

Om man enkelt kunne teste om blodet var helt trygt, mener Pettersen at det ikke ville vært noe problem.

– Men slik teknologi har vi ikke ennå, sier han.

Pettersen tror at alternativer til blod og blodprodukter kommer til å bli mer brukt i fremtiden.