fbpx Glad for kjønnsnøytral tittel Hopp til hovedinnhold

Norges mann­li­ge hel­se­søst­re (9/11): Da­niel Kend­rick Glad for kjønnsnøytral tittel

Montasje med helsesøster Daniel Kendrick
Foto: Privat, Montasje: Sykepleien

Hel­se­søs­ter Da­niel Kend­rick me­ner balanse mellom kjønnene er en viktig forutsetning for likeverdige tje­nes­ter.

Hvor­dan er det å være mann i et yrke der nær­me­re 99,7 pro­sent av kol­le­g­ene er kvin­ner?

Hva sy­nes egent­lig Nor­ges mann­li­ge hel­se­søst­re om at de snart kan kalle seg hel­se­sy­ke­plei­er, og hva må til for å øke manns­an­de­len?

Det fin­nes i dag elleve mann­li­ge hel­se­søst­re her i lan­det. Her er én av dem.

Da­niel Kend­rick (32)

  • Ar­beids­sted: På ung­doms­sko­le og vi­de­re­gå­en­de sko­le, samt på hel­se­sta­sjon for ung­dom i Oslo
  • Hel­se­søs­ter si­den 2018

– Det er utro­lig spen­nen­de å være hel­se­søs­ter og vel­dig va­ri­ert. På sko­len hand­ler det mye om stress og press. Om livs­be­last­nin­ger som på­vir­ker ung­dom­men i stør­re el­ler mind­re grad. Sto­re­fri kan dess­uten bli en mini­le­ge­vakt, med skrubb­sår og mind­re ho­de­ska­der. På hel­se­sta­sjon for ung­dom er det vel­dig mye sek­su­ell og re­pro­duk­tiv hel­se, men også mye psy­kisk hel­se. Jeg mer­ker at når vi er lyd­hø­re, så kom­mer det mye mer frem. I ni av ti til­fel­ler er det en takk­nem­lig jobb. Jeg får jo kon­takt med en del med ung­dom, og noen si­tua­sjo­ner og skjeb­ner er ikke all­tid så lett å leg­ge fra seg når man går hjem.


– Hvor­for valg­te du å bli hel­se­søs­ter?

– Mye grun­net per­son­lig in­ter­es­se for fa­get. Jeg sy­nes det å fo­re­byg­ge syk­dom og å frem­me hel­se slik vi gjør, er spen­nen­de og ut­ford­ren­de på and­re må­ter enn «tun­ge løft og lan­ge nat­te­vak­ter». Mitt øns­ke om å jobbe fore­byg­gen­de og hel­se­frem­men­de kom gan­ske tid­lig, al­le­re­de un­der sy­ke­plei­er­ut­dan­nin­gen. Jeg var på ut­veks­ling i Na­mi­bia un­der tred­je­året og så at det var så man­ge må­ter å bru­ke kom­pe­tan­sen sin på.

– Hva, om noe, be­tyr det for din yr­kes­ut­øv­el­se at du er mann?

– Det be­tyr nok noe, men om jeg er til vel­dig mye stør­re hjelp for gut­ter, vet jeg ikke. Kvin­ner og menn kan nok li­ke­vel ha ulik til­nær­ming til uli­ke ut­ford­rin­ger, og jeg ten­ker at ba­lan­se mel­lom kjøn­ne­ne er en vik­tig for­ut­set­ning for li­ke­ver­di­ge tje­nes­ter. Jeg mer­ker dess­uten, fra både ele­ver og and­re fag­folk som job­ber med barn og unge, at det for en­kel­te be­tyr noe å kun­ne gå til en mann. Da er det verdt et var­sko når man ser hvor kvin­ne­do­mi­nert søk­na­den til også me­di­sin- og psy­ko­lo­gi­stu­di­er er i dag.

– Hva me­ner du må til for å få fle­re menn til å vel­ge det­te yr­ket?

– End­ring av tit­te­len tror jeg er et vik­tig grep. Vi må få frem at det er sy­ke­pleie vi dri­ver med, og at sy­ke­pleie er mer enn om­sorg og var­me hen­der. De må også en hold­nings­end­ring til, samt fas­te, tryg­ge stil­lin­ger i kom­mu­ne­ne. Det bur­de også til­bys ut­dan­nings­stil­lin­ger for dem som øns­ker å ta vi­de­re­ut­dan­ning som hel­se­søs­ter, slik det gjø­res in­nen for eks­em­pel in­ten­siv, on­ko­lo­gi og så vi­de­re.

– Hva sy­nes du om den nye yr­kes­tit­te­len «hel­se­sy­ke­plei­er»?

– Jeg sy­nes den er kjem­pe­fin! For det før­s­te for­di den er kjønns­nøy­tral. Det er et vik­tig ar­gu­ment. For det and­re for­di den fan­ger opp det at vi er sy­ke­plei­e­re. Min en­tu­si­as­me kan ha noe å gjø­re med at jeg ikke har så lang farts­tid og der­med ikke har opp­ar­bei­det en sterk iden­ti­tet knyt­tet til helsesøstertittelen.

Norges mannlige helsesøstre
  • Rundt 0,3 prosent av Norges drøyt 3000 helsesøstre er menn.
  • Til sammenlikning er mannsandelen blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund (NSF) 8,6 prosent.
  • I mai gikk styret i Landsgruppen for helsesøstre i NSF inn for at yrkestittelen skulle endres til det kjønnsnøytrale helsesykepleier.
  • Den nye tittelen forventes å tre formelt i kraft 1. januar 2019.
  • Etter det Sykepleien har klart å finne ut, finnes det per i dag elleve menn som jobber som helsesøstre i Norge. (Vi trodde først det bare var ti, men fikk tips om nummer elleve fra Rana.)
  • Da har vi kun inkludert menn med fullført helsesøsterutdanning og ekskludert pensjonister.
  • Flere mannlige sykepleiere tar for tiden videreutdanning som helsesøster, deriblant Kjetil Moseid i Stavanger og Daniel Eide Moltumyr i Ålesund.
  • Her er alle – klikk på lenkene for å lese om den enkelte:
  1. Steinar Fredriksen (54 år, Bodø, helsesøster siden 1997)
  2. Per Arthur Andersen (31 år, Oslo, helsesøster siden 2017)
  3. Bjarne Jota (61 år, Lødingen, helsesøster siden 1998)
  4. Ulf Johansson (56 år, Lillehammer, helsesøster siden 2008)
  5. Naresh Kumar Chhura (53 år, Oslo, helsesøster siden 2015)
  6. Gregory Mauquet (39 år, Drammen, helsesøster siden 2016)
  7. Aleksander Finnland Foss (35 år, Trondheim, helsesøster siden 2016)
  8. Peter Larsson (55 år, Ski, helsesøster siden 1994)
  9. Daniel Kendrick (32 år, Oslo, helsesøster siden 2018) 
  10. Eirik Nagel Aldrin (34 år, Oslo, helsesøster siden 2018)
  11. Roger Henriksen (52 år, Rana, helsesøster siden 1997)
Les også: