– Sykkelturer er noe av den beste medisinen vi har

Vanligvis er det tirsdagene fra mai til september som er avsatt til el-sykkelturer for pasientene på Gulset sykehjem i Skien. Men i år var mai måned så tropisk velsignet med varme at det har blitt oftere.

I dag er det onsdag. Sykepleier Håvard Lobben-Seth stiller i shorts og rød poloskjorte. Han tar på seg sykkelhjelmen og refleksvesten og henter Solveig Johansen. Hun bor på demensavdelingen hvor Lobben-Seth er enhetsleder.

På tur med samboer

Hun sitter på rommet sitt som er dekorert med selvmalt bildekunst og private møbler. På en stol ved siden av sitter samboeren hennes, Alf Krossli, som er på besøk. Han gleder seg til en tur ut i sola.

– Jeg har ikke så lyst, jeg, sier Solveig Johansen.

– Du kommer til å like det når du kommer ut. Bare vent og se, sier en helsefagarbeider som hadde henne og Alf med ut dagen før også.

Johansen blir beroliget av forsikringene og følger med ned en etasje.

Som en rickshaw

Nede i gangen står Johansen litt for seg selv og trommer fingrene mot låret mens sykkelen gjøres klar. Håvard Lobben-Seth geleider henne ned i vogna som er montert foran på den elektriske sykkelen, som en slags rickshaw.

– Er det noen flere som skal oppi her da, spør hun.

– Ja, det er nå Alf, da, svarer enhetslederen og nikker mot samboeren.

Krossli kommer og setter seg med henne.

– Å, skal du også med, Alf? Så koselig!

De to gamle spennes fast med sikkerhetsbelte og så bærer det ut i sola og fuglekvitteret.

– Siden dette er en demensavdeling, ser vi at mange er like begeistret hver gang. Det blir en slags førstegangsopplevelse som bare er positiv, sier Lobben-Seth.

Sykler sakte og svinger mykt

– Hvorfor har ikke passasjerene hjelm også?

– Ikke spør så vanskelig, sier enhetslederen og smiler mens han trør så sakte at det går fint å gå ved siden av.

– Vi sykler ekstra forsiktig. Det rister fælt hvis farten blir stor. Men strengt tatt burde vel passasjerene også ha hjelm. Det er noe jeg skal ta opp, sier Lobben-Seth.

– Vi lærer alle sykkelpilotene våre å sykle sakte og svinge mykt, sier Tormod Hansen.

Han er daglig leder av foreningen «Sykling uten alder», som ble startet i 2015, og som sykkelprosjektet ved Gulset sykehjem er tilsluttet.

Sykling uten alder

Sykling uten alder (SUA) ble startet i Danmark av Ole Kassov i 2013. Siden har frivillige strømmet til, og i dag er det mer enn 4000 piloter bare i Danmark. Disse disponerer 500 sykler i over 60 danske kommuner.

I Norge har SUA godt over 200 brukersteder hvorav cirka 80 er medlemmer i SUA-Norge. Det er kommuner, ideelle organisasjoner og frivilligsentraler. Tormod Hansen antar at de har minst 2000 personer som er engasjert som frivillige sykkelpiloter. Her er det ingen som får noen finansiell fortjeneste. Det eneste som koster noe, er syklene.

På Gulset sykehjem har de syklet med pasientene siden 2015. De låner en sykkel fast, og to til ved behov, fra Gulset Nærmiljøsenter. Syklene koster godt over 70 000 kroner, så det er ikke alle kommuner som har råd til å kjøpe en til hvert sykehjem.

Vind i håret

– Vi ser så god effekt av disse sykkelturene, at jeg tror nok kommunen hadde betalt, hvis jeg hadde spurt. Sykkelturene er noe av den beste medisinen vi har å rutte med, slår Lobben-Seth fast.

– Hvordan merker dere effekten av turene på pasientene?

– De blir så entusiastiske når de får vind i håret. De blir mer våkne og livlige etter turen. Jeg tror også de får en ro over seg etterpå. Det er bedre å gi en sykkeltur enn en beroligende pille.

Sykehjemmet har en skjermet avdeling med mye uro og utagering. De fikk en turbuss.

– Etter at de tok den i bruk, gikk bruken av beroligende legemidler ned med 80 prosent, forteller Lobben-Seth.

Effekt på personalet

Det er mest helsefagarbeidere og hjelpepleiere som er sykkelpiloter. Lobben Seth og en kvinnelig kollega på en annen avdeling er de eneste sykepleierne.

– Jeg tror de ansatte også har mye igjen for sykkelturene når vi ser den positive effekten det har på beboerne.

– Hvordan får du som enhetsleder tid til å sykle på tur med pasientene?

– Sykkelturene gir meg så mye energi, motivasjon, mål og mening med jobben at jeg tar meg tid til det.

– Koselig

Det sosiale med sykkelturene er også viktig, understreker Tormod Hansen.

– Historiefortelling er et av de ledende prinsipper for Sykling uten alder, og vi ser at turene ut åpner muligheter for at både den som sitter i vogna, og den som sitter på setet, får fortalt og delt historier fra sine liv, sier han.

Etter en liten runde på tjue minutter er Solveig Johansen og Alf Krossli tilbake igjen på sykehjemmet. Krossli syntes det var deilig med en tur ut.

– Hvordan synes du det var, Solveig?

– Det var koselig!

Så går hun sammen med samboeren opp til rommet sitt igjen og deretter rett på aktivitetsavdelingen hvor det er høytlesning og sangstund.

Få sykkel til ditt sykehjem

– Dersom du ønsker å vite mer om konseptet Sykling uten alder – og kanskje ønsker å starte opp som sykkelpilot i din hjemkommune – så ikke nøl med å ta kontakt, sier Tormod Hansen.

På hjemmesiden finnes kontaktdataene.

– Hvordan kan sykepleiere få tjenestene deres til sitt sykehjem eller hjemmetjeneste?

– De må sende mail eller ringe meg, så ser vi på mulighetene.

Det kan for eksempel være en frivilligsentral med sykkeltilbud i nærheten, eller Hansen kan komme på besøk og fortelle om ordningen og vise frem syklene.

– Da hender det at politikerne i kommunen blir overbevist om at de må investere i en sykkel og bli medlem i Sykling uten alder, sier Hansen.

Som medlem i Sykling uten alder i Norge, får man:

• tilgang til et nettbasert bookingsystem,
• kollektiv ansvars- og ulykkesforsikring,
• veiledning i forbindelse med oppstart og drift og
• bli med i et nasjonalt og internasjonalt nettverk.