fbpx Island kan forby omskjæring av guttebarn Hopp til hovedinnhold

Island kan forby omskjæring av guttebarn

Bildet viser en nyfødt baby.

Island kan bli det første europeiske landet som forbyr omskjæring av gutter.

Lovforslaget, som skal behandles i det islandske alltinget, foreslår inntil seks års fengsel for den som utfører omskjæring for andre grunner enn rent medisinske.

Likt for jenter og gutter

Det er Silja Dögg Gunnarsdóttir som har fremmet forslaget. Hun representerer Framsoknarflokkur, som på Island er et sentrumsparti mest lik Venstre i Norge.

Hun presiserer at forslaget handler om barns rettigheter.

– For meg handler dette om å beskytte barn og om individets rett til å bestemme over egen kropp, sier hun på telefon fra Island.

– Jeg fremmet forslaget fordi jeg ble klar over at omskjæring av gutter er lov, mens omskjæring av jenter er forbudt. Jeg mener de må behandles likt.

Religiøs motstand

Lovforslaget har vakt stor oppmerksomhet, ikke bare på Island, men også internasjonalt. I The Guardian uttaler flere religiøse ledere seg sterkt kritisk. De frykter et forbud vil føre til at praksisen går under jorden eller at barn blir sendt til utlandet for å bli omskåret.

– De hevder at rituell omskjæring av gutter ikke kan sammenliknes med omskjæring av jenter?

– Jeg skjønner hva de sier. Teknisk er det forskjeller. Men begge deler er medisinsk unødvendige inngrep som kan gjøre skade, og som utføres på små barn uten mulighet til å samtykke, sier Gunnarsdóttir.

Bildet viser Silja Dögg Gunnarsdóttir.

Er optimistisk

Silja Dögg Gunnarsdóttir har fremmet forslaget på vegne av seg selv, slik medlemmer av Alltinget har mulighet til.

Forslaget skal først diskuteres ferdig i Alltinget, så blir det oversendt en komité, der alle berørte parter får mulighet til å uttale seg, før det sendes tilbake til Alltinget for videre diskusjon og vedtak. Det kan bli i april eller mai.

– Hva blir utfallet, tror du?

– Jeg vet ikke, men er optimistisk.

Hun opplever støtte på tvers av partiskiller, men at flere sier de ikke har bestemt seg. Og hun opplever støtte fra folk flest.

– Mange sier de ikke var klar over at loven gjør forskjell på gutter og jenter, og er overrasket over det, sier hun.

– Viktig diskusjon

Den store internasjonale oppmerksomheten sier hun er litt overveldende.

– Men det forteller at det er viktig å ta diskusjonen. Island er et demokratisk land og vi må ikke være redd for å diskutere viktige ting.

– Får du mange reaksjoner?

– Ja. Ikke minst fra mennesker i muslimske og jødiske miljøer som er mot omskjæring. Både fra menn som selv er omskåret, mødre som angrer dypt på at de lot sine barn omskjære og mødre som sier de ikke vil omskjære sine barn, forteller hun.

– I mediene kan det se ut som det er bred enighet blant muslimer og jøder om at omskjæring er riktig, men det er ulike meninger også der.

Gunnarsdóttir sier et forbud vil ta av for det sosiale presset muslimske og jødiske foreldre kan bli utsatt for.

– Ved å vedta en slik lov, vil vi løfte presset fra dem og opp på et politisk nivå, sier hun.

Diskusjon i Venstre

Blant politikerne i Silja Dögg Gunnarsdóttirs norske søsterparti, Venstre, har rituell omskjæring av guttebarn vært diskutert i mange år.

– Det er delte meninger i partiet, sier helsepolitisk talsperson Carl-Erik Grimstad.

– Men det har aldri blitt et flertall for et lovforbud.

Skulle et slikt forbud bli vedtatt på Island, tror han det vil skape ny debatt også i Norge.

– Ikke bare i Venstre, men i flere norske partier.

Fremskrittspartiet vedtok at de er for et forbud på sitt landsmøte våren 2017.

Del av offentlig helsetilbud i Norge

I Norge er rituell omskjæring av gutter en del av det offentlige helsetilbudet, selv om både Barneombudet, barneleger og barnesykepleiere mener at et slikt inngrep først bør gjøres når guttene er gamle nok til å samtykke.

– Barnesykepleierforbundet er ikke mot rituell omskjæring av gutter, presiserer leder Kirsti Egge Haugstad.

– Men vi mener de selv skal få bestemme om de skal bli det. Gutter skal ikke omskjæres før de selv kan samtykke til denne type irreversible inngrep.

Hun sier det i Norge bør innføres en aldersgrense på 15–16 år.

– Det ivaretar barnas rettigheter og medbestemmelse, mener hun.

Ikke kapasitet

Selv om det offentlige helsevesenet skal tilby rituell omskjæring, har det ikke gått helt knirkefritt. I januar meldte St. Olavs Hospital at de ikke lenger ville utføre inngrepet, fordi det gikk på bekostning av syke barn. Foreldre med gutter som skal skjæres om rituelt, blir her henvist til privatklinikk.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse