fbpx Helsedirektoratet vurderer å slå sammen fire videreutdanninger for sykepleiere | Sykepleien Hopp til hovedinnhold

Helsedirektoratet vurderer å slå sammen fire videreutdanninger for sykepleiere

En far holder et lite barn og smiler
BARN ER BARN: Det kan se ut til at Helsedirektoratet ønsker å slå sammen alle videreutdanninger for sykepleiere som har noe med barn å gjøre. Foto: Mostphoto

En ny rapport tyder på at myndighetene ønsker å slå sammen utdanningene til helsesøster, jordmor, nyfødt- og barnesykepleie til én felles master.

I dag la Helsedirektoratet frem rapporten <<Videreutdanning for sykepleiere – Hvordan sikre at behovet for avansert breddekompetanse blir ivaretatt i fremtiden?>>.

Rapportens konklusjon er at det bør opprettes to nye videreutdanninger på masternivå i avansert klinisk sykepleie (AKS):

1. Master i allmennsykepleie.

2. Master i barn, unge og familie.

Disse videreutdanningene skal ta opp i seg videreutdanninger som allerede finnes, for å gjøre dem standardiserte.

Fire blir muligens til én

Når det gjelder master i barn, unge og familie, kan det se ut til at Helsedirektoratet ønsker å slå sammen fire videreutdanninger i sykepleie: Jordmor, helsesøster, nyfødt- og barnesykepleie. For på side 37 i rapporten kan man lese følgende:

Brukergruppen nyfødt/barn/unge med familie i dag dekkes av primært fire forskjellige spesialiserte videreutdanninger for sykepleiere: nyfødt- og barnesykepleie, jordmor og helsesøster. Til sammen burde disse utdanningene dekke kompetansebehovene, men som vist i avsnitt 2.5.3 og drøftet videre her, ser vi likevel at en del barn- og unge med helseutfordringer ikke blir godt nok ivaretatt i dag. For at denne brukergruppen best skal få ivaretatt sine behov, er det nødvendig å sikre at sykepleiere har bred kompetanse som både har i seg et forebyggings- og et behandlingsperspektiv og som kan ivareta hele barne-/og ungdomsforløpet, helt fra den nyfødte kommer hjem fra sykehuset og videre gjennom oppveksten. Dette bør dekkes gjennom en videreutdanning for sykepleiere rettet mot barn, unge og familie.

– Konstruert en ny «supersykepleier»

Leder for Landsgruppa av helsesøstre, Kristin Waldum-Grevbo, mener rapporten trekker kompetansen til spesialsykepleiere i tvil.

– Siden disse sykepleierne ikke har «løst problemet», er det konstruert en ny supersykepleier som skal være helsesøster, barnesykepleier og jordmor i ett, sier Waldum-Grevbo.

Hun sier videre at det i dag ikke finnes barnesykepleiere i kommunene.

– I tillegg utdannes det for få helsesøstre til å dekke stillingene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og mange kommuner har ikke jordmødre. Da blir det merkelig å hevde at på tross av alle ulike spesialsykepleierne ser vi «at en del barn- og unge med helseutfordringer ikke blir godt nok ivaretatt i dag». Ville man foreslått å slå sammen spesialistutdanningene for gynekologer, pediatere og samfunnsmedisinere for å «sikre at leger har bred kompetanse som både har i seg et forebyggings- og behandlingsperspektiv….»? spør helsesøsterlederen retorisk.

– Fortsatt et stykke å gå

– Hva mener helsesøstrene bør gjøres?

– Etter vår mening bør det ansettes barnesykepleiere i hjemmesykepleien, på samme måte som et tilstrekkelig antall barnesykepleiere må ansettes for å ivareta de syke barna og ungdommene på sykehuset, sier Waldum-Grevbo.

Hun vil at helsesøstre og jordmødre skal fortsette å samarbeide om tilbud til hele befolkningen på helsestasjonen.

– Tilbudet bør omfatte oppfølging av normale svangerskap, prevensjon, oppfølging etter fødsel, og foreldreveiledning og oppfølging gjennom barne- og ungdomstiden.

Samarbeidet vil ifølge Waldum-Grevbo, sikre god overgang og kontinuitet i barselomsorgen og spare andre deler av helsetjenesten for ressursbruk.

– Selv om helsestasjons- og skolehelsetjenesten er styrket de siste årene, er det fortsatt et stykke å gå før tilbudet er i tråd med gjeldende faglige retningslinjer, sier hun.

Mener forslagene er «underlige»

Det er nettopp kommet nye retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten og barselomsorgen, og det er sendt ut et høringsutkast til ny forskrift, slik at tjenesten prioriterer helsefremmende og forebyggende arbeid.

– Hvordan kan da samme direktorat skrive: «Helsedirektoratet vil imidlertid understreke at et eventuelt utvidet mandat for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ikke må gå på bekostning av det forebyggende og helsefremmende arbeidet, som er en bærebjelke i kommunale helsetjenester til barn og unge»? undrer Waldum-Grevbo og legger til:

– Det at Helsedirektoratet påpeker at det helsefremmende og forebyggende ikke skal tape, vitner om at de deler bekymringer for at nettopp det kan skje. I lys av dette fremstår noen av forslagene svært underlige.

– Norsk Sykepleierforbund har bedt om et møte med Helsedepartementet om helsestasjons- og skolehelsetjenesten for å komme i dialog om saken, sier hun.

Jordmødrene er også skeptiske

– Jordmorfag er ikke dekket i kompetanseområdet, og det er høyst uklart om rapporten foreslår at jordmors ansvar og kompetanse skal videreføres som i dag, eller om man anser jordmor som en relevant kompetanse i kommune for fremtiden.

Det sier leder av Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup.

Hun synes det er svært problematisk at rapporten ikke tar opp jordmors rolle i dagens svangerskaps- og barseltilbud i kommunene.

– Forskning viser at jordmoroppfølging gir friskere mødre og barn under svangerskapet, i fødselen og etter fødselen, påpeker hun.

– I tillegg finnes det overhodet ingen kommentarer om hvor i kommunene den nye familiesykepleieren skal jobbe.

Jordmorforbundet mener imidlertid at det er mulig å utnytte ressursene til barn, unge og familier på en fornuftig og bedre måte.

– Vi er sterkt skeptiske til løsningen som skisseres i rapporten med en familiesykepleier som skal romme både jordmors, helsesøsters, nyfødtintensivsykepleiers og barnesykepleierens ulike funksjoner i én utdanning.

– Hva bør gjøres?

– Halvparten av kommunene mangler en kommunal jordmortjeneste, dette må på plass snarest. Flere ansatte jordmødre og helsesøstre i Familiens hus vil oppfylle familiers, barn og unges behov for helsetjenester i kommunene, mener Schjelderup.

Er ikke blitt hørt

Norsk Sykepleierforbund (NSF) sier forbundet har kommet med innspill til arbeidet, men opplever i liten grad å ha bli hørt.

– Det kan synes som om vurderingene og forslagene hviler på ambisjoner om utvikling av tjenestetilbudet, som ikke gjøres allment kjent. I forslag til statsbudsjett for 2018 foreslo regjeringen endringer i formålet for helsestasjon og skolehelsetjenesten til å inkludere behandling og oppfølging av barn og unge for både psykiske og somatiske tilstander. Dette er en stor endring fra å være en forebyggende og helsefremmende tjeneste til også å være en kurativ tjeneste, skriver forbundet i en pressemelding.

– Har pekt på behov

– Helsedirektoratet har ikke tatt stilling til om noen av de eksisterende videreutdanningene bør slås sammen eller avvikles, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Randi M. Forfang i en e-post til Sykepleien.

– Vi har pekt på behov for å opprette nye helhetlige masterløp som skal ivareta bredden, sier hun.

– Skal en sykepleier med en slik master kunne ta seg av alt fra fødsel, forebyggende helsearbeid til behandling og rehabilitering av alvorlig syke barn?

– Forslaget går ut på at utdanningen skal ta seg av helheten, ja. Etablering av detaljerte fagplaner for de nye utdanningene som er foreslått må komme senere. Jordmorutdanningen har vi ikke vurdert i denne omgang, sier Forfang.

– Hvordan vil rapporten bli fulgt opp?

– Vi har sendt den til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Vi vet foreløpig ikke hvordan HOD vil følge opp, sier hun.

Les også: