– Selvskading går ikke over av seg selv

Nyheter
Bildet viser en skygge på en vegg.
HELVETE: Noen har selvskadet tusenvis av ganger, kanskje flere ganger om dagen. Det er et helvete for dem, forteller Lars Mehlum, som har behandlet mange.

– Altfor mange ignorerer selvskading, sier professor Lars Mehlum.

– Hva må sykepleierne vite om selvskading?

– At det ikke er et normalt fenomen. Først og fremst er det et uttrykk for manglende evne til å regulere følelser og relasjoner konstruktivt, sier Lars Mehlum, professor og leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

– Altfor mange tror selvskading vil gå over av seg selv. Derfor ignorerer de det. Noen mener det er best ikke å gi det oppmerksomhet og synes det er farlig å snakke om, for da blir skadingen verre. Dette er feil.

Selv om det å skade seg selv kan lette vonde følelser på kort sikt, fører det til alvorlige problemer på lengre sikt, påpeker han.

– De som selvskader er ofte unge. Det er veldig viktig å ta tak tidlig, i stedet for å tro at det går over av seg selv, sier Mehlum.

Må skille selvskading og selvmordsforsøk

Det som kalles «villet egenskade» inkluderer både skader utført med ønske om å dø, og skader uten et slikt ønske.

– Dette er et viktig klinisk skille. Blander vi disse to formene sammen, står vi i fare både for å overbehandle og underbehandle.

Hvis en som har skadet seg for å dempe vonde følelser, blir behandlet for selvmordsforsøk, kan det bli verre. Og motsatt: Behandles selvmordsforsøk som selvskading, risikerer man å gi mangelfull hjelp, og det kan ende med død.

Mehlum nyanserer:

– Samme person kan ha ett tilfelle av selvmordsforsøk og ett av selvskading. 5 prosent rapporterer at de har gjort begge deler. Dette er en risikoutsatt gruppe, som ofte også sliter med rus, depresjon og familieproblemer.

De mangler evne til å roe seg ned og trøste seg selv:

– De fleste har lært at vonde følelser oftest går over eller blir bedre om en time eller tre, eller i morgen. De som ikke har erfart dette, har ofte vansker med å holde ut de vonde følelsene.

Blir lett hektet

Personer som har problemer med å regulere følelser når de opplever sterke emosjoner, kan ha en slående effekt av å kutte seg:

– For dem som er disponert for det, er det som med stoff; lett å bli hektet. Men effekten er kortvarig. Den må vedlikeholdes, kanskje med sterkere doser. Noen har selvskadet tusenvis av ganger, kanskje flere ganger om dagen. Det er et helvete for dem. De vet at det blir verre, men klarer ikke å stoppe.

Lars Mehlum har behandlet mange og forstår fenomenet mer og mer:

– Vi har alle ulike strategier for å roe oss. Vi vet hvor vanskelig det kan være. Ingen har bare konstruktive metoder, ikke jeg heller. Men normalt bruker vi enkle midler for å få ro. Hjemme har vi lært å telle til ti. Og å sammenlikne; det kunne vært verre. Ganske banale metoder. Men mange unge har verken lært det hjemme eller på skolen.

Lærer dem å regulere følelser

– De har ikke lært seg reguleringsmekanismer som å finne en aktivitet, en annen tanke, snakke med noen, sier Mehlum.

– Vonde følelser er jo en del av livet. Å akseptere at følelser kommer og går er en regulering i seg selv. I behandling lærer vi bort grunnleggende ferdigheter i å regulere følelser. De får verktøy til å klare det som de ikke klarte før.

Lars Mehlum, professor
KLARER IKKE: Mange unge har ikke lært hvordan de skal trøste seg selv, forteller Lars Mehlum, professor i psykiatri.

– Må motivere til behandling

– Personer som selvskader er verken hjelpeløse eller håpløse. Dette kan sykepleierne hjelpe dem til å se. Si for eksempel: «Dette høres kjipt ut, men det er håp.» Behandling er ikke bare å grave i fortiden og i følelser. I løpet av noen måneder kan man finne måter å leve på med så vonde ting. Å motivere til behandling er kjempeviktig.

Motivasjon skapes sammen med pasienten:

– Vi behandlere må lene oss fram. Si at «jeg har tro på at hvis du sier ja til behandling, så vil du få det bedre». Men si det med varme og entusiasme, man må selge behandlingen. Det er vel ikke bare de som selger uviktige ting som kan bruke salgsstrategier? sier professoren.

Bruker langermet om sommeren

– Hva skal du se etter? Arr på armen?

– Ja det, og sår du ikke får forklart. Helsesøstre begynner å bli gode. Hvis en jente går med lange ermer når det er veldig varmt, og det ikke er av kulturelle grunner, så undersøk hva det handler om: «Jeg må bare spørre, for jeg begynner å lure, er det en grunn til at du kler deg sånn?» Spør heller en gang for mye. Hvis det ikke er slik du frykter, kan du si: «Ja ja, det var da enda godt.»

– Man skal være trygg for å ta opp sånt?

– Ja, men det kan man trene på. Stå foran speilet og øv på å bruke ord og formuleringer som gjør det lettere å snakke om kutting og sår. Så går det nok greit.

– Sinne har null effekt

– Mange er møtt nedlatende. Oddveig fikk høre at sykepleieren var skuffet over henne da hun skadet seg?

– Heldigvis har dette bedret seg. Men noen har fordommer, dessverre. De føler at pasientene kaster bort tiden deres. Men å bruke sinne eller irritasjon er det dummeste du gjør. Det har null effekt. Det er gift i en terapeutisk situasjon. Du risikerer at pasienten ikke kommer tilbake.

Kan sprekke

I behandling avtaler man gjerne et mål om at pasienten skal la være å skade seg. Så skjer det likevel. Ikke døm, råder Mehlum:

– Men vær nøktern. Gi ikke masse støtte og varme uten videre, for da kan risikoen øke for at det skjer igjen. Se heller sammen på hva som skjedde. Legg en plan for å hindre nye skader.

– Hvor vanlig er det å skade seg under behandling?

– Det skjer ofte i starten, men stopper vanligvis fort. Så kan man sprekke. Da er det å ta fatt igjen. Det er som å slutte å røyke, det tar gjerne tre-fire forsøk før man klarer det.

– Må de love å slutte?

– Nei, men det er vanlig å inngå avtale om å arbeide hardt for det. Motivasjonen må komme både utenfra og innenfra.

– Selvskading er absolutt smittsomt

– Er selvskading et motefenomen?

– Det er absolutt smittsomt. Å gå i detaljer i et fagblad er ok, men ikke på en skole. I rusforebyggende arbeid viste man i en periode fram alle rusredskaper. Det har man sluttet med.

– Hvor får man ideen om å skade seg fra?

– Noen kommer på det fordi noen i miljøet har gjort det. Det kan være nokså brutalt. Noen kan si: «Har du kjærlighetssorg? Har du prøvd å kutte deg, det hjelper.» En jente hadde et glasskår mens hun satt i skolegården. Hun begynte tilfeldigvis å blø, og merket effekt. Hun fortsatte, fordi det hjalp. Det er utallige varianter.

Eksponeres tidligere for følelsesmessige utfordringer

– Er det stadig flere som selvskader?

– Det vet vi ikke, men det er ganske vanlig blant tenåringer i vår tid. Selvskading har mye til felles med å kaste opp eller å ruse seg for å regulere følelser. Det hjelper umiddelbart. På lang sikt en dårlig idé.

Mehlum tror de unge er mer utsatt enn før.

– De blir tidligere eksponert for følelsesmessige utfordringer. Det gjelder relasjoner, kjærlighet og sex – de debuterer jo himla mye tidligere. Familier kan gå i stykker. Ungdommer dropper ut av skolen. Verden er åpnere med sosiale medier. De unge blir eksponert for interpersonlige forhold som kan kreve mer enn hjernen og psykologien deres er utviklet for.

Lite tilbakefall

– Kan de bli helt friske?

– De kan bli mye bedre av behandling. Kanskje helt friske.

– Hva med fare for tilbakefall?

– Våre studier viser at to år etter behandlingsslutt er det veldig lite av det. Hvordan det er etter ti år, har vi ikke tall på. Men vi har planlagt en slik studie, sier professor Lars Mehlum.

LES OGSÅ: Skadet seg for å lette på trykket

Les også: