Kjernejournal Lar sykepleiere registrere kritisk informasjon

Bildet er et portrett av avdelingsdirektør i Direktoratet for e-helse, Rune Røren
MEST ALLERGIER: Legemiddelallergier, medisinske problemer og implantater er det som i dag hyppigst registreres av kritisk informasjon i nordmenns kjernejournaler, forteller avdelingsdirektør Rune Røren. Ukentlig gjør helsepersonell rundt 8000 oppslag i systemet.

Det er ikke lenger kun behandlende lege som får lov å registrere kritisk informasjon i pasienters kjernejournal.

Nylig ble det åpnet for at sykepleiere på spesialavdelinger kan registrere dialyse-, cellegift- (cytostatika-) og strålebehandling i egne pasienters kjernejournal.

Fra og med september vil de også kunne legge inn informasjon om immunmodulerende behandling og pacemakere.

Til nå har registrering av denne type kritisk informasjon vært forbeholdt leger.

Bedre arbeidsflyt

– Det er første gang jeg hører om dette, og ryggmargsrefleksen min sier det er positivt at vi får muligheten.

Det sier Berit Hofset Larsen, som er kreftsykepleier ved Radiumhospitalet og dessuten tilknyttet Senter for medisinsk etikk som forsker.

– Det kan gi bedre arbeidsflyt på enkelte avdelinger, men jeg er mer skeptisk om det viser seg at det medfører en ansvarsforflytning fra leger til sykepleiere.

Intet pålegg

– Ansvarsfordelingen blir som før, beroliger avdelingsdirektør i Direktoratet for e-helse, Rune Røren.

– Det vil i denne omgangen heller ikke bli innført noe pålegg om at registrering skal finne sted, selv om loven, åpner for dette på sikt.

Røren forteller at hovedgrunnen til endringen, et at det på mange avdelinger vil være mer naturlig om sykepleiere står for slik registrering, da det er gjerne er de som dokumenterer de aktuelle behandlingsformene.

Krever tilrettelegging

Direktoratet anbefaler nå at alle sykehus i landet legger til rette for at sykepleiere på relevante spesialavdelinger kan registrere kritisk informasjon i kjernejournal.

– Det vil si at de får opplæring, går gjennom en godkjenningsprøve og får tildelt PKI-kort, spesifiserer Røren.

Aller helst skulle kreftsykepleier Larsen sett at registreringen kunne automatiseres og overføres fra journalsystemet.

– Generelt synes jeg synes det har vært en positiv og tidsbesparende utvikling i dokumenteringsarbeid, men vi kunne spart mye tid om vi slapp dobbeltføring.

Ingen automatikk

I dag overføres en del pasientinformasjon automatisk til kjernejournalen, men Røren i Direktoratet for e-helse forteller at det i dette tilfellet ikke ville vært mulig.

– Vi har forsøkt å finne en god og sikker kilde til kritisk informasjon, men har ikke lykkes med det. Kvaliteten varierer i ulike journalsystemer, men vi jobber med å strukturere kritisk informasjon for å kunne slippe unødig dobbeltregistrering.

Alle har fått

Kjernejournal er en elektronisk løsning som skal gjøre viktige helseopplysninger om pasienter tilgjengelig for helseinstitusjoner over hele landet.

Opplysningene i journalen hentes fra offentlige registre, legges inn av innbyggeren selv, av behandlende lege og i visse tilfeller altså også av sykepleiere.

Alle nordmenn, som ikke har reservert seg, skal nå ha fått tildelt sin egen kjernejournal.

Les også: