fbpx Flest pasientklager på fallskader i sykehus Hopp til hovedinnhold

Flest pasientklager på fallskader i sykehus

Torhild Svoldal Stæhr
SÅRBAR GRUPPE: – I våre saker er det flest eldre som faller fra seng. Dette er en sårbar gruppe og faktorer som spiller inn er at de kan være ustø, forvirret eller demenssyke, sier Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Foto: NPE

Pasientskader etter fall varierer fra tannskader til hjerneslag og dødsfall, ifølge Norsk pasientskadeerstatning.

Fra 2007 til 2016 har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mottatt 106 klager etter fall fra sykehusseng.

Flest klager fra sykehuspasienter

Ifølge NPE får de inn flest saker fra pasienter som har falt ut av sengen på sykehus. Hele 92 prosent av fallulykkene NPE behandler, har skjedd på sykehus, mens de resterende åtte prosentene har skjedd på sykehjem.

– Hva er grunnen til at så stor andel av saker dere får inn etter fall, kommer fra sykehus?

– Det er vanskelig å gi et klart svar, men de fleste sakene vi får inn er fra sykehus, sier Stæhr.

Hun legger til at tallene kan gi grunn til å stille spørsmål om sykehjemmene er like oppmerksomme på å gi informasjon om NPE, som sykehusene er.

– Pasienter på alle nivå i helsetjenesten skal informeres om sin rett til å søke erstatning når de får en skade som skyldes svikt i behandlingen, sier hun.

36 prosent får erstatning

– Er medholdsprosenten i disse sakene høyere enn andre type saker?

– Medholdsprosenten er 36, mot 33 for pasientskadesakene generelt. Det ligger altså litt over, men det er ikke noen betydelig forskjell, sier Torill Svoldal Stæhr.

Eldre faller mest

– I våre saker er det flest eldre som faller fra seng. Dette er en sårbar gruppe og faktorer som spiller inn er at de kan være ustø, forvirret eller demenssyke. I de sakene som har fått medhold, ser vi at det har vært en svikt i pleien, blant annet ved at man ikke har tatt hensyn til pasientens tilstand.

– Er skadene etter fall alvorlige?

– De kan være det. Skadene varierer fra tannskader til svært alvorlige skader som hjerneslag og dødsfall. De fleste sakene gjelder bruddskader, der noen pasienter får behov for nye operasjoner. Dette kan være ekstra belastende for en gammel person. Da kan et brudd bety en langvarig forverring av pasientens tilstand, både fysisk og mentalt, sier Stæhr.

Tips og råd

– Hva bør sykepleierne sørge for?

– I sakene våre ser vi for eksempel at det ikke har vært sikring på sengen med bruk av sengehest, hjulene på sengen har ikke vært festet og det har vært dårlig vurdering av fallfare. I en del av sakene har det også vært manglende tilsyn av pasienten. Vi ser også at journaldokumentasjonen i sykepleiejournalene noen ganger er mangelfull. Det er viktig å dokumentere den behandlingen og oppfølgingen pasienten har fått. Dette forhindrer ikke fallet i den konkrete saken, men det kan bidra til at man skjønner hvorfor det går galt, så man kan forhindre nye fall hos andre pasienter, sier Stæhr.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.