Albert skal få rør i halsen

Rør i halsen, slange i magen og frisk som en fisk. I Kjersti Riise Skalleruds animasjon tror sykepleieren han beroliger etter alle kunstens regler. Men lille Albert blir bare reddere og reddere når han visualiserer ordene sykepleieren bruker.

Animasjonsfilmen Slapp av - det ække vondt er Kjersti Riise Skalleruds bachelorarbeid i Art Direction ved Westerdals skole i Oslo.

Sykepleier som endret kurs

Skallerud jobbet som sykepleier på barneavdelingen på Rikshospitalet da hun ga etter for den kreative trangen i seg. Først studerte hun fashion marketing i London, før hun for tre år siden begynte på Westerdals. Nå håper hun å livnære seg av å lage animasjon.

Egner seg bra

Men da hun skulle begynne på bachelorarbeidet, ble det naturlig å bruke «den gamle delen» av seg selv.

– Jeg mener animasjon er velegnet til å ufarliggjøre vanskelige ting, sier hun.

– Det er et veldig kontrollert medium. Når jeg setter bilder til ordene jeg bruker, får jeg en trygghet for at jeg om mottaker snakker om de samme tingene.

Kommunisere mer presist

Lille Albert i animasjonsfilmen ligger og hører på sykepleieren som forklarer at han skal få et rør i halsen, og ser for seg en rørkonstruksjon som velter ut over hele sengen. Han har sitt visuelle bilde av «et rør». Sykepleieren har et annet.

– Ved å bli mer bevisste, kan vi kommunisere mer presist, mener Skallerud.

– Selv er jeg ganske dårlig, så filmen er en form for selvkritikk. Men jeg tenker også at det kan ikke bare være meg som gjør disse feilene.

– Jeg håper sykepleiere ser filmen og tenker «dette kjenner jeg meg igjen i», og at det kan bidra til refleksjon på arbeidsplassen om hvordan man kommuniserer. 

Dobbelhet i språk og det visuelle

I arbeidet samlet Skallerud et lite arkiv med historier, både fra seg selv og tidligere kolleger. Som en dansk sykepleier som fortalte et barn at han skulle få ilt (oksygen på dansk) i nesen.

– Det høres jo veldig dramatisk ut, sier Skallerud og smiler litt.

– Hva, skal det brenne i nesen, liksom?

Hun har også grunnet rundt uttrykket «frisk som en fisk».

– Hvor kommer det fra, og hvor frisk er en fisk, undrer hun.

– Jeg sier ikke det er feil å si disse tingene, men jeg sier at vi kanskje bør tenke nærmere over hvordan det vi sier blir oppfattet. I møter mellom små barn og helsepersonell kommer man fra to forskjellige verdener, og da kan man oppleve en dobbelthet både i språk og i det visuelle. Samtidig vil jeg understreke at det som regel går bra. Sykepleieren observerer jo barnet, og tilpasser ord og uttrykk etter barnets reaksjoner. Men det er likevel et lite innspill i diskusjonen om hvordan kommunisere best mulig.