Bok skal vekke minner hos demente

Forfatter Bengt-Ole Nordström står foran en fargerik og mønstrete vegg og ser i kamera,
SAMLET MINNER: Forfatter Bengt-Ole Nordström har skrevet bok med minner fra 1950- og 60-tallet for å vekke minner hos personer med demens.

En ny bok med minner fra 1950- og 60-tallet skal hjelpe demente med å huske. Et nyttig verktøy for ansatte i eldreomsorgen, mener forfatteren.

– Er det noen som husker lukten av når en gummimadrass punkterte, spør Bengt-Ole Nordström til latter og nikk fra de eldre frammøtte på Uranienborghjemmet i Oslo.

Nordström er forfatter av boka Husker du da …? Minner fra 1950- og 60-tallet. Det er en bok med bilder, fakta, historier og tips til musikk- og filmklipp knyttet til perioden.

Boka ble lansert i dag og skal hjelpe personer med demens å vekke assosiasjoner og hente fram minner.

– Målet er å legge opp til hyggelige og gode samtaler knyttet til deres oppvekstår, noe som kan gi en opplevelse av sammenheng, fellesskap og mening, sier Nordström.

– Veldig artig

Målgruppen er hovedsakelig yngre med demens (under 65 år). Flere grupper bestående av yngre med demens har bidratt til boka. 

– Det er veldig artig å kunne mimre. Plutselig kommer man på ting man har glemt, sier Magne Kjexrud som selv har demens. 

Han er en del av Erfaringsgruppa, som er en gruppe for yngre personer med demens i regi av Nasjonalforeningen, Oslo Demensforening. Gruppen er blant dem som har bidratt til boka.

Magne Kjexrud og Kristin Borgen smiler
LER: Magne Kjexrud og Kristin Borgen hadde mye moro da de mimret i arbeidet med boka. De er begge med i Erfaringsgruppa.

– Vi har hatt det så gøy og ledd masse. Blant annet snakket vi mye om gamle musikkhelter, leker og første skoledag, sier Kristin Borg, som leder Erfaringsgruppa sammen med Kjexrud. 

Hjelpemiddel for helsepersonell

Selv om hovedmålgruppa er menneskene med demens, er den også ment som et hjelpemiddel for ansatte i eldreomsorgen og pårørende.

– De yngre vet kanskje ikke så mye om denne tiden selv. Dette gir dem noe å snakke om, sier Nordström.

– Det viktigste er at de ansatte viser levende interesse, fortsetter han.

Han mener også det er et poeng at den demente blir en ressursperson i mimresituasjonen.

– De kan mer enn en ung ansatt. Det er godt for dem. De er vant til å merke at de kommer til kort når de stadig får høre «åå, har du glemt det?». Her kan de mest, sier forfatteren.

Ut til alle sykehjem

Boka blir ved hjelp av Kavlifondet sendt ut til alle sykehjem i Norge, forteller demensveileder Liv Anita Brekke, som har vært prosjektleder. 

– Boka er en brobygger mellom personen med demens og dens egne minner, sier Brekke og fortsetter.

– I tillegg er den en brobygger mellom personen med demens og helsepersonell, sier prosjektlederen, som i likhet med Nordström legger vekt på at det gir dem noe å snakke om.

Boken "Husker du da ...? Minner fra 19050- og 1960-tallet
MINNEBOK: Boken med minner fra 1950- og 60-tallet skal bli sendt ut til alle sykehjem i hele Norge.

Minner og identitet

Nordström jobber som frilanser med musikk og erindring, og er særlig opptatt av hvordan musikk, minner og identitet henger sammen.

– Minner og identitet hører veldig tett sammen. Og gamle minner sitter bedre enn det som skjer i nåtid hos folk med demens. Tanken er å nøste minnetråder slik at de husker hvordan det var å være seg på den tiden. Huske sin egen ungdom. Det er sunt for å fastholde og styrke identiteten, sier Nordström.