Nye fysiske krav til sykepleiere

Langt fra alle sykepleiere er faste gjester ved sitt lokale treningsstudio, og mange sliter med å takle de fysiske påkjenningene yrket kan innebære.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) går derfor inn for nye krav, som skal bidra til en mer sporty og slitesterk yrkesstand.

– Dette er primært et spørsmål om pasientsikkerhet, men også om å sikre stabil bemanning gjennom å forebygge sykefravær og tidlig uførhet, forklarer leder i NSF, Eli Gunhild By.

Testes hvert femte år

NSF tar til orde for at alle vordende sykepleierstudenter må bestå en fysisk test i forkant av Samordna opptak. Praktiserende sykepleiere vil på sin side måtte gjennom en noe enklere test hvert femte år for å få fornyet autorisasjonen.

Forslaget til endring i Rammeplan for sykepleierutdanningen ble levert Kunnskapsdepartementet i dag.

Testene har tatt utgangspunkt i de fysiske opptakskravene som i dag gjelder for Politihøgskolen, og inkluderer krav til blant annet styrke, utholdenhet og presisjon.

– Politihøgskolen har i alle år hatt slike krav for å sikre seg at yrkesutøverne er skikket til oppgavene, men sykepleie kan være minst like fysisk krevende, sier NSF-leder By.

Hun påpeker videre at det stilles helsekrav også innen andre profesjoner. For eksempel har paramedic-studiet fysiske opptaksprøver allerede i dag, og alle som skal jobbe offshore ha helseattest på at de er i normalt god form. 

Entusiastisk studentleder

Leder i NSF Student, Thea Martine Olsen, stiller seg i utgangspunktet svært positiv til forslaget.

– Krav om karakterer i norsk og engelsk er viktig, men det holder ikke bare å ha det i hodet, påpeker hun.

– Litt for mange studenter foretrekker sofa og potetgull fremfor spinning og toppturer etter en lang dag på skolen, sier Olsen.

Selv er hun innehaver at et Sats-medlemskap hun sist benyttet seg av i januar. Hun tror de nye kravene kan være sparket bak hun, og mange av hennes medstudenter, trenger.

– Sykepleiere er veldig opptatt av å få pasienter til å ta grep for å bedre egen helse, men kanskje vi burde gå mer i oss selv først?

Faglig uforsvarlig

NSF-leder By mener at slappe og utrente sykepleiere kan utgjøre en trussel mot faglig forsvarlighet, for eksempel når man skal forhindre fall og håndtere utagerende brukere.

– Trening er helse, og vi er tross alt helsearbeidere. Vi oppfordrer andre til å bevege seg mer, og bør gå foran som gode forbilder.

By viser til at god fysisk form dessuten kan bidra til bedre søvn, noe som kan gjøre sykepleiere mer slitesterke med hensyn til turnus og nattarbeid.

– Våre medlemmer går gjerne flere mil i løpet av en vakt, de har mange tunge løft og en stressende arbeidshverdag.

Bedre kjønnsbalanse

Som en mulig ekstragevinst av tiltaket håper By – som selv er tidligere norgesmester i kulestøt og moderne femkamp – at kravene vil kunne bidra til bedre kjønnsbalansen i yrket.

– Menn har gjerne et sterkere konkurranseinstinkt enn kvinner, og jeg tror en slik test kan oppmuntre flere til å søke seg til yrket, sier hun.

– Siden kravene dessuten er like for begge kjønn, vil det nok også bidra til en naturlig justering av kjønnsfordelingen allerede ved første opptaksrunde.

I form til 2019

Kunnskapsdepartementet vil nå vurdere forslaget fra NSF, og kilder Sykepleien har snakket med innad i departementet, sier mye tyder på at det vil gå gjennom ved neste revidering av Rammeplan for sykepleierutdanning.

Dermed vil kravene kunne tre i kraft tidligst i 2019, da Samordna opptak er satt til 1. april.

– Det burde gi alle sofaslitere brukbar tid til å komme seg i form, poengterer By.