Norske og russiske bilister «like lite rusa»

Et norsk-russisk samarbeidsprosjekt har tatt anonyme spyttprøver fra både norske og russiske bilførere på både norsk og russisk side av grensa i Finnmark. Dette for å teste for stoffer som kan ha innvirkning på bilkjøringen.

– Rusforekomsten blant norske og russiske bilførere skiller seg ikke fra hverandre. Den skiller seg heller ikke fra forekomsten i resten av Norge, sier leder for prosjektet Stig Tore Bogstrand, som i tillegg er sykepleier.

Han understreker at resultatene er foreløpige.

Trafikk over grensa

– Hva er grunnen til at dere har gjennomført prosjektet?

– Grensetrafikken er økende, så det er interessant å se om det påvirker ruskjøringen i området. Det ser det ikke ut som den har gjort.

Prosjektet ble lagt fram på Kirkenes Sykehus i går i forbindelse med undertegnelse av et nytt norsk-russisk helsesamarbeidsprogram. Programmet er en videreføring av et samarbeid som leder tilbake til 1990-tallet.

– Det har vært helsemyndighetene på begge siders felles interesse å få undersøkt problemene rundt ruskjøring, sier Bogstrand.

Nytt helsesamarbeid

Statssekretær Frode Hestnes fra Helse- og omsorgsdepartementet var til stede under signeringen av helseprogrammet.

– Kartleggingen av rus blant bilistene er viktig for å se hvor man bør innrette forebyggende tiltak, sier Hestnes.

– Hvis stoffene som blir påvist skyldes lovlig bruk av legemidler, så er helsepersonell de riktige å øke bevisstheten hos. Mens hvis det er alkohol, er det bilistene eller passasjerene, fortsetter statssekretæren.

Rus og somatikk

Et nytt prosjekt skal bygge videre på resultatene. Det skal se på sammenhengen mellom rus og somatikk, og hvordan forebygge alvorlige bilulykker.

Reduksjon av rusmiddelbruk er bare ett av områdene som er del av helsesamarbeidsprogrammet mellom Norge og Russland, som gjelder fra 2017–2020.

Det innebærer også bekjempelse av infeksjonssykdommer, kriseberedskap, høyteknologisk behandling og samarbeid innen primær- og spesialisthelsetjenesten.