Sykepleieren reddet livet til hjelpepleieren

«Sykepleier Vanja reddet livet til Mohan» var overskriften i Romerikes Blad (RB) i januar.

Det var høsten 2015 at hjelpepleier Mohan Sivaganeshamoorthy ble akutt dårlig på jobb på Lørenskog sykehjem. Han ble tungpustet med press i brystet. Vanja Hagen (54), som er er fagutviklingssykepleier, fikk ham på sykehus. Mohan ble bypassoperert.

RB skriver at Lørenskog sykehjem har sagt nei til hjertestarter, og heller styrket kompetansen for å kunne identifisere tegn på alvorlig sykdom tidlig. Viktigere å bruke livsviktige minutter til å redde liv framfor å lete etter en hjertestarter, er begrunnelsen.

Burde ikke kjøre bil

– Det ble en gladsak? Hva skjedde?

– Jeg fikk høre at kollegaen ble dårlig. Han følte seg ikke i form, forteller Vanja Hagen.

– Du ble tilkalt?

– Ja. Han var blek, jeg så at han ikke burde kjøre bil hjem. Vi fikk lagt ham i en ledig seng, gjorde målinger, ringte lege og tilkalte ambulanse.

Observerte for å identifiserte symptomer

– Hvor hadde du lært hva du skulle se etter?

– Jeg brukte min kompetanse fra opplæringsprogrammet som heter Proact.

– Du visste hva du skulle gjøre?

– Ja, jeg observerte for å identifisere symptomer. Det gjelder å være i forkant før noe kritisk skjer, sier Hagen.

Mange har tegn i forkant av hjertestans

– Så du reddet livet hans?

– Ja, og det er han veldig glad for i dag. Jeg også! Ikke godt å si hva som hadde skjedd hvis han hadde kjørt hjem den dagen. Det er dokumentert at mange med hjertestans har hatt tegn på dette i forkant. Målet er å oppdage symptomer tidlig slik at dødsfall kan forhindres.

– Har du reddet livet til pasienter også?

– Ikke når det gjelder hjertestans. Men kliniske observasjoner har jeg gjort mange ganger.

Hjertestarter eller ikke - en etisk diskusjon

– Hvordan var det å komme i avisen?

– Hyggelig – siden det var et hyggelig utfall. Det satte dessuten i gang faglige diskusjoner.

– Kun 11 av 28 sykehjem på Romerike har hjertestarter, ifølge Romerikes Blad. Hva syns du?

– Den diskusjonen handler mye om etikk. Det er viktig å være i forkant, men noen ønsker ikke å bli gjenopplivet. Vi må tørre å ta de samtalene før noe skjer, mener fagutviklingssykepleieren.

– Gjenta samtalene om gjenopplivning, for ting kan endre seg

– Og det som sies må dokumenteres i journalen?

– Ja. Og fordi ting kan endre seg, må samtalene gjentas. Sykepleierne må lytte til pasient og pårørende, og involvere legen. Det er legens ansvar å skrive i journalsystemet. Når HLR minus er nedfelt i journalen, skal det respekteres.

– Man må slå opp da?

– Det er fort gjort å hente journalen. Man finner det raskt. Noen sier: «Får jeg hjertestans, vil jeg dø med skoene på.» Noen vil ikke ha antibiotika heller, hvis de skulle få en lungebetennelse. Men alt må dokumenteres, påpeker Hagen.

Kan være vanskelig å snakke om gjenopplivning

– Er det vanskelig å ta temaet opp?

– Jeg syns ikke det, jeg har mange års erfaring. Men mange syns nok det. Jeg tror pasientene tenker på det ofte. De venter på det. Men det er ikke noe man gjør i forbifarten når du kommer med frokosten. Du må føle deg fram, gjøre det på riktig tidspunkt.

– Og hvis pasienten er dement?

– Involver de pårørende hvis pasienten ikke er samtykkebevisst. Det gjør man ofte når pasientene er klare også. Å lytte til pårørende er viktig hele veien.

Har kort vei til sykehus

– Ditt sykehjem har valgt å si nei til hjertestarter?

– Ja, det valget har ledelsen tatt. Vi har kort vei til Ahus, og vi har nettopp fått ny legevaktbil på Romerike. Men dette er en diskusjon som vil dukke opp igjen. Da må man ta en ny vurdering. Nå har vi valgt å satse på kompetanseutvikling.

Vanja Hagen har jobbet på Lørenskog sykehjem siden 1999:

– Jeg trives godt, har ingen planer om å slutte.

Kunnskapsbasert praksis

– Ellers noe?

– Det vi snakker om er jo kunnskapsbasert praksis. Det er det vi ønsker å utøve.

– Og Mohan er tilbake i jobb?

– Det er han. Virker i god form, han! sier Vanja Hagen.

Les mer om Lørenskog sykehjem:– Vi ble ikke skjønnmalt på tv