Hjertestarter eller ikke hjertestarter på sykehjem?

Mons Sjöberg, intensivsykepleier
KJAPP TILGANG: Mons Sjöberg, som er seksjonsleder på intensiven, siterer sin mor:«Jeg får inntrykk av at sykepleiere er mer opptatt av å sørge for at mennesker får en verdig død enn av å gi hjertelungeredning.» Selv går han for kjapp tilgang til hjertestarter.

For intensivsykepleier Mons Sjöberg er det enkelt: Hjertestarter redder liv. Derfor må man ha rask tilgang. For sykehjemmet er det ikke så enkelt. 

Da Mons Sjöberg leste historien om sykepleieren som reddet livet til hjelpepleieren på Lørenskog sykehjem, reagerte han.

Sykepleier Vanja sørget for at kollegaen Mohan ikke kjørte hjem fra jobb da han ble dårlig, men i stedet dro i ambulanse. Han ble bypassoperert, og er tilbake i jobb.

Les hva som skjedde da Mohan ble dårlig

Sjöberg, som er seksjonsleder på generell intensiv 2 ved Oslo universitetssykehus, skriver i en e-post til Sykepleien at sykepleieren gjorde en god jobb, men at dette kunne endt mye verre enn det gjorde.

Handler om sekunder

Han er kritisk til at Lørenskog sykehjem har valgt ikke å ha hjertestarter.

– Vi vet jo at hjertestarter redder liv. Det kan være snakk om sekunder. Hvis hjelpepleieren hadde fått hjertestans den gangen, måtte de ha agert annerledes, sier han til Sykepleien.

– Vi kan jo bare spekulere i hvordan det hadde gått med ham dersom han faktisk hadde fått hjertestans og ingen kunne sjokke ut et ventrikkelflimmer.

Mer opptatt av verdig død enn HLR?

I stedet for å skaffe hjertestarter, har sykehjemmet satset på økt kompetanse blant de ansatte.

 «Sykepleier Vanja Hagen brukte kompetanse, ikke hjertestarter, da kollegaen ble blek og tungpustet», står det i artikkelen. Sjøberg synes ordbruken er spesiell.

– Min mor pleier å si: «Jeg får inntrykk av at sykepleiere er mer opptatt av å sørge for at mennesker får en verdig død enn av å gi hjertelungeredning.» Utsagnet hennes passer jo godt her, mener han.

Han minner om at det ikke bare er pasienter som blir dårlige. Også pårørende og ansatte, slik saken viser, kan få hjertestans.

Må ha handlingsberedskap

– Jeg syns sykehjemmet har en spesiell argumentasjon, det er det jeg reagerer på. Kompetanse er jo så mangt. Sykepleiere skal ha handlingsberedskap. Dersom noe får hjertestans, skal man kjappest mulig ha tilgang til hjertestarter – så enkelt er det. I påvente av slik må man komprimere pasienten. Dét er også kompetanse.

– Er det pengene?

Sjöberg lurer på om valget er faglig begrunnet.

– Eller er det økonomisk begrunnet? Det koster jo å kjøpe hjertestarter og det koster å lære opp de ansatte.

– Er det bare fordeler med å ha hjertestarter?

– Vi vet at det redder liv. Man kan ikke gjøre feil; det verste er å la være å gjøre noe. All tidsutsettelse reduserer overlevelse. Tidlig tilgang til hjertestarter ved sjokkbar elektrisk aktivitet øker overlevelsesgraden betydelig, sier Sjöberg.

– Omsorg er ikke nok

– Kan det gi falsk trygghet å ha slikt utstyr på institusjonen?

– Utfordringen er at man må lære å bruke den også. Men sykepleierne skal kunne mer enn å gi kjærlighet og omsorg. De må ha handlingsberedskap, enten det er hjertestans eller en trafikkulykke. Opplæring koster. Men det går ikke an å prioritere vekk at vår rolle er å kunne yte helsehjelp.

Han føyer til:

– Det er kjempefint at de læres opp til å se tegn på hjertesvikt. Men det er bare første del. Man må si a og så b, sier intensivsykepleier Mons Sjöberg.

Har valgt annerledes på sykehjemmet

– Vi har ikke utelukket at vi skal ha hjertestarter. Men vi har valgt å begynne i den andre enden, sier Arnfinn Gisleberg, institusjonsleder på Lørenskog sykehjem.

Det vil si å øke kompetanse og ferdigheter i observasjoner og hjertelungeredning.

– Vi mener at det nå er viktigere å fange opp pasienter som blir dårligere for å forhindre hjertestans, enn å gå til innkjøp av hjertestarter.

Han legger til:

– Det er ikke alltid man lykkes med å gjenopplive etter hjertestans, selv med hjertestarter. Det kan være flere å redde ved å fange opp sykdomsutvikling tidlig. 

Institusjonsleder Arnfinn Gisleberg med pasient på Lørenskog sykehjem.
NYANSER: Institusjonsleder Arnfinn Gisleberg vil ha reflekterte ansatte som vet hva de skal gjøre i kritiske situasjoner. Her er han sammen med en pasient på Lørenskog sykehjem.

Kan være uetisk å gjenopplive

– Siden vi er et sykehjem må vi også vite hvem som skal ha hjertelungeredning, så vi ikke overbehandler en som er mett av dage. Det har med etikk å gjøre, sier Gisleberg.

– Hvis vi skal ha hjertestarter tilgjengelig, må ansatte likevel læres opp og ha gode ferdigheter i basal hjertelungeredning. De må vite hva de skal gjøre, når de skal starte med redningen og hvilke pasienter som skal gjenopplives. Dette har vi tatt tak i.

Sykehjemmet bruker en ny opplæringsmodell for å få bedre observasjonsferdigheter.

– Praktiske ferdigheter i hjertelungeredning er en del av opplæringen.

Handler ikke bare om penger

– Vi sier ikke bastant nei til hjertestarter, men det er også et poeng at vi har kort vei til sykehus, sier Gisleberg.

– Det er ikke det at det blir for dyrt?

– Det ville vært mye billigere å kjøpe en hjertestarter.

– Men opplæring koster også?

– Det er helt riktig, men det er ikke bare et kostnadsspørsmål. Det er en faglig vurdering og vi har jo nettopp prioritert å øke opplæringen av ansatte.

Kort responstid

– Ansatte og pårørende kan også trenge å bli livreddet?

– Ja, det er en del av det, slik historien med Mohan viser. Men vi har kort responstid, ambulansen kommer raskt. Det må settes i gang riktige tiltak, slik som å varsle ambulanse tidlig, og gi gode kompresjoner hvis pasienter får en hjertestans. Så skal vi fortsette å diskutere om vi skal ha hjertestarter.

Vil ha dyktige ansatte

Gisleberg påpeker at om en pasient står på HLR minus, betyr ikke det at man ikke skal gjøre livreddende tiltak om denne pasienten får en kjøttbit i halsen.

– Vi vil ha dyktige ansatte som reflekterer og er i stand til å handle. Foreløpig uten hjertestanser. Nå er vi mer opptatt av å forbedre kompetanse og utstyret vi trenger for å gjøre gode observasjoner. Vi diskuterer hvilken type utstyr sykehjemmet skal ha med vår nye overlege, forteller Gisleberg.

Får ikke alltid effekt av hjertestarteren

Han poengterer dessuten at hvis ingen har satt i gang hjertelungeredning, er det vanskeligere å få effekt av hjertestarteren.

– Det er mange sykehjem i området som ikke har hjertestarter, ifølge Romerikes Blad?

– Sykehjemstjenesten i Skedsmo har samme tilnærming som oss. Vi hadde ikke drøftet dette, men likevel tenkte vi likt, sier institusjonsleder Arnfinn Gisleberg.

Les også: